Nyhetsbrev 9/2017

For velferdsstatens nyhetsbrev 9/2017 inneholder blant annet viktige avklaringer fra regjeringen om grenser for private i barnevernet, en oppsummering av skandalene på høyskolen Westerdals og informasjon om politisk streik mot bemanningsbransjen, den 15. november foran Stortinget.

 

Innholdsfortegnelse:

  1. Politisk streik mot bemanningsbransjen
  2. ESA krever markedstvang i offentlig sektor
  3. Grenser for private i barnevernet
  4. Westerdals: Når profittjag knuser studentenes drømmer
  5. Skarp uttalelse fra Rogalandskonferansen
  6. Lærer-lockouten i Danmark var avtalt spill
  7. WTO-forslag vil forby regulering av elektronisk handel

 

1. Politisk streik mot bemanningsbransjen

Med krav om å forby bemanningsforetak i byggebransjen rundt Oslofjorden blir det politisk streik og markering foran Stortinget onsdag 15. november kl. 14.00. Initiativtakere er fagforeninger i Oslofjord-området, samt LO i Oslo. Etter markeringen vil det bli Politisk pub kl. 16.00 på Jæger Pub i Grensen 9. Streiken er et ledd i kampen mot et løsarbeidersamfunn. §14.12.5 i Arbeidsmiljøloven åpner for et slikt forbud. 

Streiken støttes både av LO og flere fagforbund, inkludert Fellesforbundet og Fagforbundet. I et brev til fagforeningene krever imidlertid NHO at streiken blir avlyst. NHO mener at aksjonen den 15. november vil «være å anse som ulovlig fravær». En samlet fagbevegelse, inkludert LOs juridiske kontor, avviser dette kontant og ser det snarere som et utidig forsøk fra NHO på å innskrenke retten til politiske streiker her i landet. Les mer her.

 

2. ESA krever markedstvang i offentlig sektor

Ifølge ESA (EØS-avtalens klage- og overvåkingsorgan) er det konkurransevridende at offentlig virksomhet ikke kan gå konkurs og ikke betaler skatt. På eget initiativ har ESA derfor åpnet sak mot Norge. I artikkelen Ei ny stor forvaltingsreform i Dag og Tid sier jurist Herdis Helle, at «Det ESA foreslår, er en helt annen måte å organisere det offentlige, og velferds- og tjenestetilbudet på enn i dag, og det kommer til å ha enorme følger dersom ESA får gjennomslag.» Hun mener også at kravet fra ESA går lenger enn det EØS-avtalen gir hjemmel til, og at saken har klare politiske overtoner.

Begrunnelsen fra ESA er at mange kommersielle aktører har klaget til dem over at det offentlige leverer og selger tjenester i noe de mener er et marked. I stedet for å håndtere hver sak for seg har ESA slått sakene sammen og krevd at det offentlige skal organisere sin virksomhet som en markedsaktør. Forslaget er altså ikke et direkte resultat av et nytt EU-direktiv eller EU-dom og kravet bør derfor blankt avvises. 

I stedet for å avvise kravet, har regjeringa satt ned ei arbeidsgruppe som skal se på saken. Gruppa består blant annet av LO, KS og NHO og skal levere sitt arbeid ved årsskiftet. Stein Reegård, som er representant for LO i arbeidsgruppa, sier til Dag og Tid at «Mange er ikke klar over at vi har organisert en tredjedel av økonomien i offentlig sektor nettopp fordi den skal fungere annerledes og bedre enn med markedsorganisering». Får ESA gjennomslag, vil det på flere områder rasere muligheten for effektiv offentlig tjenesteyting ettersom hele offentlig sektor underlegges markedstvang. Dette vil innebære en dramatisk innskrenking av muligheten til å drive og utvikle vår velferdsstat.

 

3. Grenser for private i barnevernet

Barnevernet har vide fullmakter til å definere hva som er barnets beste, og det er en tjeneste som innebærer offentlig myndighetsutøvelse med mulighet til å utøve tvang overfor innbyggerne. Flere medieoppslag høsten 2017 har satt fokus på problemene med at private aktører i dag utfører offentlig myndighetsutøvelse. Spørsmålet er om det er lovlig for det offentlige å overlate ansvaret for myndighetsutøvelse til private.

