Nyhetsbrev 2/2015

Nyhetsbrevet i februar har saker om kommunekampanje mot svekking av Arbeidsmiljøloven, seks ting du bør vite om TISA/TTIP, endringer i barnehageloven og IKS-loven, produktivitetskommisjonen m.m.

INNHOLD:

  1. Kommunekampanje mot svekking av Arbeidsmiljøloven
  2. Seks ting du bør vite om TISA/TTIP
  3. Endringer av Barnehageloven: Faglighet og tilsyn med privat profitt?
  4. Lovendring vil øke prisen på kommunale tjenester
  5. Produktivitetskommisjonen: Forutsigbar hyllest til markedet
  6. Debatt: Byråkratens rolle i raushetens tyranni
  7. Debatt: Helsesviket – Brev fra helsevesenet
  8. Kommentar: Helseforetak er uegna
  9. Kommentar: Ernas karneval
  10. Trondheimsresolusjonen 2015

 

1. KOMMUNEKAMPANJE MOT SVEKKING AV ARBEIDSMILJØLOVEN

"Vindafjord vil som arbeidsgiver følge §14-9 i arbeidsmiljøloven, uavhengig om Stortinget vedtar en utvidet adgang til midlertidige ansettelser i en ny arbeidsmiljølov." Dette er et av eksemplene på kommunalt folkevett som brer om seg etter at Regjeringen har varslet en svært omfattende svekking av arbeidsmiljøloven. Over hele landet tas nå forslag som dette opp til debatt og votering i kommuner og fylkeskommuner. Blant fylkeskommunene har hittil Troms og Sør-Trøndelag gjort slike vedtak.

I et brev med begrunnelse og forslag til vedtak tok partiet Rødt i desember 2014 initiativ overfor en rekke kommuner. Tanken er at man lokalt skal avstå fra å bruke fleksibiliteten som det nye lovforslaget åpner opp for. Kortversjonen av forslaget er: Regjeringen vil utvide adgangen til midlertidige ansettelser i arbeidsmiljøloven. Selv om Stortinget vedtar dette, vil kommunen/fylkeskommunen ikke benytte seg av denne adgangen. Som arbeidsgiver vil vi følge ordlyden i paragraf 14-9 i nåværende arbeidsmiljølov.

Brevet er også sendt til opposisjonspartiene på Stortinget og de faglige hovedsammenslutningene. En rekke kommuner har allerede vedtatt å følge dagens arbeidsmiljølov. I tillegg til de kommuner og fylkeskommuner som står på dette kartet, har også Vindafjord, Ringerike, Lillehammer og to bydeler i Oslo kommet til (pr. 27. februar). Det er ulike forslagsstillere blant partiene i kommunene, men flertallet utgjøres i hovedsak av dagens opposisjonspartier på Stortinget, KrF, Rødt og eventuelle bygdelister. I Odda og i Troms fylkeskommune stemte også en representant hver fra henholdsvis Høyre og Venstre for forslaget. I Nordland fylkeskommune stemte Arbeiderpartiet imot forslaget. Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre har derimot anbefalt tiltaket. LO-leder Gerd Kristiansen har også uttrykt sin støtte til slike vedtak. Saken er blant annet dekket av LO-Media og NRK P2 (Nyhetsmorgen 12.2.2015, innslag 25), samtidig som det har vært stor interesse i mange lokalaviser etter hvert som saken er blitt tatt opp i ulike kommunestyrer. På denne måten føres altså den politiske kampen om arbeidslivet inn på nye arenaer, en utvikling som uten tvil vil bli avgjørende for den generelle politiske utviklingen framover. For velferdsstaten oppfordrer derfor til å følge opp dette initiativet i kommuner og fylker landet over.

 

2. SEKS TING DU BØR VITE OM TISA/TTIP

Den politiske debatten om de to frihandelsavtalene, Tjenesteavtalen (TISA), som nå forhandles mellom 51 land, og handels- og investeringsavtalen mellom EU og USA (TTIP), har etter hvert tatt seg opp. Målet for begge avtalene er å lage globale standarder på vegne av oss alle og på vegne av framtida. De mål som stormaktene og storselskapene har satt seg, vil måtte medføre drastiske inngrep i demokratiske strukturer og rettigheter for oss og for framtidige generasjoner. Dersom avtalene blir virkeliggjort, vil de bidra til å sikre storselskapenes rettigheter enda sterkere enn eksisterende avtaler (som EØS og Verdens Handelsorganisasjon - WTO). For velferdsstaten har laget en kort oversikt over hvilke rettigheter dette dreier seg om.

