Nyhetsbrev 3/2015

Nyhetsbrevet har saker om fagforeningsknusing - the Norwagian way, kommunereform, motmakt mot kommersiell velferd, planer mot profitt på velferdstjenester, klima, velferdskonferanser og ny medarbeider i For velferdsstaten.

INNHOLD:

  1. Fagforeningsknusing – the Norwegian way
  2. Svaret er kommunesammenslåing. Hva var spørsmålet?
  3. FO: Motmakt mot kommersiell velferd
  4. Norlandia og Aleris på nye oppkjøpsraid i barnehage og sykehus
  5. Lag kommunal plan mot profitt på velferdstjenester
  6. Klima: Broen til framtiden
  7. Regionale velferdskonferanser – invitasjonsbrev fra forbunda
  8. Ny medarbeider

 

1. FAGFORENINGSKNUSING – THE NORWEGIAN WAY

Pilotstreiken i Norwegian er over, men konflikten som utløste streiken, er ikke lagt død. Snarere tvert imot framstår konflikttemaet nå som en stor utfordring for hele fagbevegelsen. Det dreier seg nemlig om helt grunnleggende prinsipper i norsk arbeidsliv: Skal en arbeidsgiver kunne organisere seg bort fra arbeidsgiveransvaret gjennom det vi kan kalle strategisk selskapsstrukturering?

Konflikten i Norwegian må ses i lys av den generelle utviklingen vi ellers opplever i arbeidslivet – med angrep på lov- og avtaleverk, undergraving av partsforhold, amerikanisering av organisasjons- og ledelsesformer og mer aggressive arbeidsgivere som åpenbart er i ferd med å trekke seg fra klassekompromissets konsensus-orienterte politikk – og dermed fra den norske/nordiske modellen. Dette dreier seg med andre ord ikke lenger bare om en konflikt mellom en pilotforening og en fagforeningsfiendtlig Bjørn Kjos. Når arbeidsgiverne ser at det lar seg gjøre å organisere seg bort fra arbeidsgiveransvaret i Norwegian, vil nok lysten til å ta i bruk denne modellen melde seg hos flere. Hvem blir neste? Les Asbjørn Wahls analyse av Norwegian-konflikten og dens konsekvenser for det norske arbeidslivet her.

 

2. SVARET ER KOMMUNESAMMENSLÅING. HVA VAR SPØRSMÅLET?

Kommunereformen handler ikke om bare om fordelingen av tjenester, men om forutsetningene for lokaldemokrati og folkestyre. Da er det også viktig å ta på alvor de problemene mange kommuner har. Debatten om kommunestruktur må derfor baseres på reelle beskrivelser av de problemene som kommunene har, slik at vi kan finne de gode løsningene. Dette er samtidig det aller største problemet med å presse fram en storstilt kommunesammenslåingsreform – for hva er problemet som skal løses?

Regjeringa er klar. De ønsker en omfattende kommunereform, der malen offisielt er å få til minimum 15 000 innbyggere i hver kommune. Men hvilke problemer løses ved at kommunegrensene flyttes? Fra fylkesmennene, partier, byråkrater og andre pådrivere for sammenslåinger gis det inntrykk av at Stortinget har bestemt at kommunene skal slås i sammen. Forvirra lokalpolitikere igangsetter utredninger med spørsmålsstillingen: Hvem vi skal slå oss sammen med? Da dreier debatten seg umiddelbart om en er for eller imot kommunesammenslåinger, ikke om hvilke oppgaver kommunen skal løse og hvordan dette gjøres best mulig. Vi bør forstå mest mulig om årsaken til problemene, for å foreslå gode løsninger, enten det gjelder å flytte kommunegrenser eller noe helt annet. Les Svenn Arne Lies analyse av kommunereformdebatten her.

 

3. FO: MOTMAKT MOT KOMMERSIELL VELFERD

Fellesorganisasjonen (FO) holdt kongress 18.–22. mars. Der startet de et arbeid for å «utøve motmakt mot kommersialisering av velferdstjenester» som leder Mimmi Kvisvik sa på FO-kongressens åpningsdag. Tankesmia Manifest har, på oppdrag fra FO, utarbeidet pamfletten «På anbud – konkurranseutsetting og kommersialisering av velferdstjenester for utsatte grupper». Pamfletten tar for seg hvordan velferdstjenester er blitt et lukrativt satsingsområde for investorer spesielt innen barnevern. Firmaer dannes, sluker andre eller blir selv slukt. Store pengesummer akkumuleres hos enkeltpersoner. For mer om pamfletten og den politiske debatten på FOs kongress, se her.

