Nyhetsbrev 4/2018

Nyhetsbrevet inneholder saker om Oslo-skolen, barnevernsprofitører, Akademiet-kjeden m.m.

Innholdsfortegnelse:

  1. For velferdsstaten søker ny rådgiver
  2. Skoledirektør Astrid Søgnen må gå!
  3. Velferdsprofitørene ut av barnevernet?
  4. SKUP-diplom til VG for saken "Barnevernsmilliardene"
  5. Akademiet-skole i hardt vær
  6. Dagsavisen: Sanner og Høie må ta politisk ansvar


1.For velferdsstaten søker ny rådgiver

For velferdsstaten søker ny rådgiver til vårt sekretariat. Vi søker en person med erfaring fra politikk, fagbevegelse eller annet politisk organisasjonsarbeid til spennende arbeidsoppgaver og et sterkt samfunnsengasjert fagmiljø. Søknadsfrist: 30. april. Du finner stillingsannonsen her.

2. Skoledirektør Astrid Søgnen må gå!

Det er stor uro i Oslo-skolen, og det har det vært lenge. Oslo-skolen har blitt en arena for noen av de mest ekstreme former for styring og ledelse som knytter seg til den såkalte New Public Management-ideologien, der man styrer offentlige samfunnsinstitusjoner som om de var spikerfabrikker på 1800-tallet. I Oslo-skolen har sentrale verktøy vært et omfattende testregime og former for autoritær ledelse som vi knapt nok har maken til i norsk arbeidsliv. Denne utviklingen var igangsatt av det borgerlige byrådet, men har siden år 2000 vært ledet av direktør i utdanningsetaten i Oslo, Astrid Søgnen.
 
Takket være en hvileløs innsats fra lektor Simon Malkenes ved Ulsrud videregående skole har stadig mer av denne destruktive ledelsesformen – og en medfølgende fryktkultur – blitt avslørt. Gjennom skrift og tale har han gjort et imponerende arbeid for å blottlegge autoritære arbeidsmetoder og de test- og konkurransebaserte styringsmetodene i Oslo-skolen. Likevel har det vært hans, og ikke Søgnens, stilling som har blitt truet.
 
På tross av forsiktige antydninger fra Oslo-politikere om en ny politisk retning for skolene i hovedstaden, får direktør Søgnen ture fram med sine metoder og sin fryktkultur. Derfor må det nå statueres et eksempel på hvorvidt det er politikerne eller byråkratiet som skal ha den overordnete styringen av Oslo-skolen. Vi har sett nok, vi har hørt nok, vi har fått nok. Søgnen, med sin styringsform og sin avvisning av politiske signaler, har vist oss at det ikke er mulig å humanisere Oslo-skolen, enn si bygge opp en tillitskultur, slik det sittende byrådet sier at de vil, så lenge hun sitter i sin stilling. Nå må politikerne i Oslo vise handlekraft. Søgnen må gå!


3. Velferdsprofitørene ut av barnevernet?

Våren 2018 vil det stå et viktig slag i Stortinget om kommersielle velferdsprofitører innen barnevernet. Første behandlingsrunde av forslaget fra Arbeiderpartiet om å fase ut kommersielle aktører i barnevernet, var en høring i Stortingets familie- og kulturkomité den 19. april. Høringen viste at det er bred støtte til forslaget både blant ideelle aktører, fagbevegelsen og andre berørte organisasjoner, og en unison kritikk fra disse rettet mot anbudssystemet og barnevern som marked. Som forventet kom motstanden fra de kommersielle aktørene selv og deres interesseorganisasjon, NHO Service.

De kommersielle aktørene bruker nå alle triksene de har for å bevare sine muligheter til å tjene penger på barnevernet. Et av de mest sentrale triksene kom tydelig fram under høringen. På spørsmål fra Geir Bekkevold (Krf) om «utbytteproblematikk» avviser NHO Service problemstillingen ved å konstatere at de store aktørene ikke tar utbytte. Problemet med dette svaret er at selv om det er riktig at de fleste velferdskonsernene ikke tar utbytte, så er ikke null i utbytte det samme som at eierne ikke tjener penger. Faktum er at barnevern i dag er Norges mest lønnsomme bransje. Begrepet «utbytte» brukes i vanlig tale om eiernes helhetlige fortjeneste/profitt, og det er i denne generelle betydningen vi oppfatter Krfs bekymring ligger. Men i svaret fra NHO Service benytter de begrepet i utbytte-ordets begrensede og regnskapstekniske betydning, altså begrenset til penger hentet ut gjennom regnskapsposten utbytte. Slik forsøker NHO Service å manipulere debatten.