 

3. ENDRINGER AV BARNEHAGELOVEN: FAGLIGHET OG TILSYN MED PRIVAT PROFITT?

Regjeringen avsluttet i januar høringen om endringer av barnehageloven, og saken er nå til behandling i regjeringen. Forslaget som regjeringen la fram, var ikke en helhetlig gjennomgang av barnehageloven slik flere har etterspurt, men den inneholdt to substansielle endringsforslag. 1) Åpning for direkte tilsyn med barnehagene fra Fylkesmannen. 2) Det faglige ansvaret for metodevalg legges til barnehageeier.

Det fremkommer klart i høringsnotatet at formålet med å la Fylkesmannen kunne føre tilsyn med barnehagene er å sikre at kommunene gir private barnehager de tilskuddene de har krav på. Høringsnotatet berører derimot ikke problemstillingen med unndragelse av offentlige tilskudd til privat profitt (greit å vite hvem regjeringen regulerer på vegne av.) Profitt er ikke ulovlig i private barnehager i dag, slik det er i private skoler, men profitten er i prinsippet noe regulert. Tilsyn med kommersielle selskapers bruk av offentlige tilskudd er ressurskrevende og forutsetter god kompetanse innen moderne næringsvirksomhet – blant annet med strategisk selskapsstrukturering og internhandel mellom selskaper. Utdanningsdirektoratets spesialtrente tilsynsavdeling brukte eksempelvis fem årsverk på tilsynet av de sju Akademiet-skolene. De største barnehagekjedene i Norge har mellom 50 og 150 barnehager. Det er helt urealistisk at en enkelt kommune skal kunne føre tilsyn med et slikt selskap. Dette påpekte For velferdsstaten ved forrige endring av barnehageloven og debatten om profittforbud.

Derfor mener For velferdsstaten at dersom man skal åpne for tilsyn i «særlige tilfeller», bør dette også gjelde de private barnehagenes bruk av offentlige tilskudd i henhold til Barnehagelovens §14a. Et slikt tilsyn bør utføres av Utdanningsdirektoratets tilsynsavdeling, som gjennom tilsyn med Privatskolelovens §6-3 har spesialkompetanse og erfaring med slike saker.    

Den endringen av Barnehageloven som omhandler hvem som skal ha ansvaret for metodevalgene i barnehagen, er også kontroversiell. Flere kritiske røster har påpekt at dette ansvaret bør ligge hos de pedagogisk ansvarlige, ikke hos barnehageeier. I følge pedagogikkforskerne Vigdis Foss og Solveig Østrem betyr endringsforslaget «i realiteten at barnehagen fratas metodefriheten, og at profesjonen vingeklippes». Les deres innlegg her.

 

4. LOVENDRING VIL ØKE PRISEN PÅ KOMMUNALE TJENESTER

Flere hundre interkommunale selskaper (IKS) må endre organisasjonsform, refinansiere lån og bli mer lik ordinære aksjeselskaper hvis regjeringen får det som den vil. Regjeringens endringsforslag til Lov om interkommunale selskap, medfører at alle interkommunale selskaper, inkludert de som har ansvar for kommunale kjernetjenester som vann, renovasjon, barnevern og andre ikke-økonomiske aktiviteter, må organiseres med begrenset ansvar for styret, blant annet med den konsekvens at de også kan gå konkurs. Dette vil medføre at lån blir dyrere, byråkratiet i kommunene øker og kommunal kapital må bindes opp i selskapene. Alt dette vil føre til økte kostnader for kommunenes innbyggere og lokale næringsliv, som Kommunal rapport skrev 29.1.2015.  Høringsrunden er nå avsluttet og saken er til ny behandling i regjeringen. Se Helene Bank sin oppsummering etter høringsrunden.

 

5. PRODUKTIVITETSKOMMISJONEN: FORUTSIGBAR HYLLEST TIL MARKEDET

Produktivitetskommisjonens første rapport, som ble overlevert regjeringa den 10. februar, har allerede skapt mye debatt. Med bakgrunn i erfaringene fra den tilsvarende danske kommisjonen, og ut fra den norske kommisjonens sammensetning og mandat, må det sies at rapportens innhold var svært forutsigbart. Konklusjonene er slik mange av oss forventet; mer marked, mer konkurranse, mer avregulering er det som skal til for å øke produktiviteten, hevdes det. Sånn sett kan vi vel si at regjeringen har fått som bestilt. Rapporten inneholder mye nyttig statistikk, og flere steder i den ordrike rapporten (den er på omkring 550 sider) tas det noen forbehold og reises det noen spørsmål når det gjelder selve produktivitetsbegrepet og hvordan produktivitet måles. Når det kommer til konklusjonene, ser vi imidlertid lite til disse forbeholdene. Særlig gjelder dette produktivitetsutviklingen i offentlig sektor, som i virkelighetens verden er et svært komplisert område.