I september 2015 ba Fylkesmannen i Nordland Barne- og likestillingsdepartementet om å vurdere lovmessige begrensninger ved bruk av private innen barnevernet. Regjeringas svar kom 24.10.2017 i form av et brev med veiledning om hvordan Barnevernloven skal forstås. Departementet gir her svært detaljerte eksempler på når det offentlige ikke kan bruke private. Det åpnes likevel for at det offentlige under visse forutsetninger kan «la seg bistå» av private aktører. Instruksen fra regjeringen vil antakelig føre til omfattende endringer i kommunal og statlig praksis.

Videre har ESA gitt Norge rett i at barnevernet kan prioritere å bruke ikke-kommersielle aktører under myndighetsutøvelse, uten at dette kommer i konflikt med Lov om offentlige anskaffelser. Les Helene Bank sin oppsummering av situasjonen for private i barnevernet her. 

 

4. Westerdals: Når profittjag knuser studentenes drømmer

I oktober 2015 sto overskriften Slik hentet skolebaronene ut 100 mill. tross utbytteforbud på trykk i DN Magasinet. Saken handlet om den private høyskolen Westerdals i Oslo hvor eierne Peder og Nicolai Løvenskiold, som styrer Anthon B. Nilssen Utdanning AS, hadde prøvd å ta ut penger fra skolekassen til tross for utbytteforbud. Siden da har skandalene avløst hverandre. Historier om studenter som har betalt for mye skolepenger, linjer som ikke har vært godkjente og avtaler som presset studentene til taushet, er bare noe av det som har kommet fram lyset. Nå har «skolebaronene» solgt seg ut av skolen og med det også kvittet seg med det rettslige ansvaret. Skandalene på Westerdals illustrerer godt hvordan eiernes ønske om å tjene penger setter studentenes fremtid på spill. Les mer om saken her.

 

5. Skarp uttalelse fra Rogalandskonferansen

Fagbevegelsen må mobilisere mot nye angrep fra arbeidsgivere og høyresida, heter det i den enstemmige uttalelsen fra Rogalandskonferansen, som gikk av stabelen 6.-8. oktober med omkring 130 tillitsvalgte fra de fleste deler av norsk fagbevegelse. Konferansen, som denne gangen hadde tiårsjubileum, samlet seg om en skarp uttalelse om den faglige og politiske situasjonen. I uttalelsen konstateres det at årets stortingsvalg ga et nedslående resultat for fagbevegelsen. Rogalandskonferansen mener at kampen om arbeidslivet, omfordeling, markedsretting av offentlig sektor, velferd uten profitt, kortere arbeidstid og 100.000 klimajobber bør være fagbevegelsens prioriteringer i tida framover. Les hele uttalelsen her.

 

6. Lærer-lockouten i Danmark var avtalt spill

Det har lenge versert mistanker om at lockouten mot lærerne i Danmark i 2013 var et avtalt spill mellom Kommunenes Landsforening (KL) og sentrum-venstre-regjeringen under ledelse av Sosialdemokratenes (S) leder, Helle Thorning-Schmidt. Nå er mistanken forsterket betraktelig gjennom ei ny bok om denne dramatiske arbeidskonflikten, som vakte oppsikt ikke bare i Danmark, men også i nabolandene. Her hjemme lot KS seg inspirere av sine arbeidsgiver-venner i Danmark, men et stort flertall av lærerne avviste den framforhandlete avtalen, gikk til streik, og slo tilbake angrepet fra KS.

I boka «Søren og Mette i benlås» hevder både leder i Dansk Folkeparti (DF) og tidligere leder i Sosialistisk Folkeparti (SF), at lockouten var avtalt spill. DF-leder Kristian Thulesen Dahl kan fortelle at han ble invitert til møte med statsminister Thorning-Schmidt allerede et halvår før lærerkonflikten var en realitet, med spørsmål om DF ville støtte det regjeringsinngrep som de forventet ville bli nødvendig. Den gang SF-leder og næringsminister i regjeringen, Annette Vilhelmsen, bekrefter også at lockouten var regjeringas beslutning, og at SF, ved hennes forgjenger som leder, Villy Sølvdal, hadde gitt sin tilslutning til dette.

