Ny rapport om veien til profittfri velferd

Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø og Bodø har alle tatt politiske grep for å begrense kommersielle drift og privat profitt for skattefinansierte velferdstjenester.DeFacto har kartlagt hva som er gjort i de ulike byene, og hvilke erfaringer sentrale aktører har gjort seg.

Last ned hele rapporten her:
Veien mot profittfri velferd – Erfaringer fra fem storbyer (DeFacto 2017)

Sammendrag av rapporten
* Det offentliges kjøp av velferdstjenester fra private har et meget stort omfang. I denne rapporten konsentrerer vi oss i hovedsak om overføringene til private barnehager og kommunenes kjøp av helse- og omsorgtjenester fra private. I 2016 brukte norske kommuner hhv knapt 20 milliarder kr til kjøp av private barnehageplasser og ca 14 milliarder kr til kjøp av helse- og omsorgstjenester fra private.

* På landsbasis er omtrent halvparten av alle plasser i private barnehager. I statistikkene skilles det ikke mellom kjøp fra kommersielle og ideelle aktører. Særlig innenfor barnehagefeltet er det en klar trend at en håndfull kommersielle konsern kjøper opp mindre aksjeselskaper og ideelle barnehager, og får en økende andel av markedet.

* I de fem storbyene Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø og Bodø ble det ulike konstellasjoner av rødgrønt flertall etter kommunevalget i 2015. Vår gjennomgang viser at overføringer til private barnehager og kjøp av helse- og omsorgstjenester fra private hadde følgende omfang i de fem byene i 2016:
Samlet kjøp fra private Andel av totale driftsutgifter
Mill kr Prosent
Oslo ca 7 000 13,2
Bergen ca 2 800 14,2
Trondheim ca 1 100 8,2
Tromsø ca 500 9,2
Bodø ca 300 8,8
I alle de fem byene har det det rødgrønne flertallet tatt inn i sine samarbeidserklæringer at de ønsker å stoppe kommersialiseringen av velferdstjenestene.

* Som andel av totalen utgjør plassene i private barnehager om lag 44 % i Oslo, 69 % i Bergen, 40 % i Trondheim, 56 % i Tromsø og 59 % i Bodø. I alle byene, med unntak av Trondheim, har andelen plasser i private barnehager økt i løpet av de siste fem seks årene (med knapt 4 % i Tromsø og Bodø, med 5 % i Bergen og med 6 % i Oslo). Det er plasser i kommersielle, ikke i ideelle, som øker. Oslo, Trondheim og Tromsø sier at de ikke vil gi støtte til nye, kommersielle barnehager. Bergens-byrådet har ikke dette i sin plattform, og i Bodø er det en uavklart strid om hvorvidt det skal inn i samarbeidsgrunnlaget.

* Kommersielle aktører (i Oslo) og borgerlige partier (i Trondheim) har klagd vedtak om å si nei til nye, kommersielle barnehager inn for fylkesmennene for såkalt «lovlighetskontroll» i forhold til barnehagelovens bestemmelser. Fylkesmennene (og Kunnskapsdepartementet) mener at dagens lov ikke gir rom for å nekte kommersielle aktører tilskudd med begrunnelsen at de er kommersielle.

* Kommunene kan si nei til nye kommersielle barnehager, dersom de bygger ut nok plasser selv (jfr fylkesmannens avgjørelse i klagesaken fra Oslo). Som nevnt mener Kunnskapsdepartementet og fylkesmennene (i Oslo og Akershus og Sør-Trøndelag) at loven ikke åpner for å prioritere ideelle aktører, og samtidig stenge kommersielle ute. Det foreligger ingen rettslig avklaring av dette, og det er uenighet blant jurister. Bare en endring av barnehageloven kan rydde bort all tvil.