Kostnader per produsert enhet er et mål på produktivitet. I produksjonen av vaskemaskiner er det et nyttig mål, der produksjonskostnadene kan reduseres gjennom f.eks. ny teknologi. Da øker produktiviteten. Innen en rekke offentlige tjenester blir dette helt meningsløst, dersom man ikke samtidig har et mål for eller krav til kvaliteten på tjenestene. Eksempelvis kan en kommune redusere kostnadene i eldreomsorgen gjennom å redusere antall hjelpe- og/eller sykepleiere. Da øker denne kommunens produktivitet innen eldreomsorgen, men resultatet kan bli omsorgssvikt. Når kommisjonen over en lav sko anbefaler å bruke såkalte «beste praksis»-analyser i det offentlige, står vi med andre ord overfor et stort problem. I kommune-Norge i dag betyr det å sammenligne Kostra-tall. Det betyr at man sammenligner kostnadene ved ulike offentlige tjenester mellom kommuner i forhold til rent kvantitative mål (f.eks. antall sykehjemspasienter). Den kommune som har de laveste kostnadene per omsorgsenhet blir da framstilt som et ideal som de andre skal strekke seg etter. Når kvalitet ikke inngår i regnestykket, kan det dermed, i ekstremtilfeller, bli en kamp om å bli like «flink» som den kommunen som har mest omsorgssvikt. Dette blir i så fall «billigste praksis» heller enn «beste praksis». Nesten alle skjønner at dette er galskap, men denne galskapen videreføres altså nær ukritisk på professoralt nivå i Produktivitetskommisjonens rapport.

Det er en rekke andre kritiske sider ved rapporten. Hallvard Bakke har skrevet en god kommentar i Klassekampen. Det samme har Ida Søraunet Wangberg og Lars Gunnesdal fra Manifest Analyse i en kronikk i Dagbladet. Asbjørn Wahl skrev i fjor en artikkel om den danske produktivitetskommisjonens arbeid. I tillegg har Linn Herning tidligere skrevet en nyttig artikkel om de meningsløse «beste praksis»-analysene.

 

6. DEBATT: BYRÅKRATENS ROLLE I RAUSHETENS TYRRANI

Siden han skrev kronikken Hvorfor ting tar tid i 2012, har Eivind Tesaker, avdelingsdirektør i Kulturdepartementet, vært en uredd deltaker i debatten om byråkratens rolle og konsekvensene av New Public Management i staten. Nå er han ute med boka Departementet – opptegnelser fra et byråkratkontor. Der diskuterer han blant annet konsekvensene av såkalt «verdibasert ledelse», der staten og byråkratens samfunnsmål som demokrati, rettssikkerhet, faglighet og effektivitet blir erstattet med interne mål for raushet, kvalitet, engasjement og åpenhet. Disse verdiene danner så utgangspunkt for mål- og resultatstyringen i departementet. I kronikken Raushetens tyrrani (Klassekampen 14.02.2015), som baserer seg på andre kapittel av boka, avslutter Tesaker slik:

«Jeg tror åpen meningsbrytning er nødvendig i et samfunn og i et departement. For sterk vektlegging av raushet kan lett gi for mye taushet. Etter at raushet ble en ny verdi i Kulturdepartementet, svarer 40 prosent av de ansatte at de er helt eller delvis uenige i at de kan ta opp kritiske spørsmål på jobben. Jeg tror det nye raushetsidealet har gjort rommet for intern meningsbrytning mindre. Men kanskje er jeg litt for kritisk, og litt for lite raus, åpen og entusiastisk til å jobbe i Kulturdepartementet? Kanskje har jeg litt for høye tanker om «meningsbrytning og om å gjennom uenighet komme fram til robuste tolkninger av virkeligheten », som Eva Grinde skrev i Dagens Næringsliv. Imidlertid er jeg faktisk ganske begeistret for og entusiastisk til verdiene demokrati, rettssikkerhet, faglighet og effektivitet. Det er derfor jeg skriver denne boka.» Kapittel 2 av boka kan leses her.

