Nyhetsbrev 9/ 2018

Dette nyhetsbrevet inneholder invitasjon til Wahl- konferansen og omhandler barnehagedebatt i og utenfor Stortinget, ny Malkenes bok, fellesopprop om havet og jorda, Velferdsblogg om Ansvarsfraskrivelsesreform (ABE) og kronikken: Helseforetak er ikke sjukehus.

Nyhetsbrev 9/2018

 

Innholdsfortegnelse:

  1. Velkommen til Wahl-konferansen 28. november
  2. Salg og eierskap av barnehager behandles i Stortinget
  3. PBL og kampen om barnehagevirkeligheten
  4. Simon Malkenes med ny bok
  5. Felles opprop: Ta havet og jorda i bruk
  6. Velferdsblogg: Ansvarsfraskrivelsesreform
  7. Kronikk: Helseforetak er ikke sjukehus

 

  1. Velkommen til Wahl-konferansen 28. november

Vi minner om konferansen "Kriser og kamp i en utrygg verden" som For velferdsstaten arrangerer den 28. november i Oslo Kongressenter (Folkets Hus) fra kl. 9:00 til 16:00. Dette er en åpen konferanse tilegnet Asbjørn Wahls politiske virke med mål om å belyse overordnede problemstillinger i dagen politiske og økonomiske situasjon. Programmet består av fire hovedtema som introduseres med internasjonale toppinnledere etterfulgt av forberedte kommentarer og/eller debattpanel: - En verden i krise – venstresidas utfordringer. Hovedinnleder Sam Gindin, Socialist Project, Toronto, Canada. - Kan arbeiderklassen forandre verden? Hovedinnleder Samantha Mason, Policy Officer, Public and Commercial Services Union, UK - Identiteter i alle land, foren dere? Hovedinnleder Nina Björk, forfatter og feminist, Sverige - Fagbevegelsen og klimakrisa – hvor står vi? Hovedinnleder: Sean Sweeney, koordinator av Trade Unions for Energy Democracy, USA

 

Hele programmet og mer informasjon finnes her. Konferansen er gratis. Påmeldingsfrist er 12. november. Påmelding skjer via epost til aksjon@velferdsstaten.no.

 

  1. Salg av og eierskap i barnehager behandles i Stortinget

Stortingets Utdanningskomite har nå til behandling et representantforslag om en mangfoldig barnehagesektor der pengene går til barnas beste. Forslagene som fremmes av SV og Rødt er at Stortinget skal be regjeringen:

  1. legge fram en plan for opptrapping av offentlig og ideelt eierskap og drift, for å sikre at barnehagene drives av offentlige eller ideelle aktører.
  2. innføre meldeplikt og forkjøpsrett for kommunen ved salg av barnehager, og fremme forslag til eventuelle nødvendige lovendringer for å innføre slik rett og plikt.
  3. innføre, eller fremme nødvendige forslag for å innføre, et krav om at når en barnehage selges, så må ny eier søke om tilskudd på nytt.

Bakteppet for Stortingets behandling er rapporter fra Telemarksforskning og revisjonsfirmaet BDO, som viser at en stor andel av de offentlige tilskuddene til de store kommersielle barnehagekonsernene, går til privat profitt. Den årlige egenkapitalavkastningen for privat barnehagedrift har i gjennomsnitt ligget tre ganger høyere enn gjennomsnittet på Oslo Børs. Det ligger også gevinstmuligheter på flere hundre millioner i året i forbindelse med salg av barnehager. I dag kan kontrakter og tillatelser til å drive barnehage selges og kjøpes uten forhåndsmelding eller godkjenning. 11. oktober var det høring og videoen fra høringen kan ses her. Mer om bakgrunnen for forslaget som nå er til Stortingsbehandling og innholdet i de nye rapportene kan leses i denne saken på våre nettsider.

3. PBL og kampen om barnehagevirkeligheten

Det pågår en hard kamp om virkelighetsbeskrivelsen i barnehagesektoren. Stridens kjerne er om kommersielle eiere og profittuttak har noe si for utviklingen i barnehagehagesektoren. Midt i striden står Private barnehagers landsforbund (PBL) og deres nye direktør Anne Lindboe. - Private Barnehagers Landsforbunds mangeårige forsvar for retten til å ta profitt fra barnehager nådde et nytt høydepunkt da organisasjonens egen styreleder, Eirik Husby, tidligere i år ble tatt for å drive sine kommersielle barnehager med for lav bemanning, skriver barnehageforelder Lina Aas-Eng innlegget Mangfold eller profitt? Etter svarinnlegget fra Lindboe, Private barnehager er en del av suksessen, kom tre nye kritiske innlegg. Først Kunnskapsbaserte påstander Lindboe? som tar et oppgjør med PBLs påstand om at offentlige barnehager "sløser med ressursene gjennom å drifte dyrere og dårligere enn sine private konkurrenter" ved å vise til Telemarksforsknings rapport som dokumenterer at innsparingen skjer gjennom lavere bemanning. Linn Herning fra For velferdsstaten følger opp dette sporet i innlegget Lindboe og barnehagevirkeligheten, der hun blant annet skriver at det er "høyst problematisk at PBL skaper sin egen virkelighet for å få gjennomslag for sitt standpunkt. (...)  Det er ikke uten grunn at PBL anses som det viktigste propagandaapparatet til velferdsprofitørene innen barnehage" Foreløpig siste innlegg kommer fra barnehageforeldrene Elin og Anders Skrede som tidligere har delt sin erfaring  med hvordan PBL opptrådte da de varslet om misbruk av foreldrebetaling og skattepenger i Risenga barnehage. I innlegget Lindboe bør lytte til barnehageforeldrene skriver de at "Dersom PBL var opptatt av barnas rettigheter burde de tette de hullene som gjør at eiere kan hente ut kommunale tilskudd som skal til barna. Pengene burde følge barna. I stedet bruker PBL ressurser på bistand til barnehageeiere som klager på helt berettigede vedtak om tilbakebetaling av midler."

