Nyhetsbrev 7/2014

Dette nyhetsbrevet har saker om Velferdskonferansen, Helsetjenesteaksjonen som støtter lærerstreiken, handelsavtaler som vil gi oss evig høyrepolitikk, barnehageprivatisering, svensk valgkamp mot kommersielle selskap m.m.

INNHOLD:

  1. Velferdskonferansen 2014 – nå samles motkreftene!
  2. Helsetjenesteaksjonen med støtte til lærerstreiken
  3. Høyrepolitikk for all framtid?
  4. Kostnadspress, privatisering og pensjonskamp i barnehagene
  5. Sverige: Valgkamp mot «Vinst i välfärden»
  6. Fagforbundet ut mot KS-rapport om konkurranse
  7. Innlegg: Konsulentenes rolle
  8. Kronikk: Vikarbruk er en fare for pasientsikkerheten
  9. Politisk pub i Oslo

 

1. VELFERDSKONFERANSEN 2014 – NÅ SAMLES MOTKREFTENE!

Velferdskonferansen 2014 blir en viktig møteplass for alle som ønsker å styrke alliansene for velferdsstaten, for levedyktige lokalsamfunn, for sterke fellesskapsløsninger i offentlig sektor og for et anstendig arbeidsliv.

På konferansen samles representanter for fagbevegelsen, landbruket, Helsetjenesteaksjonen, Kystaksjonen, Lokalsamfunnsforeningen, samt sterke stemmer som Marius Andersen (opprørslæreren fra Sandefjord) og Silje Kjosbakken (Bryggesjauerfrua). Programmet er nesten komplett og finnes her.

Den blåblå regjeringa svekker arbeidsmiljøloven og setter fart mot løsarbeidersamfunnet. De styrker det offentlige mistillitsregimet, og legger opp til en storstilt sentralisering av makt, mennesker og ressurser. Politikken kan alltid snus, men noen må gjøre det! Meld deg på Velferdskonferansen 2014 her, og la deg inspirere av noen som har tatt opp kampen.

 

2. HELSETJENESTEAKSJONEN MED STØTTE TIL LÆRERSTREIKEN

Helsetjenesteaksjonen la nylig ut følgende støtteerklæring til lærerstreiken på sin hjemmeside:

«Foreldre overlater tillitsfullt sine barn til lærere. De stoler på dem. I en tillitsstilling som læreryrket må også arbeidsgiver kunne stole på sine ansatte. Det gjør de ikke ved å kreve detaljrapportering og 7,5 timers daglig, synlig tilstedeværelse. Disse kravene viser med all tydelighet en arbeidsgiver med sterkt behov for å kontrollere sine ansatte.

Dagens offentlige sektor styres av New Public Management, et system tuftet på målstyring og enorme mengder rapportering. Dette systemet stjeler tid fra offentlige instansers tjenestemottakere. Systemets iboende mistillit rammer også ansatte innen politi og helse, der det er i ferd med å bygge seg opp en tilsvarende frustrasjon som den lærerne nå synliggjør.

Vi er flere som kan komme til å måtte gå til tilsvarende, alvorlige arbeidskonflikter mot våre detaljstyrende og urimelig rapporteringskrevende arbeidsgivere med mindre vi blir vist den tilliten vi behøver for å utføre våre fag på best mulig måte. Vi er tilliten verdig. Vi er sikre på at lærerne er tilliten verdig.»

 

3. HØYREPOLITIKK FOR ALL FRAMTID?

50 land forhandler for tida i all hemmelighet om en ny internasjonal handelsavtale for tjenester. Avtalen vil gi kommersielle selskaper mer makt, føre til privatisering av offentlige tjenester, samt utgjøre et hinder for lovgivning innen miljø og arbeidsmiljø, samt mot sosial dumping. Slik vil avtalen kunne låse Norge og andre land til høyrepolitikk for all framtid. 

Forhandlingene foregår utenfor rammen av Verdens handelsorganisasjon (WTO), men målet er likevel et globalt avtaleverk som gir utenlandske selskaper langt flere rettigheter enn det WTOs nåværende avtale om tjenestehandel (GATS) gir. For eksempel legges det opp til at stater kan dømmes erstatningspliktige overfor selskaper og land som taper penger på nye lovreguleringer.