 

4. NORLANDIA OG ALERIS PÅ NYE OPPKJØPSRAID I BARNEHAGE OG SYKEHUS

Det vakte oppsikt i Bergen da eiendomsinvestor Tore Andersen i 2011 fikk overta de 23 barnehagene i den tidligere Stiftelsen Husmødrenes barnehager. Under navnet Kidsa startet investoren sine innsparingstiltak, på tross av lovnader om at ingenting skulle endres som følge av eierskiftet. Det ble kuttet i vikarbruk, bemanningen ble redusert, arealet skulle utnyttes til det maksimale og toåringer ble flyttet til storbarnsavdeling slik at nye barn kunne bli tatt inn på småbarnsavdelingene. For velferdsstaten omtalte saken som et kommersielt barnehagekupp. Men i mars 2015 kom en ny beskjed: Kidsa-barnehagene skal nok en gang få nye eiere. Denne gangen er det eierne bak Norlandia-konsernet, som allerede er store innen både eldreomsorg og barnehager, som kjøper.

– Jeg tror det blir færre barnehageaktører i Norge. Vi hadde valget mellom å vokse og å selge. Vi valgte det siste, men er glade for at barnehagene våre skal videreføres av en profesjonell aktør med økonomiske muskler og langsiktige perspektiver, sier Andersen, som kun uttaler seg til media i form av pressemeldinger. Hverken kjøper eller selger vil kommentere prisen. Vi får derfor ikke vite hva eiendomsinvestor Tore Andresen tjente på sine 4 år som barnehageeier.

Også innen helsevesenet har det skjedd et interessant oppkjøp i den siste tiden. I slutten av februar meldte Norges største kommersielle helsekonsern Aleris at de vil kjøpe sin største konkurrent Teres Medical Group. Disse to selskapene er per i dag de eneste som driver private sykehus i alle helseregioner. Det betyr at Norge vil ha en kommersiell helsemonopolist når regjeringen åpner for fritt behandlingsvalg. På grunn av den dominerende stillingen som Aleris vil få, må imidlertid oppkjøpet godkjennes av Konkurransetilsynet.

 

5. LAG KOMMUNAL PLAN MOT PROFITT PÅ VELFERDSTJENESTER

Privatisering og profitt på velferdstjenester er et hett tema, og det er et faktum at det er kommunene som privatiserer og konkurranseutsetter mest. Det betyr også at lokalpolitikere kan ta tilbake kontrollen over velferdstjenestene – dersom de ønsker det. Rekommunalisering av anbudsutsatte velferdstjenester er ikke vanskelig. Det er heller ikke i strid med EØS-avtalen, og det kan gi bedre tjenester og større trygghet for kommunens innbyggere. Det er to måter å gjennomføre dette på: For det første ved å avslutte kontrakter ved utløp. For det andre ved å følge de private aktørene, som har kontrakter med kommunen, mye tettere. Alvorlige kontraktsbrudd, og lovbrudd, kan gi grunnlag for å avslutte kontraktene. Helene Bank, som tidligere har skrevet heftet Ta tjenestene tilbake, har laget en enkel veileder som viser hvordan dette kan gjøres. Se veileder her.

 

6. KLIMA: BROEN TIL FRAMTIDEN

Fredag 13. mars møttes godt over 500 mennesker til klimakonferansen «Broen til framtiden» i Folkets hus i Oslo, mens om lag like mange fulgte konferansen per video-streaming. Bak arrangementet sto den brede klimaalliansen som nå er i ferd med å vokse fram her i landet – med krav om kutt i utslipp av drivhusgasser her hjemme og at vi må ta de omstillingene som er nødvendige for å redde menneskeheten fra en mulig klimakatastrofe. De ønsker å bygge en klimaløsning nedenfra. På konferansen ble det overlevert over 10.000 underskrifter til regjeringspartiene – bak kravet «Brems norsk oljeutvinning – 100.000 klimajobber nå!». I alliansen finner vi en rekke fagorganisasjoner, miljøorganisasjoner, kirka og en god del andre. Årets konferanse var den andre i rekken. Den første ble arrangert for ett år siden, med omkring 300 deltakere.

