Nyhetsbrev 10/2014

I årets siste nyhetsbrev skriver vi om regjeringens forslag til ny friskolelov, styring og maktforskyvning i utdanningssektoren, klimatoppmøte, barnevernsprofitt, TISA-konferanse m.m.

INNHOLD:

  1. Regjeringens forslag til ny friskolelov
  2. Styring og maktforskyvning i utdanningssektoren
  3. Nytt klimatoppmøte – på tide å mobilisere nedenfra!
  4. 550 millioner i privat barnevernsprofitt i 2013
  5. Dagskonferanse: Kritisk blikk på TISA
  6. Innlegg: Flaum og handlingsrom for offentlege innkjøp
  7. Helsetjenesteaksjonen: Plass nok til alle! Helse er ikke industri!
  8. Politisk pub i Oslo: Kampen om arbeidslivet

 

1. REGJERINGENS FORSLAG TIL NY FRISKOLELOV

Den blåblå regjeringen har lagt fram forslag til ny friskolelov, som endrer både navn og innhold fra dagens privatskolelov. Endringene er begrunnet i et ønske om økt mangfold av private skoler og økt innovasjon. I dag godkjennes private skoler i all hovedsak kun dersom de representerer alternativ pedagogikk eller livssyn. Nå ønsker regjeringen å utvide dette til også å gjelde yrkesskoler generelt, samt en nyskapning de kaller profilskoler.

Dagens privatskolelov har langt på vei klart å hindre en kommersialisering av skolen. Det er kombinasjonen av krav om alternativt formål og et forbud mot å ta ut verdier fra skoledriften eller fra nærstående selskaper, som har bidratt til det. Under den korte perioden med Kristin Clemets liberaliserte friskolelov (2003-2005) var det imidlertid enkelte kommersielle eiere som etablerte nye skoler. Erfaringene med disse har vist at på tross av forbudet mot å ta ut verdier av driften, så fører kommersielt eierskap til kommersielle skoler (se For velferdsstatens notat).

Regjeringen skriver at den ønsker å opprettholde forbudet mot å ta utbytte fra skoledrift. Spørsmålet er likevel om den nye Friskoleloven kan sikre fellesskolen mot at det utvikles en stor, kommersiell skolesektor. Med bakgrunn i erfaringer fra vårt eget land, samt fra Sverige og Danmark, har For velferdsstaten gått gjennom høringsnotatet med sikte på å vurdere om det er samsvar mellom regjeringens påståtte mål og de virkemidlene som foreslås. Konklusjonen er at Regjeringens forslag til lovendringer vil resultere i samme type frislipp og kommersialisering som i 2003. Oppsummeringen til Helene Bank finnes her.

 

2. STYRING OG MAKTFORSKYVNING I UTDANNINGSSEKTOREN

I et nytt temanotat (nr. 6/2014: Styring og maktforskyvning i utdanningssektoren – om profesjonens handlingsrom og kollektive innflytelse) setter Utdanningsforbundet fokus på nye trender innen organisasjon og ledelse i skolen, hvordan dette bidrar til maktforskyvning, samt hvordan denne i sin tur påvirker lærerprofesjonen – både individuelt og kollektivt. Notatet tar utgangspunkt i den overordnete målsettingen for skolen, der likeverdig utdanning, behov for demokratisk kontroll, samt kvalitet i utdanningen utgjør fundamentet. Konklusjonen i notatet er entydig: De mange enkeltstående endringer som har skjedd med og i skolen de siste årene, har ført til en systematisk maktforskyvning – fra profesjonsutøvere til utdanningsmyndigheter, fra arbeidstakere til arbeidsgivere og fra folkevalgte politikere og fagfolk til ulike private interesser.

Utviklingen innen skolen koples i notatet også opp til årets lærerstreik, som avdekket en dyp tillitskrise innen utdanningssektoren, nettopp knyttet til mange av de utviklingstrekk som beskrives i notatet. Sentralt sto arbeidsgivernes (KS’) krav om økt styringsrett, samt lærernes opplevelse av mistillit til deres profesjonelle yrkesutøvelse. I denne sammenhengen er det imidlertid viktig å konstatere at det var lærerne som under streiken fikk økt folkelig oppslutning om sin kamp, ikke minst gjennom sine argumenter knyttet til skolens brede samfunnsmandat og lærernes profesjonelle rolle i utøvelsen av dette mandatet. Dette krever nemlig en profesjonell autonomi som ikke lar seg forene med stadig mer detaljstyring ovenfra, økende fokus på kvantitative mål heller enn kvalitative og tiltakende standardisering av lærernes yrkesutøvelse.