TISA-avtalen forhandles også under langt strengere hemmelighold enn det vi tidligere har sett innen internasjonal markedsretting. Hemmeligholdet gjelder imidlertid kun for den offentlige opinionen. Selskapene og deres lobbyorganisasjoner har full tilgang til forhandlerne og til innspill på avtaletekster. Vi andre er avhengige av lekkasjer, og vi kan nok en gang takke Wikileaks for at vi har fått innsyn i noe av det våre politiske ledere driver med bak vår rygg. Les Helene Banks oppsummering, samt omfattende oversikt over ytterligere dokumenter.

 

4. KOSTNADSPRESS, PRIVATISERING OG PENSJONSKAMP I BARNEHAGENE

Rådmannen i Halden foreslår å privatisere alle kommunale barnehager med unntak av en, skriver Halden Arbeiderblad 13.08.2014. Begrunnelsen er rent økonomisk og kommer altså fra administrasjonen. De regner med å spare rundt 7 millioner kr på dette tiltaket.

Forslaget er et konkret utslag av finansieringssystemet for barnehager, der private barnehager får sine tilskudd beregnet ut ifra kostnadene ved å drive kommunens barnehager. For velferdsstaten har tidligere advart mot at dette vil gi kommuner med høye barnehageutgifter insentiver til å fullprivatisere barnehagesektoren, ettersom kommuner uten egne barnehager skal gi tilskudd til private barnehager etter en nasjonal gjennomsnittssats. Men ”Halden-modellen” kan faktisk gi enda større innsparinger. Ved å bygge en ny og stor kommunal barnehage, som er billig i drift, og selge resten av de kommunale barnehagene, vil kommunen først få ned sine utgifter pr. barn i egen barnehage, og dernest, som resultat av dette, får de også ned tilskuddene til de private barnehagene.

En annen løsning for kommuner som vil spare på barnehagebudsjettet, er ”Oslo-modellen” med konkurranseutsetting av barnehager. Oslo mener at de konkurranseutsatte barnehagene bør regnes som kommunale barnehager fordi kommunen fortsatt eier bygningene. Når de konkurranseutsatte barnehagene regnes som kommunale, blir de med i grunnlaget for beregning av tilskudd til de private barnehagene. Slik presses tilskuddene enda lengre ned.

Finansieringssystemet for barnehager gir altså kommunene økonomiske insentiver både til privatisering, konkurranseutsetting og til drastiske kostnadskutt i kommunale barnehager. Samtidig ser vi at de private barnehageaktørene prøver å kvitte seg med de gode ytelsespensjonene som ansatte i barnehager har. Private barnehagers landsforbund (PBL) har i forhandlinger med Fagforbundet og Utdanningsforbundet nå krevd å gå over fra ytelsesbaserte til innskuddsbaserte pensjoner. Dette førte til brudd i forhandlingene.

Norlandia-barnehagene har derimot tatt pensjonssaken i egne hender og byttet arbeidsgiverorganisasjon fra PBL til Spekter. Resultatet av denne tariffhoppingen er at 40 ansatte hver kan miste inntil 1 million i pensjon. Samtidig skriver Nord24.no at Nordlandia Preschools AS (morselskapet til Norlandiabarnehagene AS) tok ut 70 millioner kroner i utbytte i 2013, noe som plasserer dem på utbyttetoppen i Nord-Norge sammen med energiselskap og lakseoppdrettere.

Økt kostnadspress og mer privatisering av barnehager betyr økt press på de ansattes pensjoner, på bemanning og på kvalitet i barnehagene, men fortsatt tar altså de kommersielle barnehageselskapene ut millioner i utbytte og privat fortjeneste. Er det virkelig slik vi vil ha det? At barna blir kommunal salderingspost og kommersielle utbytte-maskiner?

 

5. SVERIGE: VALGKAMP MOT «VINST I VÄLFÄRDEN»

I Sverige, der det er riksdagsvalg 14. september, er debatten om kommersielle selskap og profittuttak i velferden, «Vinst i välfärden», et av valgkampens viktigste spørsmål. Sverige har på de fleste områder gått lengre enn Norge i å privatisere og kommersialisere velferdstjenestene (unntaket er barnehager), og konsekvensene er i ferd med å vise seg. For velferdsstaten har omtalt den svenske debatten tidligere, men valgkampen og kampanjer som 90 prosent vill ha samhällsvinst og Välfärd utan vinst har bidratt til å sette problemstillingen enda høyere på den svenske politiske agendaen.

