Kronikk: Tilsyn stopper ikke velferdsprofitørene

Regjeringens forslag om å flytte ansvaret for økonomisk tilsyn med de private barnehagene fra kommunene til et nasjonalt tilsyn under Utdanningsdirektoratet (Udir), vil ikke gjøre norske barnehagebarn mindre lønnsomme for eierne av de kommersielle barnehagene.

Av Annika Sander, forfatter av Privatskoleparadokset (2019)
Trykket i Klassekampen 23.11.2019

Profittmotivet lar seg ikke bekjempe av tilsyn alene. Det vet vi siden dette allerede har blitt testet ut, og mislykkets, i en nært beslektet sektor, nemlig statsstøttede norske privatskoler. Eierne av de kommersielle barnehagene vil - på samme måte som de kommersielle skoleeierne - alltid strebe etter størst mulig profitt, selv i en sektor hvor kun «rimelig» utbytte er tillatt, og «pengene skal komme barnehagebarna til gode».

Til forskjell fra barnehagesektoren er det i den statsstøttede privatskole-sektoren helt ulovlig å ta ut profitt fra skolene. Allikevel finnes det kommersielle skoler som mottar statsstøtte i Norge i dag. Det er dette vi kaller for det norske privatskoleparadokset: Hvorfor finnes det kommersielle aktører i et marked som forbyr profitt? Svaret på dette er enkelt. Det er fordi de kommersielle skolene allikevel klarer å ta ut profitt. Utdanningsdirektoratets nasjonale tilsyn med de statsstøttede kommersielle skolenes økonomi har aldri lykkets med å håndheve lovverkenes forbud mot profitt i praksis. Disse tilsynssakene blir ofte lange, byråkratiske og kostbare prosesser i rettssystemet.

Et illustrerende eksempel på dette er tilsynssakene med skolekonsernene Akademiet og Metis. To konsern hvis økonomi Udir nå har ført tilsyn med i nesten syv år. Tilsynelatende uten å ha kommet til veis ende. Første gang det ble funnet brudd mot lovens profittforbud i Akademiet/Metis skoler var for regnskapsåret 2011, med et samlet krav om tilbakebetaling på 12,7 millioner kroner. Dette var penger som hadde blitt brukt for å kjøpe eller leie tjenester og skolebygg av nærstående selskap – over markedspris. En velkjent, og velbrukt, måte å tjene penger på, til tross for profittforbud.

Etter det første økonomiske tilsynet måtte Udir fortsette kontrollene med ettefølgende regnskapsår i begge konsernene. Risikoen for brudd på lovens profittforbud ble, helt riktig, vurdert som høy. For regnskapsårene 2012-2014 har direktoratet oppdaget internleie over markedspris ved skolene i Bergen til en total sum av 21,5 millioner kroner, og internleasing av datamaskiner til begge konsernenes skoler for 9 millioner kroner over markedsprisen. Disse tilsynsrapportene ble publisert i henholdsvis 2018 og 2019. Hvor mye penger som ikke har kommet elevene til gode i årene 2015-2018 vet vi ennå ikke, men med litt flaks (og enda mer penger brukt på tilsyn) vil vi kanskje få svaret om enda noen år.

Daværende kunnskapsminister fra Høyre, Torbjørn Røe Isaksen, fikk i 2015 spørsmål om hvor mye tilsynssakene i Akademiet/Metis hadde kostet. Svaret var «anslagsvis 6 årsverk», i tillegg til «om lag 850 000 kroner på innleie av eksterne vikarer, samt økonomisk og juridisk bistand». Tilsynssakene pågår fortsatt, og i dag må vi regne med at denne summen er blitt betydelig høyere.

Det finnes litt over 300 statsstøttede privatskoler i Norge. Antall private barnehager er nå oppe i over 3000. Hvor mange av disse tusentals barnehagene vil Udir ha kapasitet til å føre omfattende økonomisk tilsyn med?

Det er ikke mulig å føre slike tilsyn med alle aktører, siden kostnaden ville bli urimelig høy. Tilsynssystemet er derfor basert på tillit til de kommersielle eierne. De kommersielle skoleeierne har gang på gang bevist at de ikke er denne tilliten verdig. Med et lovverk som ikke legger like strenge begrensinger for muligheter til profitt som for privatskoler: Hvorfor tro at de kommersielle barnehageeierne er verdige denne tilliten? Det mangler ikke akkurat på avisoppslag om griske eiere som har tjent seg rike på barnas bekostning og spekulasjon ved oppkjøp og salg.

Hvis Regjeringen, med Kunnskapsminister Sanner i spissen, insisterer på å ikke ta tak i det virkelige problemet – de kommersielle barnehagene – så ville i hvert fall en bedre løsning være både et nasjonalt og et kommunalt tilsyn.

Økt nasjonalt byråkrati og minsket handlingsrom for kommunene, som fortsatt vil sitte igjen med finansieringsplikten, vil imidlertid ikke sette stopp for barnehagespekulasjon og superprofitt. Kun en stopp for de kommersielle aktørene vil sikre at alle pengene kommer barna i barnehagene til gode.

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


Kampanjen Velferd uten profitt

www.velferd-uten-profitt.no

Pamflett: Velferd uten profitt

 

En håndbok som gir argumenter mot privat profitt på felles velferd og kunnskap om de ulike sektorene. Bestill pamfletten her.

 Rapport: Veien profittfri til velferd

Rapporten viser fem norske byers erfaringer med veien mot profittfri velferd. Les mer, last ned og bestill her.

Rapport: Hva bør vi lære av Sverige?

  Rapporten tar for seg Sveriges erfaring med kommersiell velferd og markedsretting. Les mer, last ned og bestill her.

For velferdsstatens podkast

Få med deg de siste episodene av For velferdsstatens podkast. Du finner den på Itunes, Spotify og SoundCloud

 



 

 

 

smartedit