Kronikk: Den kommersielle velferdsstaten

Visste du at Norges største private leverandør av helse- og omsorgstjenester, Aleris AS, er et nordisk ”velferdskonsern” eid av den svenske investorfamilien Wallenberg, og at Norges største barnehagekjede, Espira, eies av et internasjonalt investeringsselskap registrert i skatteparadis?

Av Linn Herning
Publisert i Fellesorganisasjonens fagblad
Fontene nr. 9/2010

Fredag den 13. august 2010 var forsiden av Dagsavisen dekket av overskriften ”Framtida er privat”. Avisa meldte at 3 av 4 ordførere var positive til konkurranseutsetting. Undersøkelsen var laget av NHO Service.

For velferdsstaten nå lanserer vårt nye studiehefte ”Private sugerør i fellesskapets kasser”, der vi avdekker den nye virkeligheten i de konkurranseutsatte og privatiserte velferdstjenestene. Heftet avslører en ny virkelig het der kommersielle selskaper tar over driften av stadig flere velferdstjenester, og suger penger ut av fellesskapets kasser gjennom å drive personalkostnadene til bunns, eller ved å drive strategisk selskapsstrukturering for å unngå innsyn, utnytte markeder og unndra seg skatt.

Velferdstjenester er arbeidsintensive, rundt 80 % av kostnadene er personalkostnader. Den beste muligheten til å tjene store penger er dermed ved å kutte i lønn og pensjoner, eller ved å endre bemanningen. Telemarksforskning, som har studert kostnadsforskjeller i barnehagesektoren, konkluderer entydig når det gjelder konsekvensene av privatisering: ”Det viktigste man oppnår ved å privatisere sektoren, er å redusere den gjennomsnittlige bemanningsgraden og lønnsnivået i sektoren.”

I heftet viser vi konsekvenser av de kommersielle aktørenes inntog: ”270 millioner fra helse-Norge til skatteparadiset Jersey”, ”Aleris Ungplan AS sluser ut 44 millioner fra barnevernet”, ” Private barnehager sparer på bemanning, lønn og pensjon”, ” Kirkens Bymisjon utkonkurrert på pensjon” og ”Sopar inn på privat heimehjelpsteneste”. Vi har også laget en oversikt over noen av de nye, norske velferdsmillionærer og norske ”velferdskonsern” som er registrert i skatteparadis.

I Oslo, Høyre og Frps utstillingsvindu for konkurranseutsetting, viser våre undersøkelser at alle de konkurranseutsatte sykehjemmene nå drives av kommersielle velferdskonsern. På Ammerudlunden sykehjem, som stadig topper Oslo kommunes brukerundersøkelser, forteller Per Egil Johansen, nestleder i Fagforbundet Sykehjemsetatens Fagforening i Oslo, om baksiden av medaljen: De ansatte mottar ikke overtidsbetaling og går ulovlige dobbeltvakter, pensjonsavtalene er elendige, det gjennomføres ikke lokale lønnsforhandlinger med fagforeningene og arbeidsplanen utarbeides ikke i samarbeid med tillitsvalgte eller fagforeningen, slik arbeidsmiljøloven klart sier. Både Fagforbundet og Norsk Sykepleierforbund store problemer med organisering ved sykehjemmet. Dette er altså Oslos mønstersykehjem.

På Midtåsenhjemmet, som var drevet av Attendo Care AS, måtte fylkeslegen gripe inn i 2007. Da hadde beboere, ansatte og pårørende meldt om svært kritikkverdige forhold grunnet lav bemanning og få faglærte på jobb.  Kun det aller mest nødvendige av pleie ble utført. Arbeiderpartiveteran Håkon Lie, som selv bodde på Midtåsenhjemmet vinteren før han døde, advarte også sterkt mot driften. Attendo tjener penger på de eldre på en mest uetisk og umoralsk måte”, skrev han i et notat om kommersiell sykehjemsdrift. Ledelsen i Attendo Care avviste kritikken, mens byråd for velferd og sosiale tjenester i Oslo, Sylvi Listhaug (Frp) bekreftet at Attendo Care mistet kontrakten om fortsatt drift av et annet sykehjem på grunn av dårlig kvalitet. Fra 4. januar 2010 tok Adecco Helse AS over driften av Midtåsenhjemmet, men Attendo Care driver fortsatt flere sykehjem i Norge.