Vänsterpartiet sier at Velferden ikke er til salgs og lover å stoppe den private profitten, mens sosialdemokratenes leder, Stefan Löfven, nylig uttalte at Gullrushet er over for de kommersielle selskapene. For velferdsstaten venter i spenning på hva en eventuelt ny svensk regjering kan komme med av tiltak på dette området, og håper at norske politikere kan la seg inspirere til å ta opp kampen også her i landet. 

 

6. FAGFORBUNDET UT MOT KS-RAPPORT OM KONKURRANSE

I vinter lanserte KS rapporten "Kostnader, besparelser og effektivisering av konkurranse" med påstander om at kommunene kunne spare 1,7 milliarder på økt konkurranse. Fagforbundet mener at KS ikke har grunnlag for påstandene, og slakter KS’ og NHOs bruk av rapporten i et eget notat.

Rapporten var bestilt av KS og utført av konsulentfirmaene Rambøll og Inventura. Kommunal Rapport, NHO Service og KS tok utgangspunkt i denne rapporten da de i vinter fremmet påstanden om at kommunene kunne spare 1,7 milliarder på mer og bedre konkurranse. Fagforbundet ser tre hovedproblemer med KS og NHO Service sin bruk av denne rapporten:

1.Innsparingstallet 1,7 milliarder handler ikke om økt konkurranseutsetting av tjenester og kan derfor ikke brukes som et argument for det.

2. Innsparingstallet er usikkert, som konsulentene selv sier i klartekst. Med god grunn, for dette er innsparingsestimater av mest banale sort.

3. Selektiv og spekulativ bruk av innsparingstall og konsulentrapporter ødelegger en offentlig opplyst debatt rundt utfordringer og muligheter i kommuneøkonomien.

I tillegg til utdyping av disse argumentene inneholder Fagforbundets notat argumenter fra professor Bjarne Jensen om for hvorfor kommunal egenregi er bedre enn konkurranseutsetting.

 

7. INNLEGG: KONSULENTENES ROLLE

For dere som lurer på hvorfor det offentlige Norge oversvømmes av konsulenter, og hvorfor fagfolk opplever stadig større avmakt i sin arbeidshverdag, kommer Linn Herning med et hett tips i dette innlegget.

 

8. KRONIKK: VIKARBRUK ER EN FARE FOR PASIENTSIKKERHETEN

- Vi vet at utstrakt bruk av vikarer er en fare for pasientsikkerheten. Til tross for dette ser det ut til at det blir mer og mer vanlig å fylle behovet for personell og kompetanse gjennom innleie, i stedet for faste ansettelser. (…) Det må tas et oppgjør med kulturen knyttet til å leie inn personell i stedet for å ansette, skriver Silje Naustvik, fylkesleder i Norsk Sykepleierforbund avdeling Oslo, i dette innlegget.

 

9. POLITISK PUB I OSLO

Politisk pub er et nytt treffpunkt i Oslo, der faglig tillitsvalgte og andre interesserte kan diskutere og utveksle erfaringer fra fagbevegelse og arbeidsliv, samt sette erfaringene inn i en større sammenheng. Initiativet er tatt av LO i Oslo, For velferdsstaten, Manifest analyse og De Facto. Ønsket er å skape en arena med lav terskel for å ta ordet og høyt under taket for nye ideer og bred debatt. Det er planlagt to pubkvelder så langt, deretter vil Politisk pub som regel være første torsdag hver måned. Vi tar gjerne imot innspill både til innledere og til aktuelle tema. Dette er de to første planlagte møtene:

”Kampen om skolen. Om lærere som ønsker å være gode lærere”, 11. september kl. 17-20, Kulturhuset i Oslo.
Marius Andersen, en av ”opprørslærerne” fra Sandefjord er med i samtalen. Han kan fortelle om hva kampen om skolen konkret handler om i dag. I et bredere perspektiv går vi dermed også inn i bakgrunnen for dagens lærerstreik og hvordan velferdsordninger og arbeidsliv er i endring.

”Tilbake til løsarbeidersamfunnet? Forsvar Arbeidsmiljøloven”, 9. oktober kl. 17-20, Kulturhuset i Oslo.
Etter markeringen til forsvar av arbeidsmiljøloven den 23. september er det behov for å diskutere veien videre. Folk med erfaringer fra ulike deler av arbeidslivet vil fortelle hvor skoen trykker.

 

 

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


smartedit