  1. Simon Malkenes med ny bok

Lektoren Simon Malkenes er den mest sentrale kritikeren av den nyliberale skolemodellen i Oslo. Hans nye bok Det store skoleeksperimentet – makt, barn og forretningshemmeligheter i «verdens beste skole» er et sylskarpt oppgjør med en markedsfundamentalistisk skolemodell der troen på konkurranse som virkemiddel er i ferd med å ødelegge skolens brede samfunnsmandat. Boka viser hvordan styrings- og finansieringsmodellen i Oslo-skolen ble innført og hvordan den også ble brukt som inspirasjon for nasjonale reformer under ledelse av Høyres Kristin Clemet. Boka bør leses av alle som er opptatt av skolepolitikk og/eller av diskusjonen om konkurranse og resultatmåling som styringsmekanismer i offentlig sektor. Boka kan kjøpes i bokhandel eller hos Forlaget Manifest.

  1. Felles opprop: Ta havet og jorda i bruk

Etter Globaliseringskonferansen gikk 11 organisasjoner sammen om  et felles opprop krav om ny politikk for primærnæringene: Ta havet og jorda i bruk. Representanter for Norges Sosiale Forum, Norges Kystfiskarlag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Kystopprøret, Alliansen ny landbrukspolitikk, Spire, Natur og Ungdom, Latin-Amerikagruppene i Norge, Attac, Økologi Norge og For velferdsstaten inviterer til alliansebygging og fremmer forslag til 10 felles politiske krav for framtidas primærnæringer. "Kystfiskere og småbønder har vært grunnsteiner i oppbyggingen av Norge, men i dag er begge næringer og deres samfunnsoppdrag truet. Prisen for å gå inn i kystfisket er tidoblet på fem år og ungdom står uten sjans til å komme seg inn, mens etablerte fiskere sliter med å holde tritt i prisgaloppen. Samtidig går jordbruksarealet ned, beiteandelen ned og gårdsbruk legges ned i rekordfart, mens barrierene vokser for ungdom som vil inn i jordbruket.

Næringene trues av økende gjeld, lite bærekraftige metoder og politiske krav om effektivisering. Tar vi ikke problemene vi står overfor seriøst og løser de ved rota, står både matsikkerhet, klima, miljø, kulturarv, kulturlandskap, og beredskap i fare. Vi trenger en ny retning, med en ny fiskeri- og jordbrukspolitikk, ikke bare for bønder og fiskere, men som sikrer samfunnsoppdraget næringene har på vegne av fellesskapet, og som utformes i samråd mellom folk, næringene, politikere og sivilsamfunn." Oppropet kan også leses på våre hjemmesider her.

 

  1. Velferdsblogg: Ansvarsfraskrivelsesreformen

Linn Herning skriver på velferdsbloggen om regjeringens avbyråkratiserings- og effektivitetsreform (ABE-reformen) der regjeringen gjør et flatt kutt i bevilgningene til alle statlige virksomheter: "I forslaget til statsbudsjett for 2019 er kuttet foreslått til 0,5 prosent, men regjeringen har som kjent ikke flertall i stortinget og forhandlingene der har tidligere resultert i kutt på 0,7 og 0,8 prosent. Det kan høres lite ut, men i forslaget til statsbudsjettet 2019 utgjør kuttet 1,7 milliarder og i årene siden reformen startet i 2015 summerer budsjettkuttene seg til nærmere 9 milliarder. (...) Beslutningene om hvor kuttene skal tas overlates altså til ledelsen i byråkratiet. Vi har heldigvis lojale byråkrater i landet som gjør det som politikerne pålegger dem, men byråkratene har også et ansvar for å si ifra om konsekvensene av det politikerne vedtar. (...) Flate kutt er politisk ansvarsfraskrivelse fordi man forutsetter effektivisering uten å forholde seg til konsekvensene av kuttene. For ABE-reformen er ikke magi. Det er kuttpolitikk og den har konsekvenser. Her bør både byråkrater, opposisjonen, forskere og pressen kjenne sin besøkelsestid – og den er nå."

  1. Kronikk: Helseforetak er ikke sjukehus

- Den som ønsker å forstå hvorfor ledelsen i helseforetakene vil legge ned helsetilbud, må også forstå forskjellen på et helseforetak og et sjukehus, skriver Svenn Arne Lie i kronikken Helseforetak er ikke sjukehus. Han avslutter kronikken med tre endringsforslag: "1) Helseforetakene bør avvikles og sjukehusene gjenoppstå ved å gjeninnføre den lokale folkevalgte styringen av helsepolitikken. Sykehusene må styres av folkevalgte i fylkeskommunen. 2) For å sikre at offentlige bevilgninger brukes i råd med politiske målsettinger for helsesektoren, må lønnsomhetsregnskap og forretningsstyre avvikles. Kontantregnskap og budsjettstyring gjeninnføres. 3) Det sentraliserte mål- og resultatstyringsregimet må avvikles. Ansatte må gis tillit og mulighet til å gjøre jobben ut ifra sine faglige vurderinger."

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


smartedit