Utfordringsrett – retten for private til å kreve å erstatte offentlige

Utfordringsrett  - retten for private til å kreve å erstatte offentlige

Utfordringsrett er et relativt ukjent begrep som ofte går
igjen i merknader og uttalelser fra den politiske høyresida.
Gjennom en lang rekke merknader har for eksempel FrP forsøkt
å fremme utfordringsretten i statsbudsjettet for 2012.
Utfordringsrett er
også Høyres politikk
. De øvrige partiene i
norsk politikk avviser forslagene. Samtidig er det ingen debatt om
denne privatiseringsmetoden, ingen som imøtegår
argumentene, ingen diskusjon om konsekvenser.

Utfordringsrett innebærer at en privat aktør
når som helst kan tilby å levere en offentlig ytelse.
For eksempel kan alle, fra en enkeltperson som etablerer et
foretak, til internasjonale selskaper som ISS, legge inn et tilbud
til kommunene om å utføre renhold eller
kantinetjenester i stedet for kommunens egne ansatte. Forvaltningen
og de folkevalgte vil da ha en plikt til å vurdere om dette
er et økonomisk bedre alternativ enn det kommunen, fylket
eller statlig virksomhet har i dag.

Fra innstillingen til Statsbudsjettet 2012 (Innst. 16 S
(2011–2012))kan vi lese merknader fra FrP:
”Fremskrittspartiet ønsker økt konkurranse
i forhold til tjenester som utføres i offentlig sektor og
har en etablert politikk om konkurranseutsetting, behovsstyrt
finansiering og utfordringsrett. Disse medlemmer mener kommersielle
oppgaver i regjeringsapparatet og som ikke omfatter tilgang til
gradert informasjon eller materiell, i mye større grad
bør konkurranseutsettes
. (…) Disse medlemmer
er av den oppfatning at offentlige virksomheter i større
grad må ta i bruk virkemidler som anbud, utfordringsrett og
konkurransestimulering, og at det må foreligge en
særskilt begrunnelse dersom disse prinsipper og virkemidler
ikke skal benyttes av offentlige virksomheter.

Bondevik II: Trinnvis gjennomføring

Bondevik II-regjeringen fikk Telemarksforskning til å lage
en
vurdering av utfordringsretten
og mulige konsekvenser.
Økt byråkrati for å administrere ordningen var
nok avgjørende for at det ikke ble innført
umiddelbart. Men ideen ble ikke gitt opp. ”En alternativ
modell kan være å opprette en bestillerfunksjon fra sak
til sak (ad hoc) innenfor den etablerte organisasjonsmodellen,
eller benytte eksterne konsulenter til å stå for
bestillerfunksjonen”
, står det i notatet fra
Bondevik-regjeringens Stortingsmelding om lokaldemokrati fra
2002-2003.

På kommunalt nivå kan utfordringsrett
innføres. FrP og Høyre foreslår det i mange
tilfeller i forbindelse med budsjettprosessen. KS sitt
innkjøpsforum lar seg inspirere av at
25 svenske kommuner har vedtatt utfordringsrett
.

Stillingsvernet hindrer

Alt som ikke medfører tilgang til graderte opplysninger,
bør altså i prinsippet kunne gjøres av private,
mener FrP og Høyre.  Alle skal få lov til å
tilby sine tjenester og oppleve en likeverdig behandling. 
Problemet for FrP og Høyre, samt selvfølgelig NHO, er
at dette systemet ikke vil virke med dagens stillingsvern.
 Det er dyrt med usaklige oppsigelser.

I Bondevik II-regjeringens melding om lokaldemokrati framgikk
det at bestiller-/utfører-modeller bereder grunnen for
utfordringsrett. Ut fra dette bør de kvasimarkedene som er
opprettet i det offentlige,  avvikles, nettopp for å
hindre trinnvis innføring av utfordringsretten.

Når samhandlingsreformen nå trer i kraft fra
1.1.2012, blir norsk helsevesen formet i en perfekt
bestiller-/utfører-modell, med helseforetakene som
utførere og kommunene som bestillere. Da er det opp til
kommunene å velge mellom egenregi, kjøp av tjenester
fra helseforetak eller fra kommersielle . Denne situasjonen kan gi
stort rom for nye, kommersielle utfordrere.

Med momsklagenemnda for utfordringsrett

I 2009 vant en privat hjemmehjelper, Omsorgstjenesten, fram i
Momsklagenemnda (last ned
nemndsvedtaket som word-fil her
). Hun
utførte hjemmetjenester uten avtale med kommunen. Hun mente
at det var urettferdig at hun måtte betale moms, når
kommunen ikke måtte. Alle private leverandører som
utfører velferdsoppgaver for det offentlige, har
momskompensasjon. Nå tok Momsklagenemnda et videre skritt i
retning av utfordringsrett: De ga Omsorsgtjenesten AS i Skien
rett.  -En seier for borgerlig politikk, sa Erna Solberg. NHO
Service jublet og spådde oppblomstring av private der
kommunen kan ”shoppe” fritt, ifølge Aftenposten.

Nemndsvedtaket fra 2009 går langt i å anerkjenne at
private har utfordringsrett overfor offentlig tjenesteyting. Da
avgjørelsen falt, var det helt åpenbart utenfor det
som tidligere har vært rødgrønn politikk og
retningslinjer. Avgjørelsen falt samtidig som regjeringen
hadde en sak i Stortinget om at Stortinget og regjeringen
ikke skulle kunne overprøve nemndsvedtak
. Derfor ville
Kristin Halvorsen heller vente – og følge opp med mer
presise retningslinjer etter hvert.  Tross lovnad fra
Finansdepartementet om å klargjøre regelverket,
så det
ikke skulle skape presedens
, har det imidlertid ennå ikke
blitt fulgt opp.

Bla i arkiv

Forfatter: <a href="https://velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.