Nyhetsbrev 4/2012

Denne utgaven av vårt nyhetsbrev er i sin helhet viet Velferdskonferansen 2012, som arrangeres i Oslo Kongressenter / Folkets Hus 21.-22. mai. Her finner du smakebiter fra programmet, med temaer som skole, bolig, finanskrise og arbeidsliv.

INNHOLD:

  1. Meld deg på Velferdskonferansen  2012!
  2. Angrip årsakene – ikke symptomene
  3. Arbeidsliv i oppløsning?
  4. Vi trenger en ny boligpolitikk
  5. Fra velferd til sosial nød
  6. Store sosiale forskjeller i skolen
  7. Kveldsmøte: Ungdomsledighet og forskjeller i Europa

 

1. MELD DEG PÅ VELFERDSKONFERANSEN 2012!

Denne utgaven av vårt nyhetsbrev er i sin helhet viet Velferdskonferansen 2012, som arrangeres i Oslo Kongressenter / Folkets Hus 21.-22. mai. Nedenfor presenterer vi noen smakebiter fra konferansens meny. ”Fordeling – et spørsmål om makt” har vi satt som motto for årets konferanse. Vi har latt oss inspirere av Wilkinsons og Picketts bok, ”Ulikhetens pris”, som påviser sammenhengen mellom sosiale problemer og økende forskjeller i samfunnet.

Med hjelp av omkring 50 eksperter, aktivister, organisasjonsledere, stortingspolitikere og andre, inkludert gjester fra USA, Hellas, Spania, Storbritannia, Sverige og Danmark, skal vi se nærmere på hvordan forskjellene påvirker skolen, helsesektoren, boligpolitikken og andre samfunnsområder som er avgjørende for vår velferd og vår utvikling som samfunn. Vi skal også utfordre politikerne med denne nyvunnede innsikten. Videre ser vi på hva den fordelingsmessige effekten er av at kommersielle selskaper i økende grad kommer inn i velferden (barnehager, sykehjem, sykehus), samt hvordan arbeidslivet påvirkes av de nye maktforholdene i samfunnet.

Med andre ord: Det er tid for å melde seg på Velferdskonferansen 2012 (hvis du ikke allerede har gjort det). Ytterligere opplysninger og elektronisk påmeldingsskjema finner du på vår hjemmeside. Velkommen skal du være!

 

2. ANGRIP ÅRSAKENE – IKKE SYMPTOMENE!

Mange av dagens samfunnsproblemer, som fattigdom, frafall i skolen, vold, kriminalitet og sykdom, er direkte konsekvenser av økonomiske forskjeller. Det har blitt grundig dokumentert at samfunn med små forskjeller også er de beste samfunnene å leve i. Økende forskjeller produserer sosiale problemer. Det viktigste vi kan gjøre for å motvirke disse, er derfor å bekjempe økonomiske forskjeller. Dette må få politiske konsekvenser. Når politikerne behandler sosiale  problemer som isolerte og uavhengige fenomener, får vi en politikk der symptomene behandles, mens årsakene til problemene ikke tas på alvor. For å sette det på spissen: Finansdepartementet er et vel så viktig departement for å redusere kriminalitet og helseproblemer, som justis- og helsedepartementene.

Derfor har vi fått partienes finanspolitiske talspersoner til å komme på velferdskonferansen. Sammen med dyktige foredragsholdere fra inn- og utland skal vi dokumentere fakta og diskutere tiltak. Kampen om fordelingen av samfunnets ressurser og de verdiene som skapes gjennom arbeid, er nært knyttet til demokratisk styring, omfordeling gjennom skattesystemet og eksistensen av universelle offentlige ytelser som kommer alle til gode. I siste instans dreier det seg om fordelingen av økonomisk og politisk makt. I denne artikkelen utdypes dette temaet, men den store debatten får dere på Velferdskonferansen 2012.

 

3. ARBEIDSLIV I OPPLØSNING

Skal arbeidsfolk i enda sterkere grad underlegges konkurransen på arbeidsmarkedet? Skal jobbsikkerhet og trygghet i arbeidslivet skiftes ut med økende utrygghet og frykt for morgendagen? Det er den utviklingen vi ser i store deler av Europa. Det er dette det dreier seg om også her, når sosial dumping brer om seg, når NHO og mange av deres politiske støttespillere går til angrep på Arbeidsmiljøloven og vil gjøre arbeidsmarkedet mer ”fleksibelt”.

Disse temaene står sentralt også på Velferdskonferansen 2012 (seminar A2). Lederen av LO i Oslo, Roy Pedersen, vil skissere hvordan situasjonen er i norsk arbeidsliv for tida, ikke minst med utgangspunkt i den omfattende motstanden som det siste halvår har kommet til uttrykk mot EUs vikarbyrådirektiv. Representanter fra fagorganisasjoner innen servicesektoren vil formidle sine erfaringer om hvordan det useriøse arbeidslivet ser ut innenfra. Fra svensk LO har vi fått Sven Gellerstedt til konferansen. Han skal ta livet av myten om at det såkalte kunnskapssamfunnet har gitt oss så mange flere utviklende jobber. Arbeidet til stadig flere arbeidstakere ligner mer og mer på samlebåndsarbeid, der de kun utfører enkle oppgaver igjen og igjen, konkluderer den svenske LO-rapporten.

