Program for Velferdskonferansen 2012

Programmet er oppdatert med lenker til lysark brukt under konferansen.

Mandag 21. mai

10.00 – 10.10 (sal A): Åpning

Kulturinnslag: Sara Ramin Osmundsen

10.10 – 12.30 (sal A): Plenum: Ulikhetens pris – og politikernes vilje til handling

Verden over foregår det en omfattende kamp om fordelingen av samfunnets ressurser og de verdiene som skapes gjennom arbeid. Fordelingen av verdiene i samfunnet er nært knyttet til demokratisk styring, omfordeling gjennom skattesystemet og eksistensen av universelle offentlige ytelser som kommer alle til gode. I siste instans dreier det seg om fordelingen av økonomisk og politisk makt.

Innledere og debattanter:

Politikerdebatt:

12.30 Lunsj

13.30 – 15.30: Parallellseminar A

A1 (Auditoriet): Forskjells-Norge

Økonomisk utjevning kommer ikke av seg selv, men er resultatet av en samfunnsmessig kamp. I Norge, som i mange andre land, førte denne kampen til oppbygging av omfattende universelle velferdsordninger, et skattesystem som omfordeler og et sentralt lønnsforhandlingssystem som har bidratt til at inntekt fordeles jevnere. Men ordningene som har skapt et mer inkluderende samfunn, er under angrep. Symptomer på dette er inntektsutviklingen for de rikeste og økende fattigdom. Barn og unge rammes hardest, og hele samfunnet utfordres. Hvordan har utviklingen vært i Norge? Og hva skal de neste grepene for rettferdig fordeling være?

Innledere:

A2 (sal A): Arbeidsliv i oppløsning: Løsarbeidersamfunnet på vei tilbake?

Jobbtrygghet, regulerte arbeidstidsordninger og ei lønn å leve av har alltid utgjort kjernen i fagbevegelsens virksomhet. Arbeidets innhold og innflytelse over arbeidsprosessen har også stått sentralt i kampen for å humanisere og videreutvikle arbeidslivet. For tida står mye av dette under press fra sterke motkrefter i samfunnet. Arbeidsgivere ønsker å reversere utviklingen – med krav om mer fleksible ordninger. Noen av resultatene er flere vikarer og midlertidige ansettelser, svekking av arbeidstidsbestemmelsene, mer konkurranse for å redusere lønnskostnadene, arbeidstakere som presses til å registrere seg som selvstendig næringsdrivende, dekvalifisering av arbeidskraft – samt stadig flere eksempler på direkte lovbrudd og sosial dumping.

Innledere:

A3 (Forum): Klasseskiller i utdanning: Kan skolen utjevne forskjellene?

Forskning viser at foreldrenes bakgrunn har veldig mye å si for utdanningsvalg. I tillegg øker forskjellene utover i utdanningskarrieren. De som kommer fra en familie med akademikere får best karakterer. Skolen har flere ganger blitt trukket fram som en arena for å utjevne sosiale forskjeller. Når vi ser de sterke sammenhengene mellom familiebakgrunn og utdanning, er det grunn til sette spørsmålstegn ved hvor stort ansvar skal  som skal legges på læreren i arbeidet for å jevne ut forskjeller.

Innledere:

A4 (sal D): Vekst, velstand og lykke – henger de sammen?

For fattige land er økonomisk vekst en viktig forutsetning for å øke livskvaliteten til landets innbyggere – forutsatt, selvfølgelig, at maktforholdene er slik at den økte velstanden kommer det store flertall til gode. I rike samfunn derimot, opplever vi at økende velstand ikke nødvendigvis fører til økt livskvalitet – eller lykke, for den del. Snarere melder det seg nye problemer, som økt stress, flere psykiske lidelser, nye typer helseproblemer og økt rusmiddelmisbruk. Samtidig gjør vår rovdrift på ressursene at vi passerer naturens tålegrense på mange områder, og trues av framtidige klimakatastrofer. Kan vi tenke oss en velstand uten vekst? Kan vårt økonomiske system takle det? Hva er mulig, hva er nødvendig, hva er realistisk – og hvordan henger det sammen?

Innledere:

16.00 – 18.00: Parallellseminar B

B1 (Forum): Matproduksjon og velferd

Matproduksjon står sentralt for matsikkerhet, velferd, arbeidsplasser og levende kommuner over hele landet. En forutsetning er en politikk som gjør at bønder har en inntekt som gir lyst og evne til å holde jord i hevd og levere gården videre til neste generasjon i bedre stand enn da de selv overtok. På tross av kraftig effektivisering og produktivitetsvekst i sektoren, er gjennomsnittlig realinntekt per årsverk i jordbruket på omtrent 150 000 kr, og har ikke økt siden rundt 1980. Industrialisering i jordbruket har ikke skapt de stordriftsfordelene som var antatt. Hva er drivkreftene bak den utviklinga vi har sett de siste tiårene, og hva må gjøres for å snu den?

