Kommentar i Morgenbladet 12.08.2016
Mens nordmenn flest har prioritert saltvann i håret og selfies på fjelltopper, skjedde et av arbeidsårets store begivenheter for meg: utgivelsen av Kapitals sommerbilag, en liste over Norges 500 største bedrifter. Listen er, uansett politisk ståsted, en godtepose av informasjon om norsk økonomi.
Etter noen års nærlesing er det likevel manglene og variasjonene fra år til år som slår meg. Informasjonen er tilsynelatende objektiv ettersom listen rangerer bedrifter etter fjorårets omsetning. Likevel ligger det mange valg bak en slik rangering – både av bedriftene og i redaksjonen. Det meste er nemlig flytende i samtidens økonomi.
En av nykommerne på årets liste kom rett inn på 126. plass med en omsetning i 2015 på 5,3 milliarder kroner. Men hvem har hørt om Hospitality Invest? Og hvordan går man fra under en milliard i omsetning, som er omtrentlig krav for å komme med på listen, til over fem milliarder på ett år? Svaret ligger i spørsmålet: Hva er en bedrift?
Selve selskapet Hospitality Invest AS hadde i 2015 inntekter på skarve to millioner. For å finne milliardene, må man se på konsernregnskapet, som også inkluderer alle datterselskapene. Blant disse finner man bedrifter som Norlandia Care Group AS, som driver barnehager, sykehjem og sykehushotell, Hero Group AS, som driver asylmottak, bemanningsforetaket Personalhuset AS, samt noen hoteller, litt eiendomsinvesteringer og annet småsnask, som barnevernselskapet Aberia. Hospitality Invest er altså egentlig ikke en bedrift, i den forstand at selskapet produserer varer eller tjenester, men et rent eierselskap. De tre foregående årene har det derimot vært datterselskapet Norlandia som har stått på listen.
I fjor kom også Aleris, ifølge egenreklamen Norges største helse- og omsorgsselskap, rett inn på plass nummer 264 med en omsetning på 2,8 milliarder. Også her ligger pengene i datterselskapene. Men Aleris leverer ikke konsernregnskap i Norge fordi det er en del av et svensk konsern. Derfor finnes det ingen oversikt over den norske omsetningen i Aleris. Blant de tre norske datterselskapene har barnevernselskapet Aleris Ungplan & BOI AS alene en omsetning for årene 2013, 2014 og 2015 som meritterer plass på listene for påfølgende år, men har som selvstendig selskap aldri vært der. Min selvgode teori på hvorfor, er at redaksjonen ikke helt hadde fått med seg at barnevern er blitt en kommersiell milliardsektor før jeg gjorde dem oppmerksomme på Aleris’ virksomhet høsten 2014. Året etter, altså 2015-listen, var Aleris på plass, og da med samlet konsernomsetning i Norge på 2,3 milliarder innen helse, omsorg og barnevern.
Selskapet Vista Holding, som fortsatt ikke finnes på listen, har ifølge konsernregnskapet en omsetning på 2,2 milliarder kroner. Det burde gitt plass nummer 278. Dette er eierselskapet til Norges største barnehagekjede FUS/Trygge barnehager. Og nå som eierselskapet Hospitality Invest regnes som en bedrift, bør vel også dette eierselskapet med. Eller?
For den norske samfunnsdebatten er det synd at denne diskusjonen er ikke-eksisterende. Dette var kun noen eksempler – jeg har ikke en gang nevnt forholdet mellom offentlig og privat eierskap eller andelen energi- og bankselskaper. Og ikke ett ord er skrevet om profittflytting og kreativ regnskapsføring à la Panama-papirene.
Kapital-redaksjonen er sparsommelig med informasjon om hvordan listen utformes. I bilaget kan man lese at den «ikke ville vært mulig uten et utmerket samarbeid med selskapene på listen og deres representanter». Men hva om selskapene ikke vil samarbeide? Hva om de ønsker å skjule omfanget av sin virksomhet i Norge? Og hva med de selskapene som redaksjonen ikke fanger opp? Men altså, all ære til Trygve Hegnars gjeng for dette bidraget til offentlighetens kunnskap om Norges viktigste økonomiske aktører. Lenge leve Kapital!
