Illevarslende om dansk velferd

De danske sosialdemokratene har nettopp lansert et debattopplegg der de tar til orde for å bygge ned velferdsstaten. Bakgrunnen er at de nå mener de ikke vil ha råd til velferdsstaten i framtida. Premisset for debatten snur altså opp ned på grunnlaget for framveksten av velferdsstaten i sin tid.

Vi kan komme i en situasjon hvor det ikke er råd til alle de delene av velferdssamfunnet, slik vi kjenner det i dag. Vi står i en økonomisk situasjon, der det er nødvendig å vurdere, om vi har råd til de universelle ytelser. Det er mulig at noen ytelser i framtida kan prioriteres annerledes, og at noen kan unnværes. Man blir kanskje nødt til i høyere grad å skjelne mellom hvem som har behov, og hvem som ikke har.

Slik heter det blant annet i et debattopplegg som de danske Sosialdemokratene nettopp har lansert, og som allerede har skapt sterke reaksjoner i Danmark. I Ugebrevet A4 (19.3.2012), som gis ut av dansk LO, siteres blant andre forbundsleder Dennis Kristensen i fagforbundet FOA, som ”fornemmer et klart skred i det sosialdemokratiske verdigrunnlaget. –Hvis jeg tar utgangspunkt i fagbevegelsens verdier, som vi et godt stykke på veien har delt med Sosialdemokratene, er det grunn til å være bekymret for at dette er en verdidebatt der vi kommer til å selge ut helt grunnleggende verdier i forhold til fellesskapets ansvar, like rettigheter og muligheter”, advarer han.

Debattopplegget er ett av tre dokumenter Sosialdemokratene har utviklet som grunnlag for en debatt om deres langsiktige politikk – under navnet ”Danmark herfra til år 2032”, altså i et 20-årsperspektiv. Den endelige behandlingen skal skje på deres neste kongress – i september i år. Det som er mest slående med det velferdspolitiske dokumentet, er at det så ensidig og entydig stiller spørsmål ved velferdsstatens grunnleggende pilarer. Samtidig reises det ikke et eneste spørsmål om en mulig styrking av velferdsstaten, om hvordan man skal komme de voksende forskjellene og fattigdommen til livs, eller hvordan man kan forhindre utstøting og marginalisering i arbeids- og samfunnsliv. Derimot varsles det en grunnleggende endring av ansvaret for velferden. ”Utviklingen av det danske velferdssamfunn ligger i feltet mellom selveiende institusjoner og det frivillige Danmark”, uttaler eksempelvis arbeidsminister Mette Frederiksen (Information, 26.3.2012).

I debattopplegget trekker de fram arbeiderbevegelsens gamle slagord ”Gjør din plikt – krev din rett”, men snur det omtrent 180 grader rundt. Historisk var dette et slagord for å utvide rettighetene for vanlige arbeidsfolk, mens man krevde at overklassen måtte pålegges større plikter, altså en mer rettferdig fordeling av retter og plikter. Nå heter det at ”danskene er bedre til å kreve sin rett enn til å gjøre sin plikt.” Det antydes også noe om hvem det er som har blitt så kravstore. Det er ikke de rike og velstående, de som unndrar seg skatt eller lovlig er blitt nullskatteytere. Snarere fastslås det (muligens ment modifiserende) at ”kravmentaliteten ikke bare finnes blant mottakere av sosiale stønader.”

Det er også tid, heter det i debattopplegget, ”for en fordomsfri diskusjon om hvor grensene trekkes mellom offentlig og privat”. Det underliggende premiss er at mer kan gjøres privat. Det vises til Storbritannia, der Labour-regjeringa gikk langt i privatisering, til Sverige, der ”stadig større deler av velferden er blitt konkurranseutsatt”, samt til Norge, der staten aktivt har ”forsøkt å få flere private til å drive barnehager”. ”Den uheldige syklist” blir aktøren i denne diskusjonen. Han velter på sykkelen og brekker beinet. Da plukkes han opp av en privat ambulanse, behandles på offentlig sykehus, går til kontroll hos en privatpraktiserende lege – mens han neppe tenker særlig på om de som redder ham, legene eller sykepleierne er offentlige eller private, heter det. Slik avpolitiseres spørsmålene, mens det underliggende budskap er velkjent: Det er det samme om det er offentlige eller private som utfører tjenestene, så lenge det offentlige finansierer og styrer.

Tendensene i debattopplegget er usedvanlige klare; flere plikter – færre rettigheter; færre universelle ordninger – flere behovsprøvde; mindre skattefinansiering – mer privat forsikring; mer konkurranseutsetting og privatisering. Mange av lederne i fagbevegelsen kritiserer tidspunktet debattopplegget er lansert på. Det er ”et håpløst prosjekt nå, når alle er opptatt av krisa og kun tenker på hvordan man skal få en dårlig økonomi til å henge sammen”, sies det. Dermed risikerer vi ”forhastede konklusjoner”, hevder eksempelvis FTF-leder Bente Sorgenfrey. HK-leder Kim Simonsen konstaterer at ”opplegget kun forholder seg til framtidige utgifter, ikke inntekter”, som er ”like viktige i planleggingen av framtidas velferd”. Det er særlig sterke reaksjoner mot forslagene om å gå fra universelle ordninger til behovsprøvde. Enhetslistens gruppeleder i Folketinget, Per Clausen, karakteriserer debattopplegget slik: ”Sosialdemokratene har presentert et forslag til avvikling av velferdsstaten”. Så får vi se hvordan medlemmene reagerer. (Alle sitater i dette avsnittet fra Ugebrevet A4, 19.3.2012.)

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


RSS For velferdsstaten

Nytt notat

Kommersielle skoler i Norge

Notat 1/2014 fra For velferdsstaten

Verktøykasse mot markedsideologi

Her kan du enkelt finne et utvalg av For velferdsstatens tidligere tekster og publikasjoner.

 

Bok


Kjøp den direkte hos forfatter Asbjørn Wahl.
Nå til redusert pris! 

 

 



 

 

 

smartedit