De kommersielle velferdskonsernene skyver også barna foran seg i jakten på privat profitt. Det gjør de ved å si at tilbudene de gir barna i dag, vil bli borte om dette forslaget vedtas. Men dersom noen av de kommersielle tilbyderne virkelig ønsker å videreføre sine tilbud til barna, vil det være fullt mulig selv om dette forslaget vedtas. De må bare gå over til å drive uten privat profitt til eierne, altså som ideelle aktører. Når all retorikken er skrelt vekk, handler dette forslaget om en ting: Skal det være mulig å hente ut privat profitt på skattefinansierte barnevernstjenester, eller ikke? (Du finner relevante dokumenter i saken og For velferdsstatens innspill her.)


4. SKUP-diplom til VG for saken "Barnevernsmilliardene"

I forrige nyhetsbrev skrev vi at flere av bidragene som konkurrerte om den prestisjetunge SKUP-prisen for beste journalistikk 2017 handler om profitt i velferden. Nå er det klart at blant vinnerne av SKUP-diplomer var VGs serie "Barnevernsmilliardene", som tar for seg om offentlige innkjøp av private barnevernstjenester. Metoderapporten kan leses her.


5. Akademiet-skole i hardt vær

Fædrelandsvennen skrev den 17. april at foreldrene til elever ved den kommersielle Akademiet-skolen i Kristiansand er svært kritiske til tilbudet ved skolen. - Vi føler oss ekstremt lurt. Akademiet reklamerer med tett oppfølging av hver enkelt elev for å sikre best mulig resultater, men nå frykter vi at elevene skal stryke til eksamen, sier forelder Mona Emanuelsen til avisa (betalingsmur).
 
Bakgrunnen er at da elevene i fjor vår ble trukket ut til eksamen i matematikk trodde de at de lå godt an. Standpunktkarakterene på Akademiet var gode: Én sekser, én femmer, samt flere firere og treere. Men eksamenskarakterene ble én treer og én toer, mens resten strøk. Dette er et utslag av det som kalles karakterinflasjon og som er en godt dokumentert konsekvens av det svenske frislippet av kommersielle skoler. Nå ser vi at dette fenomenet også gjør seg gjeldene på de kommersielle skolene i Norge. Foreldrene har levert en lang liste med klager på skolen, og saken er nå til behandling hos Fylkesmannen.
 
Den samme Akademiet-skolen har også varslet at de til neste år vil legge ned sine klasser i medier og kommunikasjon. – Dette kom som et sjokk. Vi hadde ingen anelse om at vi ikke var sikret skoleplass fra neste år, sier Aida Beisland, som er elev på medielinja til Fædrelandsvennen. Fylkeskommunen, som i motsetning til Akademiet-konsernet, har et ansvar for å gi elevene et utdanningstilbud, forsøker nå å finne andre tilbud til elvene.


6. Dagsavisen: Sanner og Høie må ta politisk ansvar

Dagsavisens Bente Rognan Gravklev skriver i kommentaren Sanner og Høie: Det er opprør og revolusjon på gang at «Barnehagepolitikk og barselomsorg har ikke vært bortskjemt med de store overskriftene. Men noe har forandret seg.» Hun viser til barnehageopprør og barselsrevolusjon og påpeker hvordan statsrådene Sanner og Høie forsøker å unngå kritikken ved å vise til andre instanser enn sitt eget politiske ansvar. Dermed setter hun fokus på den ansvarsfraskriving som er blitt så gjennomgående i politikken og som bare folkelig opprør kan endre på. Kommentaren anbefales!

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


RSS For velferdsstaten

Pamfletten Profittfri velferd

En håndbok for folkevalgte, fagorganiserte og alle andre som ønsker å bidra til at vi prioriterer fellesskap foran profitt. Bestill pamfletten her.

Boka Velferdsprofitørene

Les kronikker, omtale og debatt om boka her. Boka kan bestilles hos Forlaget Manifest.

Notater

Kommersielle skoler i Norge
Lærdommer fra Skottlands solidariske helsevesen
Konkurranseutsatte sykehjem i Norge
Alle pengene til barna?
NHO på ville veier?

 

 

 



 

 

 

smartedit