 

7. DEBATT: HELSESVIKET – BREV FRA HELSEVESENET

I boken Helsesviket, redigert av journalist, eks-kreftpasient og helsedebattant Lise Askvik, snakker 17 ansatte og tidligere ansatte i norsk helsevesen rett fra leveren om arbeidsforholdene de jobber og har jobbet under i en årrekke. De forteller om følelsene de selv sitter igjen med. Avmakt. Sinne. Frustrasjon. Oppgitthet. Men også kampvilje. En av skribentene, sykepleier Linda Susanne Krüger, skriver i lanseringskronikken Et råttent og ødeleggende system: «Vi har et system som forpester hverdagen med sine innstendige krav om effektivisering, rasjonalisering, dokumentasjon og målstyring. New Public Management er det andre verste som har skjedd helsevesenet vårt de siste 13–14 årene. Det aller verste er ledere som er lojale til et pill råttent system, og politikere som ikke evner å dra hodet opp av sanden og virkelig gjøre en forskjell fordi de ikke kan tenke lenger enn den neste mandatperioden og er redd de enten ikke blir gjenvalgt eller kommer seg ut av opposisjon fordi de har måttet ta noen beslutninger som faktisk kan få konsekvenser.» Krüger er også intervjuet om dette i Rogalands Avis. For velferdsstaten anbefaler boka på det varmeste til alle som ønsker et innblikk i hverdagen til ansatte i dagens helsesystem der de skvises mellom styringssystem og samfunnsoppdrag. At boka også inkluderer et par bidrag fra kommersielle aktører, forstår vi imidlertid ikke helt. De har jo sine egne interesser å forfølge, og flere private aktører og mer marked vil jo bare føre utviklingen mot mer priskonkurranse, flere overflatiske kvalitetsmålinger og mer byråkrati. Problemene i det offentlige helsevesenet må løses innen det offentlige helsevesenet, og ikke gjennom privatisering og kommersialisering.

 

8. KOMMENTAR: HELSEFORETAK ER UEGNA

Høringa i Stortinget om sjukehusstriden i Møre og Romsdal avslørte i alle fall en ting: Sjukehus bør ikke være helseforetak. Etableringen av helseforetak brøt fundamentalt med tradisjonen for demokratisk forvaltning av, og politisk kontroll med, sjukehustilbudet i landet. Det ligger i kortene at denne organisasjonsformen, der man går langt i å imitere lønnsomhetsfokuset i forretningslivet, produserer andre avgjørelser og prioriteringer enn det et folkestyrt sjukehusvesen ville gjort, skriver forfatteren Svenn Arne Lie. Les hans kommentar her.

 

9. KOMMENTAR: ERNAS KARNEVAL

«Statsminister Solberg leder et parti som er konservativt i navnet. Men i praksis ligner det nå mer på en neoliberalistisk bevegelse. (…) Man trenger ikke være sosialist for å være kritisk til dette. Også konservative har tradisjonelt vært skeptiske til utopiske ideologier som neoliberalismen. Thatcher mente som kjent at det ikke finnes noe samfunn, bare individer og familier. Da er vi enten private eller kunder, og aldri borgere i et fellesskap. Tanken er ikke konservativ. Den er bare uhyggelig.» Les hele kommentaren av Morten Strøksnes her.

 

10. TRONDHEIMSRESOLUSJONEN 2015

Den etter hvert tradisjonelle Trondheimskonferansen, i regi av LO i Trondheim, samlet også i år vel 600 faglige aktivister (det er det maksimale antall lokalene kan ta) i månedsskiftet januar-februar. Situasjonen i Europa, kampen for kortere arbeidstid og høstens kommunevalg var blant hovedsakene, denne gangen også med LO-leder Gerd Kristiansen som en av innlederne. En omfattende hovedresolusjon, Trondheimsresolusjonen 2015, oppsummerer den faglige situasjonen og reiser det som deltakerne anser som de viktigste kampsakene i det kommende året.

 

----------------------------------------------------------------------

----------------------------------------------------------------------

 

Med hilsen

For velferdsstaten

Kolstadgata 1

0652 Oslo

Hjemmeside: http://www.velferdsstaten.no

 

Asbjørn Wahl, daglig leder

E-post: asbjorn.wahl(at)velferdsstaten.no

Mobil: 91611312

 

Linn Herning, rådgiver og nestleder

E-post: linn.herning(at)velferdsstaten.no

Mobil: 93082714

 

Helene Bank, spesialrådgiver

E-post: helene.bank(at)velferdsstaten.no

Mobil: 92667518

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


smartedit