Sparer vi milliarder på private?

«Sparer 4 mrd på å bruke private», melder NTB. Arbeidsgiverorganisasjonen Virke og konsulentene i Oslo Economics har konstruert et tall helt uten rot i virkeligheten. Men tall fungerer og får overskrifter.

Av Helene Bank
Publisert i Klassekampen 11.07.2017

Det er ingen dokumentasjon på de tallene som Oslo Economics setter to streker under, som det henvises til i NTB-meldingen. Tallet 4 mrd (eller 4.1-4.6. mrd) skal være hva kommunene kan spare ved bruk av private hjemmetjenester, handler om innsparing ved at folk hjelpes til å bo hjemme lenger fremfor å være på sykehjem.  « …med en [antatt] kostnadsreduksjon for hjemmetjenester på 5 prosent fra sykehjemsplasser til hjemmetjenester, er den samfunnsøkonomiske gevinsten mellom 4.1 og 4.6 milliarder i året.» (s 21)

Dette gjelder uansett om hjemmetjenestene er offentlig eller privat levert. Likevel presenteres dette innsparingstallet som gevinster ved å bruke private leverandører.

Oslo Economics og Virke antar at det er de private som skal sørge for innsparingen, men er utelukkendebasert på antakelser, best illustrert med følgende to sitat:

  1. «Hvis vi forutsetter av insentiver til forbedring av tjenestene som oppstår ved konkurranse, og innovasjon som følge av konkurranse vil føre til en kostnadsreduksjon på 5 prosent per bruker i året av hjemmetjenester, betyr det en kostnadsreduksjon på i overkant 12000 kroner per bruker.» (s 16) Altså, hvis vi forutsetter innsparing, finner vi innsparing.
  1. «Hvis vi videre forutsetter at bruk av private aktører innen hjemmetjenester reduserer eller utsetter behovet for sykehjemsplass, slik at noen av sykehjemsplassene per år kan erstattes av hjemmetjenester, gir det ytterligere gevinster». (s16) Altså, hvis vi forutsetter at privat er billigere, så er de det.

Konsulentordene «forutsetter» og «antar», kan oversettes med «tror», eller «ser bort fra at/om det ikke er slik»

Rapporten viser altså ikke at private aktører bidrar til innsparingen, den antar at konkurransen bidrar til innsparing. Referansene er mangelfulle og påstandene florerer.

Kamp mot profitt på velferd og kommersielle velferdsleverandører blir en sentral sak i årets valgkamp. Når de privatiseringsideologiske partiene skal debattere trenger de tall og myter. De vet at det fungerer å slå i bordet med tall, da blir riktigheten av disse tallene i beste fall sekundær.  Da hjelper det at aktørene for velferdsprofitørene gir dem slike tall og myter å vise til.

Vi kan nok vente i valgkampen nå, at tallet «4 mrd» kommer til å dukke opp, med henvisning til Virke og Oslo Economics.

Da er det godt å minne på uttalelsen til daværende direktør i NHO Service, Petter Furulund, da han ble konfrontert med at tallene i NHOs privatiseringspropaganda sendt til kommunene ikke hadde rot i virkeligheten:

”…disse beregninger var ikke helt riktige. Det er mulig det, men det som skiller er at vi har beregninger”. (Litteraturhuset 23.5.11 – finnes på Youtube)

Tall kan lett overkjøre i debatten, men i denne saken handler det om interessekamp og det overordnete spørsmål: Skal velferdskronene gå til velferd eller til privat profitt?

 

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


RSS For velferdsstaten

Pamfletten Profittfri velferd

En håndbok for folkevalgte, fagorganiserte og alle andre som ønsker å bidra til at vi prioriterer fellesskap foran profitt. Bestill pamfletten her.

Boka Velferdsprofitørene

Les kronikker, omtale og debatt om boka her. Boka kan bestilles hos Forlaget Manifest.

Notater

Kommersielle skoler i Norge
Lærdommer fra Skottlands solidariske helsevesen
Konkurranseutsatte sykehjem i Norge
Alle pengene til barna?
NHO på ville veier?

 

 

 



 

 

 

smartedit