I notatet får vi en omfattende gjennomgang av aktuelle trender innen organisasjon og ledelse – ikke bare i utdanningssektoren, men i store deler av den offentlige sektoren. Velkjente temaer som New Public Management, mål- og resultatstyring, privatisering og konkurranseutsetting, Lean production, HR (Human Resources) og såkalt hard HR (inkludert målstyring på individnivå), bruk av prestasjonslønn, karakter-inflasjon i kommersielle skoler, bruk av eksterne konsulentselskaper med begrenset pedagogisk kompetanse, økende standardisering og testing blir alle vurdert ut fra skolens samfunnsmandat og lærerprofesjonens mulighet til å utøve dette. Ikke uventet konkluderes med at disse utviklingstrekkene har bidratt til den markante maktforskyvningen som har skjedd i skolen.

Notatet skisserer også alternativer til dagens styringspraksis. Det faller ned på målstyring som hovedmetode, men vel og merke en helt annen enn den mål- og resultatstyringsmodell som framelskes i det offentlige i dag. Alternativet er en modell der detaljert, kvantitativ måling erstattes av brede, kvalitative mål, og som utvider heller enn innskrenker lærerprofesjonens handlingsrom. Likeverdig utdanning, demokratisk kontroll og profesjonsfaglig innflytelse løftes fram som de grunnleggende pilarene en slik organisasjons- og ledelsesmodell må bygge på. Resultatet vil bli mindre byråkrati, redusert behov for kostbare kontrollordninger og økt produktivitet i det offentlige, konstateres det. Notatet går ikke inn på de underliggende økonomiske og politiske interesser som driver fram den kampen som for tida raser over store deler av verden om så vel form som innhold innen utdanningssektoren. Det ligger nok likevel en innebygd liten antydning på slutten av notatet, der det konkluderes med at en alternativ styringspraksis i offentlig sektor må kjempes fram «i brede allianser i og utenfor fagbevegelsen». Les notatet her.

 

3. NYTT KLIMATOPPMØTE – PÅ TIDE Å MOBILISERE NEDENFRA!

I disse dager starter det 20. årlige klimatoppmøtet i Lima i Peru (derav COP20). På tross av stadig klarere dokumentasjon av at klimaendringene er i gang, at de er menneskeskapte og at effektene kan bli katastrofale, har forhandlingene stått i stampe i flere år. I Warszawa for ett år siden tok man til og med et skritt tilbake – da land som Japan og Australia gikk bort fra tidligere målsettinger om reduserte utslipp av klimagasser.

Forventningene til årets toppmøte er svært beskjedne. Først på COP21 i Paris neste år har man som mål å komme fram til en ny, bindende avtale om utslippsreduksjoner. Alt tyder imidlertid på at det trengs en massiv mobilisering nedenfra for at det skal kunne skje. Noen av de største og mektigste multinasjonale selskaper (innen olje, gass og kull) stritter imot, og de fleste regjeringer har en klar tendens til å slå ring om sine egne selskaper (slik Statoils interesser i stor grad definerer norske regjeringers klimapolitikk).

Skal vi redde menneskeheten fra klimakatastrofen, trengs det omfattende samfunnsmessige endringer. Det dreier seg om hvilket samfunn vi vil ha, hvordan omfattende omstillinger skal skje, og hvordan fordeler og ulemper skal fordeles. Velferdspolitikk og klimapolitikk er med andre ord tett sammenvevd, og klimakampen må derfor forenes med den sosiale kampen. Fagbevegelsens rolle blir helt avgjørende. På et møte i New York under FNs klimatoppmøte nylig, lanserte Asbjørn Wahl «Ti punkter til en faglig klimastrategi», som dere kan lese her.

Her i landet er arbeidet godt i gang med å bygge brede allianser for en annen klimapolitikk. I februar i år sto fagbevegelse, miljøorganisasjoner, kirka og andre bak en stor og vellykket klimakonferanse («Broen til framtiden»), og for tida planlegges en enda større konferanse av samme slag den 13. mars neste år (noter datoen nå). Som oppspill til denne konferansen er det satt i gang en underskriftsaksjon: «Brems norsk oljeutvinning – 100.000 klimajobber nå!». Målet er å samle 100.000 underskrifter, som skal overleveres regjeringa på nevnte konferanse neste år. Skriv under på Broen til framtidens hjemmeside – og ta ut underskriftslister for å samle underskrifter her!

 

4. 550 MILLIONER I PRIVAT BARNEVERNSPROFITT i 2013

- Alt fra fond i London til den styrtrike Wallenberg-familien i Sverige har skjønt at det er penger å tjene på norsk barnevern. Store utenlandske konsern har de siste årene inntatt Norge. Dette skrev Aftenposten nylig under tittelen Barnevern er Big business. Avisa har laget en oversikt over de sju største kommersielle barnevernselskapene og regnet ut at de til sammen hadde et overskudd på 550 millioner kroner i 2013.

De store overskuddene i de kommersielle velferdskonsernene slås med ujevne mellomrom opp i media og fagblader. Innen barnevernet skrev eksempelvis Vårt land artikkelen Barnevern kaster av seg på børs for et år siden, og i 2010 vant Fagbladet Fontene en journalistpris for en artikkelserie om private aktører i velferdstjenestene.

