Svensk skole i fritt fall

Fritt skolevalg og privatskoler fører ikke til økt sosial utjevning. Parallelt med at svenskene har fått stadig flere privatskoler, øker klasseskillene i skolene. Samtidig raser skoleprestasjonene som helhet. I følge en ny rapport er det først og fremst de økende forskjellene i Sverige som er årsaken.

I en rapport fra Arbetarrörelsens tankesmedja har Anne-Marie Lindgren kartlagt utviklingen i den svenske skolen. Hun har funnet ut at forskjellene i karakterer har mer enn fordoblet seg i perioden 1998 - 2011. Hovedårsaken er økende forskjeller i samfunnet for øvrig. Men fritt skolevalg og privatisering har heller ikke hjulpet på, antakeligvis tvert i mot. Skolene med de høyeste gjennomsnittskarakterene har dratt i fra de andre skolene etter hvert som elever med de høyeste karakterene søker seg dit.

Utviklingen i den svenske skolen er også dramatisk sett under ett:

  • Hver femte elev klarte ikke terminprøven i matematikk i 2011. Det er den høyeste andelen siden de nasjonale prøvene ble innført i 2003. Resultatene er klart dårligere under den borgerlige alliansens regjeringstid.  
  • Andelen elever som er kvalifisert for studieforberedende fag synker raskere enn før.
  • Svenske barn leser dårligere enn før, og forverringen har tiltatt de siste årene. Dette ble også bekreftet i den siste runden med PISA-prøver.

I følge Lindgren er skoleforskerne enige om at fritt skolevalg har en viss segregerende effekt. Uenigheten går på hvor stor den er. Effekten av fritt skolevalg er tosidig. På den ene siden kan det for en del elever representere en mulighet til å velge seg til en skole med høyere karaktersnitt: ”Skolevalget blir en mulighet for barn å velge bort effektene av at familien, til forskjell fra økonomisk sterkere grupper, ikke kan velge sitt bostedsområde.” På den andre siden medfører den økte utflyttingen problemer for de skolene som blir forlatt. Med andre ord forsterkes betydningen av bosted. Lindgren skriver at det finnes ”indikasjoner på at muligheten til å velge skole har fått effekter for elevsammensetningen på en måte som kan påvirke skolens resultater.”

Men selv om skolepolitikken er viktig, er det likevel den sosiale bakgrunnen som har mest å si for skoleprestasjonene. De økende forskjellene i Sverige har fått store konsekvenser for skolen. Den svenske politikken med skattelettelser for de rikeste har vært helt sentral i utviklingen med større skiller mellom ulike byområder i for eksempel Stocholm og Göteborg. Lindgren viser til en studie utført av det svenske Skolverket, der sosioøkonomiske faktorer har større betydning på skolenivå enn på individnivå. I en klasse der storparten av elevene har foreldre med høyere utdanning blir klasserommet også preget av en positiv innstilling til studier, noe som drar med seg alle elevene. Omvendt vil et klassemiljø der den dominerende holdningen til studier er negativ, føre til at alle eller nesten alle elever underpresterer. Lindgren skriver:

”Dette klasseromsklimaet formes ikke bare av skolen, men av hele det miljøet barnet lever i. I et miljø der alle voksne med selvsagthet har jobb – jobb med interessante arbeidsoppgaver og bra lønn – skaper andre bilder av framtidsmulighetene enn et miljø der voksne mangler jobb, der kanskje arbeidsledighet er det vanligste, og der mange lever med følelsen av å stå uten egentlige muligheter til å komme inn i det ”vanlige”, mer etablerte samfunnet. Og det påvirker naturligvis både de voksnes og barnets innstilling til skolen; Mangel på framtidstro, følelsen av at det uansett ikke lønner seg å anstrenge seg, spiller en rolle for studiemotivasjonen. På samme måte som ’hjemmets læreplan’ påvirker barnets skolegang, så gjør også ’bostedsområdets læreplan’ det.”

Utjevning i skolen er med andre ord et spørsmål om utjevning i samfunnet for øvrig.

(Rapporten er også omtalt i Dagens Arena.)

 

Oppdatering 11. juni 2012: Led kronikk om temaet av Ebba Boye, utreder i Manifest analyse, her.

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


RSS For velferdsstaten

Nytt notat

Kommersielle skoler i Norge

Notat 1/2014 fra For velferdsstaten

Verktøykasse mot markedsideologi

Her kan du enkelt finne et utvalg av For velferdsstatens tidligere tekster og publikasjoner.

 

Bok


Kjøp den direkte hos forfatter Asbjørn Wahl.
Nå til redusert pris! 

 

 



 

 

 

smartedit