* Selv om dagens barnehagelov gir kommunene handlingsrom til å nekte tilskudd til nye, kommersielle barnehager, er det mer uklart hva som kan gjøres for å stenge profittmulighetene i den halvparten av alle eksisterende barnehager som i dag er eid av private. Både Oslo og Trondheim prøver å stenge kranene ved å stille strengere krav til bemanning, lønns- og arbeidsvilkår, mv., samt å kontrollere at tilskuddene blir brukt i samsvar med gjeldende regelverk. Men det er uklart både hvor langt man kan gå i å stille krav, og hvordan kontrollene skal legges opp og gjennomføres. Det er nødvendig med et statlig regelverk som sikrer en reell gjennomføring av lovens krav om at offentlige tilskudd og foreldrebetalinger skal komme barna til gode.

* Dersom mulighetene til å ta ut profitt fra private barnehager skal stoppes effektivt, må barnehageloven endres. Det må innføres et generelt forbud mot profitt, på linje med det som gjelder i skolesektoren, og det må følges opp med en egen strategi for å fase ut de kommersielle barnehagene. Det kan gjøres ved for eksempel å innføre kommunal forkjøpsrett ved eierskifter, sikre at tomtene er regulert kun til barnehageformål, kreve at tomter og bygninger tilbakeføres til kommunen ved driftsopphold, en tidsavgrensning av tilskuddsperioden, e.l.

* Helse- og omsorgstjenester kan drives i egenregi av kommunene, uten at man har plikt til å lyse dem ut på anbud. Erfaringene fra Oslo viser også at ideelle kan prioriteres, dersom det er snakk om myndighetsutøvelse i de aktuelle tjenestene. Oslo har fått rettslig medhold i at kommersielle aktører kan stenges ute fra konkurranser om barnevernstjenester, og man har departementets støtte overfor ESA i at det samme gjelder for driftsavtaler for sykehjem. Både innen barnevernet (overfor mindreårige) og i sykehjemmene (overfor demente) kan det fattes tvangsvedtak, og tjenester med innslag av slik myndighetsutøvelse er unntatt fra EUs-/konkurranserettens regler om likebehandling av kommersielle og ideelle aktører.

* I både Oslo og Bergen har man nå en politikk for at sykehjem som drives av kommersielle aktører skal tilbake i kommunal eller ideell drift når eksisterende kontrakter utløper. Det er ingen private sykehjem verken i Trondheim, Tromsø eller Bodø, og i samarbeidsplattformene slås det fast at det ikke skal opprettes noen. I alle de fem storbyene slås det fast at nye sykehjem skal drives av kommunen eller ideelle aktører. I Bergen er deler av hjemmesykepleien rekommunalisert, og i Tromsø er det vedtak om å gjøre det når eksisterende kontrakter utløper.

* Helse- og omsorgstjenester kan forbeholdes ideelle aktører dersom det er snakk om myndighetsutøvelse, eller dersom driften av den aktuelle tjenesten organiseres innenfor regelverket for såkalt «utvidet egenregi». Der forutsettes det at kommunen har samme kontroll over virksomheten som over tilsvarende, kommunale virksomheter, at minst 80 % av inntektene kommer fra den offentlige oppdragsgiveren, og at det ikke er tillatt å ta ut utbytte eller andre verdier fra virksomheten. Stortinget har pålagt departementet å utarbeide en forskrift om hvordan, og i hvilken grad, ideelle kan prioriteres innenfor helse- og sosialsektoren. Pr august 2017 er denne ennå ikke presentert.

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


RSS For velferdsstaten

Pamfletten Profittfri velferd

En håndbok for folkevalgte, fagorganiserte og alle andre som ønsker å bidra til at vi prioriterer fellesskap foran profitt. Bestill pamfletten her.

Boka Velferdsprofitørene

Les kronikker, omtale og debatt om boka her. Boka kan bestilles hos Forlaget Manifest.

Notater

Kommersielle skoler i Norge
Lærdommer fra Skottlands solidariske helsevesen
Konkurranseutsatte sykehjem i Norge
Alle pengene til barna?
NHO på ville veier?

 

 

 



 

 

 

smartedit