Kronikk: Velferdsmillioner til skatteparadis

Kronikk: Velferdsmillioner til skatteparadis

Velferdsmillioner til
skatteparadis
På trykk i Dagbladet
10.09.2010

Kommersielle selskaper er i ferd med å erobre den norske
velferdsstaten. Innenfor viktige velferdstjenester som barnehage,
barnevern og eldreomsorg tar private institusjoner, som eies av
internasjonale konserner, ut stadig større millionprofitt
fra offentlige tilskuddsmidler. Ofte er selskapene registrert i
skatteparadis. Den rødgrønne regjeringen må
stoppe denne tappingen av fellesskapets kasser. Den må heller
satse på å utvikle kvaliteten på tjenestene og
sikre anstendige arbeidsvilkår for egne ansatte med strengere
virkemidler.

I den pågående debatten skapes det et inntrykk av at
privat velferd kun dreier seg om idealister i lokalmiljøet,
som legger ned stor og uegennyttig innsats for fellesskapet. Disse
finnes og de skal ha all respekt for sin innsats. Det er ikke disse
som står for de store profittuttakene. Hovedtendensen de
siste årene er at internasjonale konsern, eid av et knippe
finansielle investorer, har gjort sitt inntog i kjernen av
velferdsstaten. I tillegg ser vi at også mindre, kommersielle
aktører etablerer et villnis av selskaper for å drive
eksempelvis barnehager (morselskap, eiendomsselskap, driftselskap,
arbeidsformidlingsselskap, inkassoselskap). De selger tjenester til
hverandre på en måte som tilslører
pengestrømmene, men gir solid avkastning til eierne –
tilsvarende opptil halvparten av den kommunale støtten.

Organisasjonen For velferdsstaten gir i disse dager ut et nytt
hefte, ”Private sugerør i fellesskapets
kasser”
, der denne utviklingen dokumenteres. Der avdekkes
den nye virkeligheten, der kommersielle selskaper tar over driften
av stadig flere velferdstjenester, og suger penger ut av
fellesskapets kasser gjennom å presse ned personalkostnadene,
skumme toppen av markedene, eller ved å drive strategisk
selskapsstrukturering for å unngå innsyn og unndra seg
skatt. Får dette fortsette, vil den norske velferdsstaten
endres dramatisk. Følgende eksempler fra velferdsstatens
kjernevirksomhet kan illustrere denne utviklingen: 

  • Alle Oslos åtte konkurranseutsatte sykehjem drives i dag
    av kommersielle konserner. Aleris Omsorg AS, Attendo Care AS,
    Adecco Helse AS, Carema Omsorg AS og Norlandia Omsorg AS er
    datterselskaper i nordiske konsern, eid helt eller delvis av
    internasjonale investeringsselskaper som er registrert i
    skatteparadis.
  • Norges største kommersielle barnehageselskap, Espira AS,
    som driver over 60 barnehager rundt i landet, eies 60-70 prosent av
    det finske investeringsselskapet Capman Buyout Viii Fund Alp, som
    er registrert på skatteparadiset Guernsey.
  • Teres Medical Group er Norges største sammenslutning av
    private sykehus og kirurgiske klinikker og har omfattende avtaler
    med det offentlige. Det internasjonale investorselskapet FSN
    Capital Limited Partnership, som eier 46 prosent av aksjene, er
    registrert i skatteparadiset Jersey.
  • Aleris Ungplan AS, datterselskap av Aleris AS som eies av
    svenske Wallenbergfamiliens investeringsselskap Investor, er Norges
    største leverandør av private barnevernstjenester. I
    2009 overførte selskapet 44 millioner kroner til
    morselskapet. Det er 44 millioner som burde gått til
    barnevern, ikke til privat profitt.

Det finnes måter å stanse denne utviklingen
på. Striden omkring Bondevik II-regjeringens frislipp av
privatskoler ga oss et svar. Den rødgrønne
regjeringens endrete privatskolelov viste at det er mulig å
lage et lovverk som avgrenser privates rolle i driften av viktige
velferdstilbud. Foreløpig er det imidlertid bare på
skolesektoren at det finnes et slikt lovverk. Med tett
oppfølging kan også regler som forbyr eller begrenser
uttak av profitt virke, slik det skjedde da John Bauer-skolenes
misbruk av offentlige midler ble stanset.

Regjeringen har nå til høring et lovforslag som
skal begrense utbytte innen de private barnehagene. Vi
støtter intensjonene i regjeringens forslag. Slike
begrensninger bør vedtas for alle kjernetjenestene i
velferdsstaten. Regjeringen finner gode argumenter for dette i sin
egen begrunnelse for at privat profitt og rene kommersielle
interesser ble forbudt innen skolesektoren. 

I debatten om begrensninger av privat utbytte bidro nylig
professor ved Norges Handelshøyskole, Terje Hansen (Dagens
Næringsliv 18.8.2010), med nyttig innsikt. Hans hovedpoeng
var at en utbyttebegrensning var svært enkelt å sno seg
unna. Professoren beskriver ikke mindre enn seks metoder selskaper
kan bruke for å omgå lovverket, gjennom ulike former
for strategisk selskapsstrukturering eller overføringer
mellom selskap og eiere. Hansens bidrag er verdifullt fordi det
viser at lovgiver må legge solid arbeid i bestemmelser om
utbyttebegrensning, og at tilsynsorganene må få
tilstrekkelige ressurser.

Et hovedargument fra tilhengerne av konkurranseutsetting og
privatisering er at det ikke har noe å si om tjenestene
utføres av det offentlige eller av private aktører.
De siste års erfaringer fra helse- og sosialsektoren viser
imidlertid noe annet.  Dersom de kommersielle selskapene skal
underby det offentlig, må de kutte i utgiftene. Det
gjør de ved å gi de ansatte dårligere
lønns- og arbeidsbetingelser og pensjon, velge det mest
lukrative markedet, eller sno seg rundt lovverk gjennom å
splitte opp selskapene og skjule pengestrømmene.

NHO Service spår gullalder for private
tjenesteleverandører (Dagsavisen 16.1.2010) – innen
hjemmetjenester, hjelpepleie, bygg og drift av sykehjem og
helseklinikker. I et intervju beskriver Petter Furulund,
direktør for NHO Service, situasjonen:
”Lokalpolitikerne er pragmatiske. Derfor tror jeg vi kan
få en stor oppblomstring av private aktører som
primært leverer til offentlig sektor i årene framover,
slik vi har sett i Sverige. Der har andelen private
tjenesteleverandører økt kraftig under
sosialdemokraterna.”

Regjeringen må nå reise fanen mot privat profitt
på fellesskapets begrensete midler. Grunnleggende tjenester i
velferdsstaten må ikke overlates til kommersielle interesser.
Bare slik kan det offentlige sikre at fellesskapets bevilgninger
brukes til sitt formål, nemlig å gi alle borgere
likeverdig tilgang og kvalitet.

Jan Davidsen, leder i Fagforbundet
Mimi Bjerkestrand, leder i Utdanningsforbundet
Randi Reese, leder i FO
Asbjørn Wahl, daglig leder i For velferdsstaten

Bla i arkiv

Forfatter: <a href="https://velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.