Regjeringens barnehagedekret for profitt

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) overstyrer både Stortinget og kommunal råderett når det gjelder spørsmål om kommunal egenregi og samarbeid med ikke-kommersielle aktører om framtidig barnehageutbygging.

 Regjeringens barnehagedekret

 Av Helene Bank, For velferdsstaten

Mange kommuner har siden lokalvalget 2015 gått inn for nye løsninger for framtidig barnehageutbygging, som ikke involverer kommersielle eiere. Fire kommuner har gjort vedtak om kommunal egenregi og samarbeid med ikke-kommersielle aktører: Oslo, Trondheim, Ålesund og Bodø. Det er gjort grundige juridiske utredninger for å se på mulighetene, og det er stadfestet at dagens Barnehagelov og Stortingets behandling gir rom for slikt vedtak.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) forsøker imidlertid nå å stanse slike kommunale vedtak. Det gjør han gjennom en instruks fra Kunnskapsdepartementet til fylkesmennene om hvordan de skal tolke Barnehageloven når det gjelder etablering av nye barnehager.  Avisa Klassekampen avdekka saken (Får ikke velge ideelle). Avisa fulgte opp med en juridisk uttalelse fra professor Tarjej Bekkedal om hvorvidt Kunnskapsdepartementet har anledning til å overtolke Stortinget og Barnehageloven på denne måten (Klassekampen 15.6.2017).  Private Barnehagers Landsforbund (PBL) er godt fornøyd med Kunnskapsdepartementets instruks.

I vedtaket fra Trondheim kommune (26.1.2017) heter det at «Bystyret ønsker at alle nye barnehager som etableres skal være drevet av kommunen eller ideelle aktører og ber rådmannen følge opp dette så langt som mulig bl.a. gjennom reguleringsplaner». Tre dager etter dekretet fra Kunnskapsdepartementet har Fylkesmannen i Sør-Trøndelag ferdig et 14-siders vedtak som konkluderer med at Trondheim kommunes vedtak er ugyldig.

Når kommunale vedtak som inneholder formuleringer som «så langt som mulig» kan kjennes ugyldige, er det ikke mindre enn en oppsiktsvekkende måte å drive politikk på. Det forteller kanskje mer om den blåblå regjeringens tette bånd til kommersielle aktører og ideologiske ønske om privatisering, enn et ønske om at folkevalgt styring skal fungere på best mulig måte i dette landet.

Da Stortinget behandlet Barnehageloven om tilskudd til private barnehager, var det flertall for innskjerping av loven, med mål om at alle bevilgingene skulle komme barna til gode. Samtidig lot Stortinget de barnehagene som hadde etablert seg før 2011, under det såkalte barnehageløftet, fortsette som kommersielle, men med uttalte begrensninger: Barnehagene kunne bare ta ut en «rimelig» avkastning, og lønns- og arbeidsbetingelsene i private barnehager kunne ikke være «vesentlig dårligere» enn i offentlige barnehager. Disse vage formuleringene strever kommunene fortsatt med å konkretisere.

Etter 2011 ble barnehager rammefinansiert ut fra kommunale kostnader. Dessuten har ikke lenger barnehager fri etableringsrett. De må ha driftstillatelse av kommunen.

Da Oslo kommune under rødgrønt byråd (siden 2015) vedtok at nye barnehager skulle drives uten profittformål, ble utredning og begrunnelse gjort av professor Tarjei Bekkedal, på oppdrag av samarbeidspartiet for byrådet, Rødt. Bekkedals utredning ble sentral for det som ble løsningen for utbygging av nye barnehager i Oslo. Professor Bekkedal stadfester at behandling av loven i Stortinget signaliserte et ønske om å sikre at alle bevilgningene til barnehager går til formålet. Han stadfester også at det er kommunalpolitisk handlingsrom innafor dagens lov for å sikre nettopp dette. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har bekreftet en slik forståelse, men understreker at det krever at kommunen oppfyller kravene til full barnehagedekning.

Det er Stortinget som eventuelt må overstyre Høyre og Kunnskapsdepartementets ekstreme tolkning av Barnehageloven, eventuelt på oppfordring fra kommuner som føler seg urettmessig overstyrt. Uansett kan kommunene velge å etablere nye barnehager i kommunal egenregi, og de kan føre tett tilsyn med eksisterende, profittmotiverte barnehager, som beskrevet i artikkel fra mai 2017 om å avkommersialisere barnehagene. For øvrig kan en ny regjering etter valget trekke tilbake Isaksens dekret, og endre og presisere lover og regler, slik at det er barna i barnehagen som står i sentrum for drift av barnehager, ikke profittjag.

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


RSS For velferdsstaten

Pamfletten Profittfri velferd

En håndbok for folkevalgte, fagorganiserte og alle andre som ønsker å bidra til at vi prioriterer fellesskap foran profitt. Bestill pamfletten her.

Boka Velferdsprofitørene

Les kronikker, omtale og debatt om boka her. Boka kan bestilles hos Forlaget Manifest.

Notater

Kommersielle skoler i Norge
Lærdommer fra Skottlands solidariske helsevesen
Konkurranseutsatte sykehjem i Norge
Alle pengene til barna?
NHO på ville veier?

 

 

 



 

 

 

smartedit