Rapport om attføring på anbud

- Regjeringen hevder at konkurranse skaper mangfold, våre funn viser at det ikke stemmer. Attføring på anbud har også gitt velferdsprofitørene nye, lukrative markeder, sier Linn Herning,

Rapporten Milliarder - ikke mennesker. En historie om velferdsprofitører på attføringsområdet er utarbeidet av Linn Herning, daglig leder av alliansen For velferdsstaten og Johan Martin Leikvoll, politisk rådgiver i LO-forbundet Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) på oppdrag fra FLT.

Pressedekning og kommentarer: 

Anbudsvinnere henter profitt på attføringsmarkedet (Frifagbevegelse 30.05.2017)
Kommentar fra bransjeforeningen Arbeid og inkludering i NHO Service (29.05.2017)
LO-rapport: Dramatisk kommersialisering av attføringsfeltet (Dagbladet 29.05.2017)


Sammendrag av rapporten:

I 2014 besluttet Høyre/Frp-regjeringen å sette attføringstilbudet rettet mot personer med nedsatt arbeidsevne ut på anbud. Denne rapporten undersøker resultatene av denne konkurranseutsettingen.

Attføring handler om å bistå personer som av ulike årsaker har falt ut av arbeidsmarkedet tilbake til jobb. I dag kalles dette ofte arbeidsinkludering eller arbeidsmarkedstiltak, men «attførings»-begrepet har en politisk historie som går tilbake til etterkrigstidens behov for å mobilisere arbeidskraft og har siden det vært en integrert del av velferdsstatens tiltaksapparat.

Situasjonen før anbudsutsettingen i 2014 var at man hadde ulike attføringstiltak og ulike innkjøpsregimer for sykemeldte og ordinært arbeidsledige på den ene side og personer med nedsatt arbeidsevne på den andre siden. Tiltakene rettet mot personer med nedsatt arbeidsevne ble anskaffet direkte av forhåndsgodkjente og ikke-kommersielle tiltaksleverandører, mens tiltakene rettet mot sykemeldte og ordinært arbeidsledige ble konkurranseutsatt i 2009.

Den blåblå regjeringens politikkendring innebar to grep: For det første slo man sammen tiltakene for disse ulike gruppene, deretter ble de nye samletiltakene (Avklaring og Oppfølgning) anbudsutsatt. Regjeringens uttalte mål med dette var økt mangfold, flere ideelle leverandører, forenkling av forvaltningen, lavere pris og bedre kvalitet. Det eneste av disse målene som er oppnådd er lavere pris. Men til hvilken samfunnskostnad?

Det nye «attføringsmarkedet» er et skattefinansiert milliardmarked med en årlig utlyst verdi på nærmere 1.4 milliarder kroner. Vi dokumenterer i denne rapporten at resultatet av anbudsutsettingen er en dramatisk kommersialisering av attføringsfeltet. Denne utviklingen utfordrer både konkurranse på like vilkår, ordnede arbeidsforhold, kompetansebygging, et attføringstilbud tilpasset helheten av brukergruppen og muligens også skatteinngangen til velferdsstaten ettersom en av de nye leverandørene har sine eiere registret i skatteparadis. Alt dette er utviklingstrekk som vi finner igjen i andre velferdssektorer der kommersielle aktører er sluppet til. Ettersom også attføringsfeltet er en del av de skattefinansierte velferdstjenestene, har vi valgt å kalle disse nye, kommersielle aktørene for velferdsprofitører.

Høringsrunden på de blåblås forslag om «forenkling» og konkurranseutsetting møtte massiv motstand. Opptil 80 % av høringsinstansene var motstandere eller i alle fall skeptiske til anbudsutsetting. Kritikerne, inkludert representanter for borgerlig styrte byer/kommuner og fra NHO, ba om at regjeringen i det minste gjorde en helhetlig vurdering før man satte i gang med anbud. Alle advarsler (og tidligere kritiske standpunkter) ble kontant avvist. Regjeringen gjennomførte sin politikk ved en enkel forskriftsendring og dermed uten stortingsbehandling.

Regjeringen har også avvist en evaluering av resultatene av konkurranseutsettingen. I stedet har de fått utført en evaluering som utelukkende ser på gjennomføringen av anbudsrunden. Resultatevalueringen er utsatt til etter valget.

