Nyhetsbrev 1/2015

Årets første nyhetsbrev har saker om regionale velferdkonferanser, hva nå etter streiken, salg av landet, forslag til ny friskolelov, jernbanereform m.m.

INNHOLD:

  1. Regionale velferdskonferanser
  2. Klassekompromiss i oppløsning, politisk streik – og veien videre
  3. Skal vi bli dem som solgte landet?
  4. Dette mener aktørene om regjeringens nye friskolelov
  5. Jernbanereformen: Som man spør får man svar
  6. Vi gratulerer Sandefjord-lærerne med Zola-prisen
  7. Politisk pub
  8. Manifest årskonferanse

 

1. REGIONALE VELFERDSKONFERANSER

For velferdsstaten har gjennom det meste av sin historie arrangert store, årlige velferdskonferanser. I år bryter vi litt med dette mønsteret – ved at vi satser på regionale velferdskonferanser. Disse planlegger vi å gjennomføre i vårmånedene, fra mars til juni i år. Innholdet i konferansene vil i stor grad koples opp mot kommune- og fylkestingsvalget den 14. september. Hvor det blir arrangert slike konferanser, vil avhenge av initiativer fra våre medlemsorganisasjoner og støttespillere omkring i landet. Vi oppfordrer i så måte til lokale/regionale initiativ og omfattende samarbeid på tvers av både fylkes- og organisasjonsgrenser.

Meningen er at det er de lokale/regionale avdelinger av organisasjonene som er ansvarlige for organiseringen av konferansene, mens vi i For velferdsstatens sekretariat tilbyr støtte i form av å sette opp program, der det er ønskelig, og bidrar med innledninger – både ved egne krefter, men og ved bruk av andre i våre nettverk. Vår hensikt er ikke å drive valgkamp på vegne av noen bestemte partier, men å fokusere på de sakene som er viktigst i dette valget – gjennom skolering og debatter, men også ved å utfordre representanter fra de politiske partiene. Les mer om hvilke temaer vi anbefaler i vårt notat, og sett i gang med lokale/regionale initiativ!

 

2. KLASSEKOMPROMISS I OPPLØSNING, POLITISK STREIK – OG VEIEN VIDERE

Den blåblå regjeringa har innledet en ny fase i den faglig-politiske situasjonen i Norge. Trepartssamarbeidet, eller det vi kaller den norske eller nordiske modellen, fungerer ikke, hevder alle de store fagorganisasjonene her i landet. Arbeidsgiverorganisasjonene heier på regjeringa og virker strålende fornøyd med at det såkalte klassekompromisset er i oppløsning (nettopp fordi mange av dem er i ferd med å trekke seg ut av det), og at arbeidsgiverne får økt makt i arbeidslivet. Arbeidsgivernes styringsrett skal styrkes, heter det nå, noe som også var et hovedtema i lærernes streik mot KS i fjor. Mye tyder derfor på at konfliktnivået er på vei opp i norsk arbeidsliv – drevet fram av en stadig mer fagforeningsfiendtlig politikk fra den blåblå regjeringas side, mer aggressive arbeidsgivere og utvikling av et regelverk i EU/EØS som ytterligere svekker fagbevegelsen og det organiserte arbeidsliv.

Regjeringas angrep på Arbeidsmiljøloven er et sterkt uttrykk for denne negative utviklinga. Dette har utløst både forbannelse og kampvilje i en samlet fagbevegelse, som den 28. januar gikk til politisk generalstreik og massemobilisering i gatene for å vise sin motstand mot denne politikken. Daglig leder i For velferdsstaten, Asbjørn Wahl, har, sammen med representanter for to av våre medlemsorganisasjoner, forhandlingsleder Jan Olav Andersen i El&IT-forbundet og leder Roy Pedersen i LO i Oslo, skrevet to kronikker i Klassekampen – der situasjonen analyseres og tiltak foreslås. Kronikkene kan dere lese her og her.

 

3. SKAL VI BLI DEM SOM SOLGTE LANDET?

Regjeringa er ambisiøs i sin strategi for å forandre Norge. De kaller det «maktspredning», «frihet» og «mangfold», men nå begynner befolkingen å se realitetene bak retorikken: Nedsalg i statlig eierskap, utsalg av naturressurser og privatisering av helse, skole og velferd. Regjeringas politikk betyr overføring av makt, ressurser, kontroll og eierskap fra fellesskapet til selskaper og enkeltpersoner. De gir mer frihet til private eiere til å tjene penger på fellesskapets bekostning og øker mangfoldet av kommersielle selskaper.

