Nyhetsbrev 5/2012

I dette nyhetsbrevet har vi oppsummert en del av de temaene vi tok opp på Velferdskonferansen i år. I tillegg kan du lese om de dramatiske privatiseringsplanene i Tromøs kommune og om hvordan markedsrettinga av det kommunale renovasjonsselskapet i Bergensområdet nå har skapt problemer for eierkommunene.

INNHOLD:

  1. Når arbeidet tømmes for innhold
  2. Forskjells-Norge: Hvordan har utviklingen vært?
  3. Tromsø med storstilt privatisering
  4. Markedsrot førte til millionbot for Bergensavfall
  5. Kronikk: Angrip årsakene – ikke symptomene
  6. Daniel Ankarloo: Asosial ingeniørkunst
  7. Dean Hubbard: Fagbevegelsen og Occupy Wall Street i USA

 

1. NÅR ARBEIDET TØMMES FOR INNHOLD

Det snakkes mye om kunnskapssamfunnet, et samfunn der arbeidslivet krever stadig mer kompetanse og kunnskap, og der kravene til utdanning blir stadig høyere for arbeidstakerne. Det gir oss mer utviklende jobber, økt kontroll over vår arbeidssituasjon og en sterkere posisjon på arbeidsmarkedet. Dette arbeidslivet finnes, men det er et marked for et mindretall. Stadig flere opplever det motsatte. Arbeidet tømmes for innhold, kontroll og overvåking ovenfra øker og lønns- og arbeidsvilkår svekkes. Arbeidets degradering er faktisk en dominerende tendens i det moderne arbeidslivet. Det er hovedkonklusjonen i en rapport utarbeidet av Sten Gellerstedt ved svensk LO, og som ble presentert på Velferdskonferansen 2012. I denne artikkelen oppsummer Asbjørn Wahl innholdet i rapporten og trekker noen linjer videre.

 

2. FORSKJELLS-NORGE: HVORDAN HAR UTVIKLINGEN VÆRT?

De siste tre tiårene har vi hatt en markant økning av forskjellene i Norge. Men hvordan har utviklinga vært de siste årene? Vi har gjennomgått tallene og sett på årsaker og utviklingstrekk. De rikes skattetilpasning og finanskrisas utslag kan virke forvirrende.  Likevel avtegner det seg et bilde der de rike har blitt mye rikere, mens sosiale problemer knyttet til fattigdom og voksende forskjeller er økende. Eksemplene på at utviklinga går i feil retning er mange. Samtidig finnes det gode forslag til løsninger om viljen er til stede. Kim-André Åsheim oppsummerer her.

 

3. TROMSØ MED STORSTILT PRIVATISERING

Etter kommunevalget i høst ble det nytt flertall i Tromsø kommune. Det nye byrådet er allerede godt i gang med å innføre konkurranseutsetting og fritt brukervalg på alle oppgaveområder i alle byrådsavdelinger. Dette innebærer blant annet:

  • Gjøre alle kommunale barnehager om til kommunale aksjeselskap.
  • Konkurranseutsette en rekke områder som matproduksjonen i pleie- og omsorgssektoren og brukerstyrt personlig assistanse (BPA).
  • Økt bruk av bestiller-utførermodeller og stykkprisfinansiering.

Disse dramatiske forslagene kommer fram i en sak som skal opp i kommunestyret i Tromsø i juni. Det tillitsvalgte i kommunen er opprørte, og Fagforbundets leder i Tromsø, Bjørn Willumsen, sier til avisa I Tromsø at han frykter at det blå byrådet nå bruker Tromsø som en forsøkskanin fram mot stortingsvalget til neste år.

 

4. MARKEDSROT FØRTE TIL MILLIONBOT I BERGENSAVFALL

Hvis kommuner skal utføre sine oppgaver i egenregi, må de følge noen prinsipper for å unngå å bli offer for EUs mange, intrikate konkurranse- og markedsregler, som er tatt inn i norsk rett. Da kan kommunene (og andre forvaltningsorganer, for den del) for eksempel ikke drive og blande sammen marked og forvaltning. Det fikk åtte kommuner i Bergensregionen nylig erfare, da de ble bøtelagt med 4 millioner kroner for såkalt ulovlig direktekjøp fra eget renovasjonsselskap (BIR). I denne artikkelen forklarer Helene Bank hva som har skjedd, samt viser til regler for hvordan disse kommunene og andre kan unngå å kollidere med EUs markedstvang. Egenregi er fortsatt mulig, men bare hvis det gjøres med kløkt – og aller helst uten de ideologiske markedsbrillene på.

 

5. KRONIKK: ANGRIP ÅRSAKENE – IKKE SYMPTOMENE!

Boka Ulikhetens pris av Richard Wilkinson og Kate Pickett konstaterer at det er en sterk sammenheng mellom sosiale problemer og økonomiske forskjeller i samfunnet. Skal vi ta det på alvor, så betyr det at å redusere forskjellene i samfunnet er den sikreste strategien for å redusere de sosiale problemene, enten det gjelder helseforskjeller, kriminalitet, voldsbruk, fedme, rusmisbruk osv. Dette er likevel ikke politikernes svar. De henfaller i all hovedsak til tiltak innenfor det enkelte området. Sosiale forskjeller i utdanning skal løses i skolen, sosiale helseforskjeller skal løses innen helsesektoren, økende kriminalitet innen justissektoren osv. Slik angriper de symptomene heller enn årsakene, og resultatene blir stort sett deretter. I forbindelse med Velferdskonferansen 2012, der dette var et hovedtema, skrev en rekke organisasjonsledere sammen en kronikk som utfordret politikerne på dette området. Den finner dere her.

 

6. DANIEL ANKARLOO: ASOSIAL INGENIØRKUNST

Hvilket samfunn vil vi ha? Hvilket menneskesyn skal det bygge på? Det var oppgaven vår svenske gjest Daniel Ankarloo, forfatter og lektor ved Høgskolen i Malmø, hadde fått i oppdrag å gi et bidrag til på Velferdskonferansen 2012. Han gikk til kjernen av problemet, og vi fikk en grunnleggende drøfting av frihetens grenser, muligheter og samfunnsmessige betingelser – samt en solid dose med kritikk av markedsliberalismen og det liberale frihetsbegrepet. Markedskreftenes erobring av velferden kaller han asosial ingeniørkunst fordi den ikke fremmer det sosiale, men underlegger det markedets logikk med konkurranse og mål om økonomisk avkastning. Les hele hans engasjerte og utfordrende innlegg her.

 

7. DEAN HUBBARD: FAGBEVEGELSEN OG ’OCCUPY WALL STREET’ I USA

Dean Hubbard, seniorrådgiver i Transport Workers’ Union, USA, innledet  om amerikansk fagbevegelse og Occupy Wall Street på Velferdskonferansen 2012. Han står selv med en fot i hver leir, som representant for fagbevegelsen, og som aktivist og deltaker i den nye bevegelsen (de 99%) som krever omfordeling, samfunnsmessige endringer, og at de 1% (den rike elite) fratas sin dominerende maktposisjon i samfunnet. Her kan du lese hele hans innlegg (dessverre kun tilgjengelig på engelsk).

 

Aktuelle dokumenter

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


smartedit