Debatt: Det er kurven som er råtten, Civita

Det handler ikke om enkelte råtne epler og anekdoter. Det er systemet for barnehagefinansiering som er råttent. Kommersielle selskap jakter privat profitt og lykkes godt. Taperne er barna i barnehagene, de ansatte og befolkningen som blir snytt for skattepenger.

Av Cathrine Strindin Amundsen
Publisert i Klassekampen 26.2.2019

En mengde avisinnlegg de siste månedene viser at Private barnehagers landsforbund (PBL), Civita og Høyre er urolige. Dokumentasjonen på at offentlige tilskudd går til privat profitt, er i ferd med å hente igjen fortellinger om gode og råtne epler i barnehagekurven.

Barnehageloven gjør det lovlig å omgjøre foreldrebetaling og offentlige tilskudd til privat profitt. De store kommersielle barnehagekjedene gjør det i stort omfang. I tillegg kommer lovbrudd, som Civita kaller at «noen stikker av med mer penger enn fortjent» i Klassekampen 23. februar.

Det er nærliggende å forstå Civita dit hen at profitten i de store kommersielle barnehagekonsernene er «fortjent», så lenge det ikke er lovbrudd. Vi mener at ingen «fortjener» å ta ut profitt av barnehager og at barnehageloven må endres.

Fem selskaper som i løpet av 2016 solgte barnehager til Læringsverkstedet, satt ifølge Dagens Næringsliv igjen med en gevinst på rundt en halv milliard kroner. Ikke til å undres at Læringsverkstedet også har kapital til å kjøpe opp lovbrytere som Seraphin AS (Risenga, Klengstua og Torshovhagen barnehager) og håndtere deres tilbakebetalingskrav på om lag ti millioner. Syv av ti private barnehager gikk med rapportert overskudd i 2017, viser SSBs tall. 1,2 milliarder gikk til utbytte og konsernbidrag. Hvor mye som overføres til eiernes selskaper via innleie av tjenester, husleier og ulike former for bonuser, vet vi ikke.

Oppkjøpsfondet Altor kjøpte i mai 2018 en majoritetsandel i Gnist Barnehager. Altor forvalter ifølge Dagens Næringsliv en egenkapital på over 55 milliarder kroner. Gnist driver 17 barnehager. Ekteparet som eide Gnist-kjeden har ifølge Adresseavisen tatt ut over 54 millioner i utbytte de siste ti årene. Parets ligningsformue er 80 millioner.

Gnist-barnehagen Trøa kan komme til å måtte stenge etter Trondheim kommunes tilsyn på grunn av uforsvarlig drift. Agenda Kaupang har avdekket at kommunene etter 2013 kun har hatt tilsyn i én prosent av barnehagene. Kaupang skriver: «Det mangler realistiske virkemidler for å sikre etterlevelse av barnehagelovens krav til tjenesten. Kommunens eneste virkemiddel er stenging av barnehagen, og det passer bare i de mest alvorlige sakene.»

I Månestråle barnehage i Oslo forteller tidligere ansatte om bunkerslokaler, uhygieniske forhold og vikarer bare før tilsyn.

En stor andel av de offentlige tilskuddene til kjedebarnehagene går til oppbygging av private verdier. Kunnskapsdepartementet bestilte i 2018 to rapporter fra Telemarksforskning og revisjonsfirmaet BDO. Her dokumenteres det at i 2016 hadde seks av de største private barnehageaktørene en markedsandel på til sammen over 30 prosent. Altså enfold og kjedemakt, ikke mangfold. Egenkapitalavkastningen er stabilt høy – høyere enn Oslo Børs. Det har vært en betydelig oppbygging av verdier i form av urealiserte eiendomsverdier og egenkapital. 

Kjedebarnehagene har flere barn per voksne. Når kjedebarnehagene* får økt tilskudd fra kommunen, øker overskuddet. I de kommunale barnehagene og i de mindre private øker overskuddet kun på kort sikt. Det tyder på at disse barnehagene bruker økte tilskudd til driften, mens de kommersielle kjedebarnehagene beholder pengene. Fra Høyskolen i Innlandet sin gjennomgang av skattemeldinger vet vi at de kommersielle private barnehagene* i 2013 fikk utbetalt betydelig mer i pensjonstilskudd enn det de har i faktiske pensjonskostnader. Lønnen er i gjennomsnitt dårligere i de kommersielle private barnehagene, når en ser bort fra lederlønninger.

Profitten og verdien som samles opp i store barnehagekjeder som Læringsverkstedet, Trygge barnehager (FUS), Norlandia- barnehagene, Gnist og Espira, seiler under fanen «rimelig årsresultat» i barnehageloven § 14 a. Krav til bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager. Høyresiden kan med loven i hånd si at dette er «fortjent». Men selv Høyre ser at dokumentasjonen på privat berikelse på et offentlig finansiert fellesgode vil føre til krav om endring. Derfor har Høyre og Civita begynt å snakke om gjeninnføring av «fri etableringsrett». Kjedemakten skal brytes opp ved at alle som vil igjen kan sette opp en barnehage – og dersom de klarer å få søkere, så må kommunen betale tilskudd uavhengig av hva de måtte mene om etableringen. Trass Stjørdal friskt i minnet – der striden sto om nedleggelse av en velfungerende kommunal barnehage i frykt for søksmål fra PBL og Espira – er Høyres løsning på superprofitten mindre lokaldemokrati for å spre kommersielle overskudd på flere hender. Det står ikke til troende.

Det brenner et blått lys for den kommersielle barnehagesektoren. Barnehageloven må endres. Penger bevilget til barnehage skal gå til barnehage, ikke privat profitt. Da må de kommersielle aktørene ut av barnehagesektoren.

 

(* I opprinnelig innlegg var ordet "private" barnehager brukt her.)

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


Kampanjen Velferd uten profitt

www.velferd-uten-profitt.no

Pamflett: Velferd uten profitt

 

En håndbok som gir argumenter mot privat profitt på felles velferd og kunnskap om de ulike sektorene. Bestill pamfletten her.

 Rapport: Veien profittfri til velferd

Rapporten viser fem norske byers erfaringer med veien mot profittfri velferd. Les mer, last ned og bestill her.

Rapport: Hva bør vi lære av Sverige?

  Rapporten tar for seg Sveriges erfaring med kommersiell velferd og markedsretting. Les mer, last ned og bestill her.

For velferdsstatens podkast

Få med deg de siste episodene av For velferdsstatens podkast. Du finner den på Itunes, Spotify og SoundCloud

 



 

 

 

smartedit