For velferdsstaten laget i 2010 en ressursside om konkurranseutsetting og kommersielle selskaper i barnevernet, og vi ga vår klare støtte til daværende Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken da han i 2011 tok kampen mot NHO om retten til å offentlige og ideelle barnevernsaktører.  For velferdsstaten har ved flere anledninger tatt til orde for et non-profittprinsipp i velferden. Dette er nødvendig for å hindre en stadig større overføring av offentlige velferdskroner til private lommer.

 

5. DAGSKONFERANSE: KRITISK BLIKK PÅ TISA

Internasjonal fagbevegelse er kritisk til at handel med tjenester, herunder offentlige tjenester, skal liberaliseres ytterligere. TISA (Trade in Services Agreement), som nå blir forhandlet fram med Norge som en av de 23 partene, innebærer en trussel mot offentlige tjenester. Fagforbundet ønsker å rette et kritisk blikk på TISA-avtalen og diskutere hva fagbevegelse og frivillige organisasjoner kan gjøre for å møte utfordringene. I den anledning inviterer Fagforbundet til dagskonferanse om TISA torsdag 18. desember 2014 kl, 0900-1600 i Keysersgate 15, Oslo.

Invitasjonen går først og fremst til organisasjoner, men er åpen for flere dersom det er plass.  Det er maksimalt 100 plasser på konferansen.  Påmeldte vil få tilbakemelding om det plass/ikke plass. Program og påmelding her.

 

6. INNLEGG: FLAUM OG HANDLINGSROM FOR OFFENTLEGE INNKJØP

«Voss og andre flaumramma kommunar står framfor store innkjøp og investeringar.  Flaumens herjingar, og gjenoppbygging som tolar hyppigare ”500-årsflaumar”, krev både raske, og meir langsiktige innkjøp og investeringar.»  For velferdsstatens Helene Bank, som nylig var på debattmøte i flomramma Voss, mener kommunene bør gjøre innkjøp slik at skattepengene sirkulerer ekstra i lokalsamfunnet. I dette innlegget i avisa Hordaland skriver hun om hvordan kommuner kan bruke handlingsrommet som finnes for lokale innkjøp og dermed utfordre angsten for feilsteg knyttet til anskaffelsesregelverk i Norge og EU.

 

7. HELSETJENESTEAKSJONEN: PLASS NOK TIL ALLE! HELSE ER IKKE INDUSTRI!

"Det har oppstått en myte om at jo færre senger et sykehus har, desto mer effektivt er det. Dette fører til brutal pasientbehandling og bryter med helsevesenets grunnleggende verdier.»

I november aksjonerte Helsetjenesteaksjonen i seks norske byer under parolen «Plass nok til alle». Helsetjenesteaksjonen mener at troen på “det sengeløse sykehus” er et symptom på et helsevesen på ville veier der helse presses inn i drifts- og effektivitetsmodeller fra industrien. På markeringen i Oslo ble det overbragt et brev, en sykehusseng og et faktaark til helseminister Bent Høie (representert ved statssekretær Anne-Grethe Erlandsen). For informasjon om de andre markeringene, bilder og aksjonssang, se her.

 

8. POLITISK PUB I OSLO: KAMPEN OM ARBEIDSLIVET

For velferdsstaten, Manifest Analyse, De Facto og LO i Oslo inviterer til ny politisk pub på Kulturhuset i Oslo, torsdag 15. januar 2015, kl.18-20. Tema denne gangen er ”Kampen om arbeidslivet.  Arbeidsmiljøloven endres – Hva gjør vi?”

Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) varsler store endringer i arbeidsmiljøloven i vinter. Eriksson har all støtte han trenger i Stortinget fra FrP, Høyre og Venstre for å gjennomføre disse. Hva gjør fagbevegelsen i møte med disse forverringene? Og hva skal være fagbevegelsens strategi framover?

Roy Pedersen, leder av LO i Oslo, innleder. Tillitsvalgte fra ulike sektorer kommer og deler sine erfaringer og bekymringer. Blant andre Steffen Olsen, klubbleder ved Caverion Oslo, EL&IT Forbundet og Natalia Zubillaga, nestleder i NTL Universitetet i Oslo.

 

----------------------------------------------------------------------

---------------------------------------------------------------------

 

Med hilsen

For velferdsstaten

Kolstadgata 1

0652 Oslo

Hjemmeside: http://www.velferdsstaten.no

 

Asbjørn Wahl, daglig leder

E-post: asbjorn.wahl(at)velferdsstaten.no

Mobil: 91611312

 

Linn Herning, rådgiver og nestleder

E-post: linn.herning(at)velferdsstaten.no

Mobil: 93082714

 

Helene Bank, spesialrådgiver

E-post: helene.bank(at)velferdsstaten.no

Mobil: 92667518

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


smartedit