Her er en artikkel som utdyper utfordringene i arbeidslivet. Resten får du på velferdskonferansen.

 

4. VI TRENGER EN NY BOLIGPOLITIKK

Boligprisene har eksplodert de siste årene. Siden 2005 har de økt med 50 %. Klasseskillene på boligmarkedet øker og stadig flere er avhengige av ressurssterke foreldre for å i det hele tatt komme seg inn på markedet. På velferdskonferansen inviterer vi derfor til debatt om boligpolitikk. Denne må sees i sammenheng med utviklingen ellers i samfunnet. Siden begynnelsen av 1980-tallet har det blitt gjennomført markedsretting på stadig flere områder. Dette er ikke minst situasjonen i boligpolitikken (og energipolitikken), som nå stort sett er overlatt til markedet alene. For å diskutere både den historiske utviklingen på boligsektoren og forslag til nye tiltak har vi invitert tre eksperter på hvert sitt felt. Jardar Sørvoll fra forskningsinstituttet NOVA, Berit Mathisen fra Velferdsalliansen og Tore Johannesen fra Norske Boligbyggelag. Du kan lese mer her.

 

5. FRA VELFERD TIL SOSIAL NØD

Nylig uttalte sjefen for Den europeiske sentralbanken, Mario Draghi, at den europeiske velferdsstaten er ”ferdig”. Vi er da også vitne til massive angrep på faglige og sosiale rettigheter, på lønn, pensjoner og offentlig velferd i en rekke europeiske land. Resultatene er dramatiske. Massearbeidsløsheten omfatter stadig flere millioner, særlig blant ungdom. Fattigdom og sosial nød er i eksplosiv vekst, samtidig som de rikeste forsetter å berike seg. På Velferdskonferansen 2012 får vi (i seminar B4) rapporter fra Hellas og Spania. De er blant landene der folk opplever krisen hardest. Fra danske Kenneth Haar, som arbeider i Corporate Europe Observatory, får vi en rykende fersk rapport om utviklinga i EU, den dramatiske avdemokratiseringen som foregår, og hvordan Kommisjonen, sentralbanken og Det internasjonale pengefond styrker sitt grep på land etter land etter hvert som den økonomiske krisa brer om seg. Hvor er motstanden og hvor sterk er den?  Hvordan møter man den pågående saneringen av velferdsstatene i Europa? Det er blant spørsmålene som reises i dette seminaret på velferdskonferansen. En liten smakebit av problemstillingene her.

 

6. STORE SOSIALE FORSKJELLER I SKOLEN

Barn som har foreldre med høy utdanning og inntekt gjør det gjennomgående bedre på skolen enn barn av foreldre med lavere utdanning og mindre inntekt. Til tross for at flere politikere på venstresida har trukket fram skolen som en viktig utjevningsarena, ser det motsatte ut til å være tilfelle – forskjellene øker. I stor grad er det også barn av akademikere som velger høyere utdanning. Til og med om vi korrigerer for karakterforskjellene fra videregående skole, er tendensen den samme, i følge forskning utført av Marianne Nordli Hansen ved Universitetet i Oslo.

Oddrun Samdal har også forsket på sosiale forskjeller i skolen, og vi har derfor invitert henne til Velferdskonferansen. Sammen med Steffen Handal fra Utdanningsforbundet og Anders Bakken fra NOVA skal hun bidra til debatten om skolen som utjevningsarena.

Hovedspørsmålet er hvor mye ansvar samfunnet skal legge på lærerne i å utjevne forskjellene i samfunnet. Er det i det hele tatt mulig å utjevne sosiale forskjeller gjennom skolen? Mye tyder nemlig på at dette blir svært vanskelig dersom vi ikke gjør noe med de sosiale forskjellene i samfunnet for øvrig. På velferdskonferansen tar vi debatten.

 

7. KVELDSMØTE: UNGDOMSLEDIGHET OG FORSKJELLER I EUROPA

Velferdskonferansen har også i år et gratis kveldsarrangement på Litteraturhuset i Oslo. Mandag 21. mai kl 19:00-21:30. I programmet har vi innledere fra England, Spania og Hellas. De vil ta opp årsakene til finans- og gjeldskrisene som EU står oppe i, og hvordan de dramatiske tiltakene, som IMF, EU-kommisjonen, finansnæringen og regjeringene i de største medlemslandene krever innført, rammer ungdom og de svakeste i samfunnene. Innlederne vil også reise debatten om hvilke alternativ de ser for seg. Møtet gjennomføres i samarbeid med ungdoms- og studentlag i fagbevegelsen og landbruket.

Hver femte ungdom under 24 år er uten arbeid i EU. I land som Spania, Hellas og Latvia er det mer enn hver andre ungdom som ikke finner jobb. Det er blant barn og ungdom at fattigdommen øker mest. Samtidig øker inntektene i den øverste 1 % av befolkningen, skriver Helene Bank i denne artikkelen, der hun også viser at de spede mottiltakene som er lansert, neppe vil ha stor virkning. Det trengs altså sterkere lut. Hvilken?

 

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


smartedit