Innledere:

B2 (sal D): Slutt på fattigdommen!

I en rapport om fattigdom til Arbeidsdepartementet anbefalte NAV nylig å øke sosialstønadene for å få bukt med den store gruppen av barn og unge som lever i fattigdom. I Danmark lover den nye regjering å heve de laveste sosialstønadene, som i sin tid ble innført for å tvinge folk i arbeid gjennom fattigdom. Hvorfor er dette så kontroversielt i Norge? Forskning og erfaringer tilsier at fattigdom gjør det vanskeligere å finne seg jobb og å være integrert i samfunnet.  Har politikerne så stor mistillit til dem som er støtt ut av samfunnet, at de mener at både de og barna deres skal leve i fattigdom?

Innledere:

  • Sissel Seim, førsteamanuensis ved Fakultet for samfunnsfag ved HiOA (Høgskolen i Oslo og Akershus)
  • Johanna Engen, styreleder i Velferdsalliansen, tilknyttet Fattighuset
  • Jørund Gustavsen, sentraltillitsvalgt i NTL NAV
  • Møteleder: Linn Herning, rådgiver i For velferdsstaten

B3 (Auditoriet): Privat eller offentlig forbruk – hva er problemet?

Privat sektor skaper verdier og det offentlige forbruker verdier. Slik er ofte framstillingen av dagens arbeidsdeling mellom privat og offentlig sektor. En litt morsom illustrasjon på denne logikken er at mens private begravelsesbyråer driver verdiskapning, så vil fødsler ved offentlige sykehus være en ren utgiftspost. På dette seminaret skal vi diskutere hva verdiskaping er, og hvordan den fordeles. Vi vil også se på den økonomiske utviklingen i privat og offentlig sektor, samt alternativer til dagens utvikling, der det private forbruk systematisk øker mer enn det offentlige fra år til år.

Innledere:

B4 (sal A): Krise i Europa: Fra velferd til sosial nød

Nylig uttalte sjefen for Den europeiske sentralbanken, Mario Draghi, at den europeiske velferdsstaten er ”ferdig”. Vi er da også vitne til massive angrep på faglige og sosiale rettigheter, på lønn, pensjoner og offentlig velferd i en rekke europeiske land. Resultatene er dramatiske. Massearbeidsløsheten omfatter stadig flere millioner, særlig blant ungdom. Fattigdom og sosial nød er i eksplosiv vekst, samtidig som de rikeste forsetter å berike seg. Hellas og Spania er blant de landene der folk opplever krisen hardest, og vi får rapporter derfra. Island kjemper fortsatt hardt, men der har de unngått den fattigdomsutviklingen som vi ser i de andre kriserammede landene i Europa, og sysselsettingen er høy. Er det bare dette at bankene fikk gå konkurs og Island ikke nasjonaliserte gjelda som er forskjellen? Og hvordan skal vi møte den pågående saneringen av velferdsstatene i Europa?            

Innledere:

19.00 – 21.00: Kveldsarrangement på Litteraturhuset: Ungdomsledighet og forskjeller i Europa

Nå er det mer enn 23 millioner arbeidsledige i EU-området. Dette går hardest ut over ungdom. Hver femte ungdom under 24 år er uten arbeid. I land som Spania, Hellas og Latvia er det rundt hver andre ungdom som ikke finner jobb. Det er blant barn og ungdom at fattigdommen øker mest. Samtidig øker inntektene i den øverste 1 % og 1 ‰ delen av befolkningen. Det er demokratiske rettigheter og jevnere fordeling vi vil kjempe for og sette fokus på under kveldsmøtet på Litteraturhuset, 21. mai 2012. Mer informasjon her.

Innledere:

 

Tirsdag 22. mai

09.00 – 10.45, Sal A: Plenum 1: Fra utstøtings- til inkluderingssamfunn

Hvilket samfunn er det vi egentlig vil ha, og hvilket menneskesyn skal ligge til grunn for dette samfunnet. Må folk tvinges i arbeid gjennom fattigdom eller skal vi bevare og videreutvikle sosial utjevning og gode velferdsordninger. Hvilken politikk risikerer vi kommer i kjølvannet av finanskrisa?