Dette er eksempler på hvordan de kommersielle selskapenes driftsform går utover både brukere og ansatte. I noen tilfeller klarer de ansatte, på tross av dårlige vilkår, likevel å levere gode tjenester, som på Ammerudlunden.

De kommersielle selskapene, med sine våpendragere i NHO Service og på høyresiden i politikken, forteller oss at det ikke har noe å si om tjenestene utføres av det offentlige eller av private aktører. Men erfaringene fra de siste års eksperimenter viser noe annet, nemlig at dersom de kommersielle selskapene skal underby det offentlig, så må de kutte i utgiftene eller sno seg rundt lovverk gjennom å splitte opp selskapene og skjule pengestrømmene.

NHO Service spår gullalder for private tjenesteleverandører i Dagsavisen 16. januar 2010. Veksten skal visstnok komme innen hjemmetjenester, hjelpepleie, bygg og drift av sykehjem og helseklinikker. I et intervju beskriver Petter Furulund, direktør for NHO Service, situasjonen: Lokalpolitikerne er pragmatiske. Derfor tror jeg vi kan få en stor oppblomstring av private aktører som primært leverer til offentlig sektor i årene framover, slik vi har sett i Sverige. Der har andelen private tjenesteleverandører økt kraftig under sosialdemokraterna.

Hvis ikke noen reiser fanen for offentlige tjenester, ser det ut til at Furulund kan få rett i sin beskrivelse om ”pragmatiske” lokalpolitikere. Daglig leder i For velferdsstaten, Asbjørn Wahl skriver i forordet til vårt nye hefte:

De offentlige velferdstjenestene vokste fra begynnelsen fram som en motvekt mot de frie markedskrefter. Velferdsstatens kjernetjenester skulle skjermes mot kapitalinteressenes snevre profittjakt og styrke den demokratiske styringen av samfunnet. Slik fikk vi en stor, og voksende, sektor i samfunnet som dempet konkurransepresset og fungerte som et korrektiv med hensyn til lønns-, arbeids- og pensjonsforhold. De offentlige velferdsordningene skulle først og fremst tilfredsstille grunnleggende behov hos befolkningen – ikke være underlagt markedets profittvang.

For velferdsstaten ønsker å bidra til å styrke kampen for offentlig drift av velferdstjenestene. Når våre motstandere sier at private gir ”effektiv ressursutnyttelse” og ”innovasjon”, skal vi svare med fakta og erfaringer som viser at denne effektiviseringen og innovasjonen går på bekostning av fellesskapet gjennom profittuttak og registrering i skatteparadis, på bekostning av brukerne gjennom redusert kvalitet og på bekostning de ansatte som tynes gjennom mer intensivt arbeid, men mindre lønn og pensjon. Til slutt kommer regningen tilbake til fellesskapet gjennom en brutalisering innen denne delen av arbeidslivet, med økt sykefravær og uføretrygdtrygd som endestasjon. Utfordringen er å kaste ut profitørene og ta tjenestene tilbake! Fellesskapets penger skal gå til tjenester for fellesskapet, ikke til privat profitt!


Følg med på For velferdsstaten temasider om privatisering, der finnes alle våre tidligere og nye saker knyttet til dette temaet.

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


RSS For velferdsstaten

Pamfletten Profittfri velferd

En håndbok for folkevalgte, fagorganiserte og alle andre som ønsker å bidra til at vi prioriterer fellesskap foran profitt. Bestill pamfletten her.

Boka Velferdsprofitørene

Les kronikker, omtale og debatt om boka her. Boka kan bestilles hos Forlaget Manifest.

Notater

Kommersielle skoler i Norge
Lærdommer fra Skottlands solidariske helsevesen
Konkurranseutsatte sykehjem i Norge
Alle pengene til barna?
NHO på ville veier?

 

 

 



 

 

 

smartedit