KLs mål med sitt aggressive angrep var å fjerne lærernes arbeidstidsbestemmelser, mens regjeringa ville bruke de frigjorte midlene til å gjennomføre en omfattende skolereform, blant annet med heldagsskole uten kompensasjon til lærerne. Begge var forberedt på et beinhardt løp mot lærerne for å oppnå det de ville. Resultatet ble en 25 dagers lockout av 67.000 lærere – og et knusende nederlag for lærerne da regjeringa grep inn og stanset konflikten, og dikterte et resultat i tråd med arbeidsgivernes krav. Så vel lederen i Dansk Lærerforening og en rekke arbeidslivsforskere i Danmark ser på denne konflikten som et alvorlig brudd på den danske modell. At ei regjering med både Sosialdemokratene og Sosialistisk Folkeparti sto som eksekutører av dette overgrepet mot de danske lærerne, gjør ikke saken mindre alvorlig. Danske artikler om det avtalte spillet finner du her og her, samt For velferdsstatens artikkelsamling om den danske lærerkonflikten.

 

7. WTO-forslag vil forby regulering av elektronisk handel

De siste månedene har skandale etter skandale om elektroniske data på avveie blitt rullet opp og behovet for regulering og kontroll av de nye elektroniske markedene er åpenbar. I Norge har Helse Sør-Øst fått millionbøter og kraftig kritikk fra Datatilsynet etter å ha outsourcet IT-tjenestene til utenlandske selskap, og etter at det kom fram at utenlandske IT-arbeidere hadde hatt tilgang til graderte beredskapsdata både i Norge og Sverige, har regjeringen utredet unntak i EØS-regelverket for å sikre vesentlige sikkerhetsinteresser. Også Forbrukerrådet og NRK Forbrukerinspektørene har satt fokus på problematikken rundt manglende kunskap, kontroll og regulering av de nye teknologimarkedene.

Samtidig som de fleste land diskuterer regulering av disse nye markedene og de store dataselskapenes makt, ligger det et forslag på bordet i Verdens handelsorganisasjon (WTO) som vil forby regulering av nettopp dette. Forslagsstilleren er datagigantene Apple, Google, Microsoft og Amazon (GAFA). Når GAFA står bak et forslag i WTO om elektronisk handel, er det fordi de ønsker et regelverk som forbyr land å regulere lagring, bruk og teknologi som disse selskapene i dag kontrollerer. Selskapene ønsker heller ikke at sektoren skal avgiftsbelegges eller at deres markedsmakt skal reguleres. 

10.-17. desember i år samles WTO-medlemmene til ministermøte i Buenos Aires. Der blir kampen om retten til å regulere markedet for elektronisk handel helt sentralt. GAFA vil være sterkt til stede. Det vil også sivilsamfunnet og fagbevegelsen.

Les også teksten Telefonalarmen ringer for det 21. århundre. Der skriver leder i Attac, Petter Titland, om hvordan datagigantene utvikler både fantastiske og skremmende tjenester ved å bruke våre persondata. Han drøfter også hvordan datainnsamlingen påvirker maktforholdet mellom selskap og individ, og mellom stat og selskap.

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


RSS For velferdsstaten

Pamfletten Profittfri velferd

En håndbok for folkevalgte, fagorganiserte og alle andre som ønsker å bidra til at vi prioriterer fellesskap foran profitt. Bestill pamfletten her.

Boka Velferdsprofitørene

Les kronikker, omtale og debatt om boka her. Boka kan bestilles hos Forlaget Manifest.

Notater

Kommersielle skoler i Norge
Lærdommer fra Skottlands solidariske helsevesen
Konkurranseutsatte sykehjem i Norge
Alle pengene til barna?
NHO på ville veier?

 

 

 



 

 

 

smartedit