Januar har gitt håp om at den norske folkesjela i ferd med å våkne – i alle fall på facebook. Kronikkene Vi som solgte landet og Vi som solgte havet av kommentator og forfatter Morten Strøksnes har gått sin seiersgang, og reklamemannen Ingebrigt Steen Jensen har startet underskriftskampanjen Nei til salg av Norge og facebook-gruppe med samme navn. Sistnevnte fikk 25.000 «likes» på under ei uke. Samtidig har liknende aksjoner som Folkebevegelsen MOT privatisering av Statskog sin facebookgruppe 53.000 «likes», Kystaksjonen har 10.500 «likes», Kystopprøret – Gjenreis Kystnorge har 6.000 likes og Vårt flytog er ikke til salgs har 7.000 «likes».

Denne spontane og massive motstanden i befolkningen har til nå i det minste utsatt prosessen. Etter at regjeringa hadde forhandlet med støttepartiene KrF og Venstre, ble det den 27. januar klart at salget av Statskog, Flytoget og Kongsberg Gruppen er midlertidig stanset. Sakene skal utredes og ses i en videre sammenheng før regjeringa eventuelt får noen fullmakt til å selge. Det ble imidlertid enighet mellom regjeringa og støttepartiene om allerede nå å gi fullmakt til å selge ut deler av statens aksjer i Telenor. Regjeringas eierskapsmelding debatteres i Stortinget 5. februar.

For de som liker mer grundige analyser av regjeringas politikk på dette området enn det facebook kan by på, anbefaler vi For velferdsstatens analyse av regjeringserklæringen: Utsalg og nedslag: Slik skal landet bygges ned og forskjellene opp.

 

4. DETTE MENER AKTØRENE OM REGJERINGENS NYE FRISKOLELOV

Regjeringens forslag til ny lov om private skoler, eller Friskoleloven, som de ønsker å kalle den, har nå vært på høring, og høringssvarene ligger på Kunnskapsdepartementets hjemmeside. Aktørene kan inndeles i flere grupper: Småkommuner, små private skoler og deres foreldreutvalg som har ulike holdninger til elevtall; fylkeskommuner som har ansvar for nok og rett tilbud av videregående opplæring; organisasjoner for ikke-kommersielle skoler som ønsker økte bevilginger; ansattes organisasjoner med et bredt engasjement; elevorganisasjon og foreldreutvalg for grunnskolen som vil ha utvikling i offentlig skole og sikre at alle ressursene går til formålet; og ikke minst – de kommersielle aktørene som vil ha sikker avkastning på sine investeringer.

I vår gjennomgang her legger vi vekt på to typer uttalelse: For det første de som vurderer nødvendigheten av ny lov om private/frittstående skoler særlig i forhold til økt innslag av private skoler som får offentlig støtte. For det andre spørsmålet om skole som kommersiell satsning.

Mange av høringsinstansene understreker den offentlige skolens sentrale rolle i det norske utdanningssystemet. Mange gir også uttrykk for at det ikke er behov for en ny privatskolelov, at ikke en gang fleksibiliteten som finnes i dagens lovverk er utnyttet fullt ut i forhold til å skape utvikling og større mangfold i den offentlige skolen. De kommersielle aktørene uttrykker, ikke overraskende, sine ønsker om å kunne drive kommersielt, også med ulike kommersielle sideaktiviteter. Dagens ikke-kommersielle skoler trekker snarere fram problemet med å få dagens bevilgninger til å strekke til. Øvrige høringsinstanser understreker behov for et strengt lovverk og økt tilsyn for å hindre at noen omgår forbudet mot å ta ut profitt. Les Helene Banks oppsummering.

 

5. JERNBANEREFORM: SOM MAN SPØR FÅR MAN SVAR

For velferdsstaten har ved flere anledninger påpekt hvordan kunnskapsgrunnlaget i viktige politiske avgjørelser manipuleres gjennom bruk av konsulenter med snevre mandater, slik det for eksempel ble gjort da det borgerlige byrådet i Oslo skulle privatisere barnehagene. Nå tar regjeringa denne strategien ett skritt videre gjennom å legge politiske føringer på høringer og innspill. I kronikken Som man spør får man svar, beskriver lokfører og styremedlem i Norsk Lokomotivmannsforbund, Grethe Thorsen, hvordan regjeringa i sitt arbeid for «økt konkurranse» på jernbanen fikk akkurat de svarene de ønsket seg gjennom å stille svært snevre spørsmål: «Samferdselsdepartementet inviterte i april ulike aktører til å komme med innspill på jernbanens framtidige organisering. SD ønsket synspunkter på følgende tema: Mer konkurranse om persontransport på tog, mer godstransport på jernbanen og et bedre marked for drift og vedlikehold av jernbanen. Det er verdt å merke seg at SD ikke har stilt åpne spørsmål om hvordan jernbanen kan organiseres best mulig i framtida. De har spesifikt bedt om innspill på hvordan jernbanen best mulig kan tilrettelegges for konkurranse. Og som man spør får man svar...».