Rapportens hovedkonklusjoner:
Regjeringen har i all hovedsak ikke oppnådd sine uttalte mål med konkurranseutsettingen:
* Det er ikke blitt mer mangfold i sektoren. Tvert imot har det skjedd en dramatisk konsentrasjon på få aktører. For det største tiltaket, som tidligere het Arbeid med bistand, var det før anbudsutsettingen minst 148 tiltaksleverandører i hele landet. Det korresponderende anbudsutsatte tiltaket Oppfølging har i dag 39 leverandører.
* Ingen nye ideelle leverandører eller sosiale entreprenører har kommet til. Tvert imot har flere eksisterende ideelle aktører i attføringsfeltet blitt skjøvet ut. Man kan med en viss velvilje hevde at en sosial entreprenør eksisterer i feltet i dag.
* Valgfriheten er ikke blitt større. Dette er også et område der «valgfrihet» aldri har vært særlig relevant ettersom det ikke er bruker, men NAV, som velger tiltak. Men selv for NAV er muligheten til å velge mellom ulike leverandører dramatisk redusert som følge av konsentrasjonen på noen få leverandører.
* Forenkling? Regjeringen argumenterte for at sammenslåing av tiltak ovenfor ordinært arbeidsledige og tiltak rettet mot personer med nedsatt arbeidsevne, ville være en forenkling av forvaltningen og at dette ville gjøre tiltakene enklere å ta i bruk. For arbeidsmarkedsmyndighetene sentralt er det muligens lettere å administrere to fremfor fire arbeidsmarkedstiltak og ett fremfor to innkjøpsregimer. Utover dette er det vanskelig å få øye hva denne forenklingen består av. Det er også viktig å stille spørsmålet om denne «forenklingen» kan ha konsekvenser for de svakeste brukergruppene.
* Prisene synes å ha blitt lavere. Prisen på Avklaringstiltaket for landet sett under ett er vesentlig lavere (30 %) enn estimatene fra Nav (anslått årlig verdi). På Oppfølgingstiltaket er den 10 % levere. Prisreduksjonen kan likevel ha en potensielt sett en høy samfunnskostnad. Det er ikke økonomi og ressurser til å følge opp de mest utsatte gruppene, og man står i fare for at de skyves ut.
* Kvaliteten er vanskelig å måle. Vektingen mellom kvalitet og pris på henholdsvis 60% kvalitet og 40% pris kan gi inntrykk av at kvalitet er prioritert. Utfordringen er at mens pris er et objektivt kriterium har kvalitet vist seg vanskeligere å måle. Resultatene i anbudsrundene indikerer at kvalitet fungerer som kvalifikasjonsmekanisme vurdert av Nav, mens pris til syvende og sist blir det avgjørende elementet. Vi ser også at enkelte leverandører gis svært ulike kvalitetsvurderinger i forskjellige fylker.

Kommersialiseringen og priskonkurransen har alvorlige samfunnsmessige konsekvenser:
* Regjeringen har med denne anbudsutsettingen åpnet nok en del av velferdsstaten for velferdsprofitører – altså aktører som har kommersielle motiv for sin virksomhet. Dette medfører blant annet at skattepenger avsatt til attføring, nå kan ende som privat profitt.
* Med velferdsprofitørene kommer også de finansielle oppkjøpsfondene som opererer fra skatteparadis. I attføringsfeltet gjelder dette Sonans Karriere AS (tidligere Nordic Academy AS og Euroskolen AS) som eies av oppkjøpsfondet Procuritas, registrert på Guernsey.
* De kommersielle aktørene har en skyhøy lønnsomhet. Totalkapitalrentabiliten, et lønnsomhetsmål som er viktig for investorer, lå hos de største aktørene i 2015 på gjennomsnittlig 31,9%. Gjennomsnittet i næringslivet samme år var 4,4 %.
* De nye, kommersielle leverandørene introduserer også nye forretningsmodeller på attføringsfeltet. Selskapet Din Utvikling AS, som har vunnet tilnærmet en fjerdedel av markedet for Oppfølgingstiltaket, har en forretningsmodell der de som utfører jobben gjør det som oppdragstaker gjennom sitt eget enkeltpersonforetak, ikke som ordinære arbeidstakere. Det er ekstra paradoksalt at det nå er NAV som går i spissen for en reintroduksjon av løsarbeidersamfunnet.
* Anbudssystemet og den påfølgende kommersialiseringen undergraver både konkurranse på like vilkår og mulighetene for innovasjon og kompetansebygging i fagfeltet.
* Det finnes per dags dato ikke tilgjengelige eller pålitelige data for hvorvidt de svakeste gruppene er skjøvet ut til fordel for «enklere» brukere (såkalt fløteskumming). Men internasjonale erfaringer og forskning viser at dette har skjedd andre steder der attføringsfeltet er anbudsutsatt og kommersialisert. Vi frykter at dette også vil skje i Norge.

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


RSS For velferdsstaten

Pamfletten Profittfri velferd

En håndbok for folkevalgte, fagorganiserte og alle andre som ønsker å bidra til at vi prioriterer fellesskap foran profitt. Bestill pamfletten her.

Boka Velferdsprofitørene

Les kronikker, omtale og debatt om boka her. Boka kan bestilles hos Forlaget Manifest.

Notater

Kommersielle skoler i Norge
Lærdommer fra Skottlands solidariske helsevesen
Konkurranseutsatte sykehjem i Norge
Alle pengene til barna?
NHO på ville veier?

 

 

 



 

 

 

smartedit