Innbyggerinnitiativ

Innbyggerinitiativ er en måte for innbyggere i en kommune eller et fylke å få satt saker på den politiske dagsordenen. Gjennom å samle et visst antall underskriver, kan man kreve at kommunestyret eller fylkestinget behandler en sak.

Kommuneloven ble endret i 2003 og en av endringene går ut på at innbyggerne har fått muligheten til å reise en sak for behandling i de politiske organene. Dette innbyggerinitiativet er hjemlet i lovens § 39a. Det er en form for direkte demokrati, der innbyggere samler et antall underskrifter bak krav om at et bestemt forslag blir behandlet av kommunestyret eller fylkestinget (initiativrett). Loven definerer visse minimumsvilkår for at forslaget skal behandles. Er disse kravene innfridd, er kommunestyret eller fylkestinget forpliktet til å ta stilling til forslaget. De som står bak et initiativ, har imidlertid ikke krav på noe bestemt utfall av saken. 

Lovendringen skjedde etter at en forskningsoppgave hadde vist at det over en periode på 30 år var gjennomført mer enn 500 folkeavstemninger, og at vel halvparten av norske kommuner hadde benyttet seg av det. Nesodden kommune utarbeidet eksempelvis i 2002 et eget regelverk for lokale folkeavstemninger, etter en kontroversiell utbyggingssak. I Tyskland har det vært avholdt mer enn 2.800 velgerutløste folkeavstemninger siden 1990. Denne deltakerformen øker i hele Europa, og formaliseres i form av lovgivning. Forskeren Aimée Lind Adamiak mener at deltakelse mellom valgene i form av innbyggerinitiativ og lokale folkeavstemninger vil øke den generelle deltakelsen i samfunnet, og ikke svekke politikernes rolle, slik mange frykter. - Valgdeltakelsen lokalt har bare sunket de siste tiårene. Det er bekymring for et demokrati i krise, sa hun til Kommunal Rapport 11.06.2002.

Etter lovendringen har det vært innbyggerinitiativ i alle deler av landet og innen et mangfold av saker, fra utbygging og byutvikling, til konsekvens av strippeklubber i hovedstaden, kollektivtilbud, bompenger, veisalting, skolesammenslåinger med mer. Initiativet kan også være et nyttig redskap i en mobilisering for å ta tjenestene tilbake, mot sosial dumping, eller mot private sugerør i kommunekassa (se eksempel). Fra 2011 er det også mulig å samle underskrifter elektronisk.

Eksempel: Innbyggerinitiativ mot sosial dumping
På denne hjemmesida http://innbyggerinitiativ.origo.no/ vises det hvordan man kan gjennomføre et innbyggerinitiativ mot sosial dumping.Hjemmesiden har en enkel oppskrift på hvordan man kan lage underskriftslister med mer. Eksempelvis kan man samle underskrifter for å få følgende tekst behandlet i kommunestyret: 

”Administrasjonen bes gå gjennom alle avtaler med bemanningsbyråer og andre vikarer og påse at de ansatte får betalt i henhold til gjeldende tariffavtale. Administrasjonen bes avslutte samarbeidet med bemanningsselskap som ikke betaler i henhold til ” Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter ”. Vår kommune skal i størst mulig grad bemanne tjenestestedene med fast ansatt personale og faste vikarer.” 

 

Innbyggerinitiativets lovhjemmel
Kommuneloven fikk i 2003 et nytt kapittel 6A om innbyggerinitiativ. Den aktuelle paragrafen lyder:
"§39a Innbyggerinitiativ

1. Kommunestyret eller fylkestinget plikter selv å ta stilling til et forslag som gjelder kommunens eller fylkeskommunens virksomhet, dersom minst 2 prosent av innbyggerne, alternativt 300 i kommunen eller 500 i fylket, står bak forslaget.

2. Kommunestyret eller fylkestinget skal ta stilling til forslaget senest 6 måneder etter at det er fremmet. Initiativtakerne skal informeres om de avgjørelser som treffes og de tiltak som gjennomføres som følge av forslaget.

3. Et forslag med samme innhold kan ikke fremmes to ganger i løpet av samme valgperiode. Et forslag kan heller ikke settes frem på nytt før det er gått fire år siden forslaget sist ble fremmet.

4. Et forslag som er fremmet etter reglene i denne paragraf og som blir nedstemt i kommunestyret eller fylkestinget, kan ikke påklages med mindre dette følger av andre regler."

 

 

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


RSS For velferdsstaten

Pamfletten Profittfri velferd

En håndbok for folkevalgte, fagorganiserte og alle andre som ønsker å bidra til at vi prioriterer fellesskap foran profitt. Bestill pamfletten her.

Boka Velferdsprofitørene

Les kronikker, omtale og debatt om boka her. Boka kan bestilles hos Forlaget Manifest.

Notater

Kommersielle skoler i Norge
Lærdommer fra Skottlands solidariske helsevesen
Konkurranseutsatte sykehjem i Norge
Alle pengene til barna?
NHO på ville veier?

 

 

 



 

 

 

smartedit