 

6. VI GRATULERER SANDEFJORDLÆRERNE MED PRISEN FOR SIVILT MOT

Zola-prisen, som deles ut hvert år til personer som åpent og uredd har avdekket eller motarbeidet forhold som truer menneskeverd, demokrati og rettssikkerhet i Norge, gikk i 2015 til Sandefjord-lærerne Marius Andersen og Joakim Bjerkely Volden. De fikk prisen for «gjennom flere år å ha motarbeidet innføring av urimelig detaljerte evalueringsskjemaer i barneskolen i Sandefjord kommune.» Vi gratulerer! Og anbefaler å lese juryens begrunnelse og prismottakernes takketale på www.zola-prisen.no eller facebookgruppen Zola-prisen. Et lite utdrag av takketalen:

«Året som har gått har vært et rart, turbulent og kontrastfylt år. For to anonyme lærere som liker jobben sin, som elsker å undervise og som er veldig glad i å være sammen med elevene ble rampelyset denne saken førte med seg, en stor utfordring. (…) Vi vil ikke kategorisere elevene, sette dem i bås, nivådele dem, stykke opp kompetansen i kun målbare ferdigheter, eller endre vår undervisning for å leve opp til en prestasjonsorientert skole. Når vi ble presset til å jobbe på en måte som vi var grunnleggende uenig i og som gikk imot de verdiene vi selv har, fikk vi vondt i magen. Kampen for å beskytte elevenes selvverd og å fronte formålsparagrafens og egne verdier ble en stor utfordring.»

Det stadig voksende testregimet i skolen var nylig også tema for et seminar i regi av Utdanningsforbundet, da lederen av verdens største fagforening for lærere, Lily Eskelsen García i USAs National Education Association (NEA), besøkte forbundet. En omfattende rapport kan leses på deres hjemmesider.

 

7. POLITISK PUB: NEI TIL SALG AV OSLO!

For velferdsstaten, Manifest Analyse, De Facto og LO i Oslo inviterer til ny politisk pub på Kulturhuset i Oslo torsdag 12. februar. Kveldens tema er «Nei til salg av Oslo».

De offentlige velferdstilbudene i Oslo kuttes. Ved hvert budsjett settes det av mindre penger til barnehager og sykehjem. Heller enn å drives av kommunen, vil Høyre-byrådet at nye barnehager skal drives av kommersielle selskaper. Skoler og sykehjem skal bygges gjennom såkalt offentlig-privat samarbeid (OPS). Det er både dyrt og byråkratisk. En rekke organisasjoner har laget aksjonen «Nei til salg av Oslo». Sammen ønsker de et styrket og solid offentlig velferdstilbud, heller enn konkurranseutsetting og privatisering. Hva er risikoen ved av at flere kommunale velferdsoppgaver tas over av private? Hvilke konsekvenser frykter de for hverdagen til barna, de gamle, de syke og de ansatte? Innledere er Linn Herning (For velferdsstaten), Kjersti Engen Marsdal (Foreldreaksjonen Nei til salg av barnehagene), samt en representant fra Norsk Sykepleierforbund i Oslo. Se facebook-invitasjon for mer informasjon.

Neste politisk pub deretter blir torsdag 12.mars. Merk av datoen. Temaet er lokal klimakamp. Se facebook-invitasjon.

 

8. MANIFEST ÅRSKONFERANSE

Manifest analyse inviterer på sin årskonferanse den 3. mars til Folkets produktivitetskommisjon. «Norge har blitt en verdensledende økonomi på grunn av fellesløsningene innen arbeid og velferd. Norske arbeidstakere er blant verdens mest produktive på grunn av høyt kunnskapsnivå, bruk av ledende teknologi og gode arbeidsvilkår. Men hvordan sikrer vi produktiviteten i fremtiden?» Programmet er spekket med spennende innledninger og gode debatter. Les mer om konferansen her, eller gå direkte til program eller påmelding.

 

----------------------------------------------------------------------

---------------------------------------------------------------------

 

Med hilsen

For velferdsstaten

Kolstadgata 1

0652 Oslo

Hjemmeside: http://www.velferdsstaten.no

 

Asbjørn Wahl, daglig leder

E-post: asbjorn.wahl(at)velferdsstaten.no

Mobil: 91611312

 

Linn Herning, rådgiver og nestleder

E-post: linn.herning(at)velferdsstaten.no

Mobil: 93082714

 

Helene Bank, spesialrådgiver

E-post: helene.bank(at)velferdsstaten.no

Mobil: 92667518

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


smartedit