Innledere:

  • Daniel Ankarloo, skribent og lektor ved Høyskolen i Malmø (lysbilder)
  • Karin Andersen, stortingsrepresentant for Sosialistisk Venstreparti
  • Asbjørn Wahl, daglig leder i For velferdsstaten (lysbilder)
  • Møteleder: Helene Bank, spesialrådgiver i For velferdsstaten

11.00 – 13.00: Parallellseminar C

C1 (sal A): Skatt og fordeling

Skattepolitikken bidrar til å omfordele samfunnets ressurser, både gjennom universelle offentlige tjenester og gjennom å utjevne inntektsforskjeller. Har skatteløftet fra 2005 blitt en tvangstrøye som tvinger fram flere private løsninger, der den enkeltes lommebok blir avgjørende for velferdsnivået? Avregulering av økonomien og økt markedsmakt har bidratt til dramatisk å øke inntektene til den rikeste andelen av befolkningen – også i Norge. Vi skal se på hvem som betaler skatt i Norge og hva som utgjør hovedparten av inntektene til det offentlige. ”Skattekutt” sier høyresida i politikken. Men bør vi ikke løse våre velferdsoppgaver i fellesskap og betale den skatt som er nødvendig for å klare det? Hva bør da framtidas skattepolitiske grep være? Bør skatteløftet overleve neste valg, eller bør vi snu problemstillingen slik at vi først definerer hvilke oppgaver som skal løses – for så å sørge for den nødvendige finansieringen?

Innledere:

C2 (Auditoriet): Bolig: Investeringsobjekt eller menneskerett?

Skulle ikke bolig være en rettighet, framfor et investeringsobjekt? Har prinsippet om å ”eie framfor leie” bidratt til de skyhøye boligprisene? Og hvordan skal vi i så fall løse problemene på dagens boligmarked? Etter en massiv liberalisering av boligpolitikken de siste 30-40 årene, ser vi nå stadig større klasseforskjeller på boligmarkedet. Unge uten velstående foreldre stiller uten muligheter til å komme seg inn på boligmarkedet. Aleneforsørgere som må klare seg på en vanlig lønnsinntekt, kan bare glemme å finne et hjem innenfor Oslo kommunes grenser. På dette seminaret går vi gjennom utviklingen i boligpolitikken de siste 40 årene, før vi går over på diskusjonen om hvilke politiske grep som kan sikre alle tilgang til bolig.

Innledere:

C3 (sal D): Pensjon: Sosialpolitisk forsikring eller individuell sparing?

Undersøkelser viser at over halvparten av Norges befolkning ikke vet hva de selv får i pensjon. Da er det kanskje ikke så rart at diskusjonen om pensjoner fort blir en diskusjon mellom eksperter. I dette seminaret skal vi belyse noen av de viktigste problemene innenfor pensjonspolitikken. Hva er egentlig forskjellen på innskuddsbasert og ytelsesbasert pensjon? Hva skjer med ansattes pensjoner når virksomheter konkurranseutsettes? Hvilke fordelingspolitiske kamper står vi overfor med økt markedsretting, levealdersjustering, begrenset mulighet for mange til å benytte seg av avtalefestet pensjon (AFP), samt muligheten for å ta ut pensjon mens man er i full jobb?

Innledere:

C4 (Forum): Privat velferd – vinnere og tapere

Hva er virkningene når en stadig større andel av velferdstjenestene våre kommersialiseres? Går vi mot en todeling av helsesektoren når et økende antall mennesker kjøper seg ut av helsekøen og, med privat forsikring, får raskere behandling på private sykehus? I eldreomsorgen selger private hjemmehjelpsfirmaer ekstratjenester. Vil dette føre til at vi får et stadig mer begrenset minimumstilbud til alle, der bare folk med penger kan supplere med de ekstra tilbudene som kan bidra til å gi hverdagen mer innhold og mening? Og hva blir de langsiktige effektene av den omfattende kommersialiseringen som skjer innen barnehagesektoren, og som nå kommer i kjølvannet av omsorgsløft og samhandlingsreform?

Innledere:

13.00 – 14.00: Lunsj

14.00 – 15.30 (sal A): Plenum 2: Hvordan erobrer vi framtida? 

14.00 – 14.10 (sal A): Kulturinnslag ved forfatter Vigdis Hjort

Den europeiske sosiale modellen kan stå for fall. Sosiale og økonomiske forskjeller har økt dramatisk i store deler av verden gjennom de siste 30 årene, mens markedsliberalismen har dominert politikken. Også her i landet merker vi økende press fra aggressive arbeidsgivere. Vi opplever økt sosial dumping, mer kommersialisering og økende forskjeller. Dessuten vil Norge neppe gå uberørt gjennom den pågående krisa. Hva er alternativene til nedbygging av velferd og økende forskjeller? Hva kan vi gjøre for å redusere forskjellene og styrke demokratiet? Kort sagt: Hvordan skal vi erobre vår egen framtid?

Innledere:

Bla i arkiv

Forfatter: <a href="https://velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.