Generalsekretæren i verdens fagbevegelse, Sharan Burrow, var en av innlederne. I en sterk appell til konferansen oppfordret hun til å bygge brede allianser og mobilisere fram mot klimatoppmøtet i Paris i desember. – Der må vi få på plass en ambisiøs og bindende avtale, var hennes klare beskjed. Om vi ikke starter klimakampen i dag, står morgendagens jobber i fare, uttalte hun i et intervju med Fri fagbevegelse. I 2050 kan vi ikke leve av fossilt brennstoff. For å nå dette målet, kreves en massiv omlegging i industrisektoren, påpekte hun. Den internasjonale faglige samorganisasjonen (IFS) har under hennes ledelse engasjert seg sterkt i klimakampen.

Flere av medlemsorganisasjonene i For velferdsstaten er med i klimaalliansen, som Fagforbundet, Norsk Tjenestemannslag og LO i Oslo. Fagforbundets leder, Mette Nord, åpnet konferansen, der biskop Ingeborg Midttømme i Møre bispedømme og lederen av Greenpeace International, Kumi Naidoo, også var blant bidragsyterne. For velferdsstaten støtter dette initiativet, ut fra forståelsen av at det kreves omfattende samfunnsendringer for å motvirke klimakrisa. Dermed reiser spørsmålet seg om hvilket samfunn vi vil ha. Slik blir klima- og velferdsutviklingen koplet sammen. Klimakampen må med andre ord gå hånd i hånd med den sosiale kampen – og «Broen til framtiden» kan bli en viktig aktør i den kampen.

 

7. REGIONALE VELFERDSKONFERANSER

I år er det opp til våre medlemsorganisasjoner om det blir velferdskonferanse. Vi satser nemlig på regionale konferanser, men med vekt på at det er de lokale og regionale organisasjonsleddene i våre medlemsorganisasjoner som tar initiativet (gjerne i samarbeid også med ikke-medlemmer). Ledelsen i Fagforbundet, Utdanningsforbundet, NTL og FO har nå sammen gått ut med et brev til sine lokale organisasjonsledd, der de oppfordrer til samarbeid om slike konferanser – på tvers av både fylkes- og organisasjonsgrenser. Konferansene bør avholdes i perioden mars-juni, og innholdet kan i stor grad koples opp mot kommune- og fylkestingsvalget i høst. Hensikten er ikke å drive valgkamp på vegne av noen bestemte partier, men å fokusere på de sakene vi synes er viktigst i dette valget. I brevet som er gått ut fra forbundene, antydes det en rekke aktuelle temaer, men arrangørene lokalt/regionalt må selv velge hvilke de vil prioritere. For velferdsstatens sekretariat vil tilby støtte til arrangørene, både når det gjelder utvikling av program, om ønskelig, og bidrag med innledninger – ved egne krefter eller andre i våre nettverk. Les brevet fra forbundene her, og ta initiativet til regional velferdskonferanse i ditt/deres område.

 

8. NY MEDARBEIDER

1. mars begynte Svenn Arne Lie i ny stilling i For velferdsstaten. Lie (f.1980) er utdanna statsviter og har de senere åra jobba som landbruksforsker ved Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), journalist i Klassekampen og rådgiver i Samfunnsøkonomisk Enhet og Strategisk Stab i Fagforbundet. Han har hatt spesielt fokus på offentlig forvaltning, organisering og økonomistyring, samt new public management-reformer i staten. Han er i tillegg opptatt av jordbrukspolitikk og er medforfatter av boka «En nasjon av kjøtthuer – ni myter og en løgn om norsk landbrukspolitikk». Vi ønsker Svenn Arne velkommen, og mange av våre medlemmer og kontakter vil nok snart møte både ham og produkter av hans arbeid (blant annet gjennom en kronikk i dette nyhetsbrevet).

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


smartedit