Tar barnevernet tilbake!

av | okt 30, 2011 | Privatisering

Tar barnevernet tilbake!

Av Helene Bank, For velferdsstaten

Mens nær sagt alle departementene øker
markedsrettingen av det offentlige, har Barne-, likestillings- og
inkluderingsdepartementet (BLD) snudd trenden. Statsråd Audun
Lysbakken har fått bekreftet at barnevernsbarn er ikke
underlagt lov om offentlige anskaffelser!

Siden 2007 har departementet hevdet at barnevernstiltak var
underlagt EØS-avtalens anbudsregelverk (Aftenposten
3.12.2007), støttet av Fornyings- og
administrasjonsdepartementet (se
her
). Selv om det ble avvist av en av Norges fremste eksperter
på området, jussprofessor Hans Petter Graver (her),
gjorde det ikke inntrykk på den daværende
barnevernsminister eller hennes jurister. Stortinget var imidlertid
ikke overbevist om at departementet tolket regelverket rett, og i
2008 ba de Regjeringen fremme forslag som ville
trygge anbudsunntak for de ideelle
. Først i 2010 ble det
tatt grep. Statsråd Lysbakken utfordret etablerte sannheter.
Han har fått rett i to saker, i henholdsvis
EØS-avtalens overvåkingsorgan (ESA) og Klagenemnda for
offentlige anskaffelser (Kofa) (her).
I begge saker var det NHO som utfordret norsk politikk.

1) Det er lov å velge ikke-kommersielle framfor
kommersielle aktører
I 2010 inneholdt
tildelingsbrevet fra departementet til Barne-, ungdoms- og
familiedirektoratet (Bufdir) for første gang følgende
instruks: ”Bufdir skal i størst mulig grad benytte
offentlig drevne tiltak, dernest ideelle. Det er et mål
å redusere bruken av kommersielt drevne
barneverntiltak”. Dette ble innklaget til ESA av NHO, men ESA
har avsagt sin dom. Det er lov å drive barnevern i offentlig
egenregi, og videre er det også lov å velge
ikke-kommersielle tilbydere framfor kommersielle (her).
Hvis det er flere ikke-kommersielle aktører kan det
offentlige eventuelt bruke begrenset anbud, der bare de
ikke-kommersielle aktørene får delta.

ESAs dom bekrefter at barnevern er en offentlige tjeneste av
allmenn interesse,
som det heter i EU-språket. I tillegg
til å drive barnevernet i offentlig egenregi åpnes
imidlertid også muligheten til å bruke
ikke-kommersielle aktører. 

I Oslo kommune, bydel Alna, er dette allerede implementert. Den
4.8.2011 kunne Aftenposten melde at barnevernsfirmaer følte
seg lurt. De hadde håpet på 600 millioner kroner i
tildelinger de neste årene, men hadde bare fått cirka
10% av dette. -Vi har jobbet lenge med å gjøre oss
mindre avhengige av å kjøpe barnevernstjenester fra
private, sier barnevernssjef Marit Hoff i bydel Alna til
Aftenposten. Barnevernsjef i Stover, Espen Lilleberg, kunne
fortelle at bydelen har ansatt egne medarbeidere som kan gi
barnevernsbarna og -ungdommene den hjelpen de trenger. 

I Ditt tiltak, som er en av de kommersielle
aktørene innen barnevernet, kunne eierne hente ut
et utbytte på 1 million kroner i 2010 (ifølge www.proff.no, 4.august 2011). Nå
er det klart at bydelen kan bruke sine begrensede barnevernsmidler
på en bedre måte – slik at alle pengene kommer
barna til gode. Dommen kan være nyttig også for andre
offentlige sektorer. 

2) Enkeltvedtak for barnevernsbarn omfattes ikke av
anbudsregelverket
Mange ansatte og
pårørende innen barnevernet har fortvilet over at
kunngjøringer om anbud på enkeltplasser for barn i
mange tilfeller har stått åpent i lokalavisen. I
små samfunn vet alle hvem dette barnet og denne familien er.
Det viser seg nå at disse kunngjøringer grunner i en
misforståelse. Dette har departementet fått avklart
gjennom et vedtak i Kofa i august 2011. Igjen måtte NHO se
tapet i øynene. Avgjørende i vedtaket er at det
offentlige tar myndighet over en innbygger når det
gjøres vedtak innen barnevernet.

Vedtaket i Kofa går imidlertid lenger enn bare å
slå fast at det offentlige ikke trenger å
kunngjøre slike enkeltplasser. ESA har klargjort at
barnevernet generelt ikke er underlagt anbudsregelverket, og Kofa
har klargjort at enkeltindivid ikke skal legges ut på anbud.
Konkurransedirektør Christine Meyer roser avgjørelsen
i Kofa (her).
Det samme gjør daglig leder i Kofa-sekretariatet, Anneline
Vingsgård (her).

Konklusjonen er at det ikke finnes noe overnasjonalt regelverk
som tvinger en til å opptre i konflikt med bestemmelser om
personvern for barnevernsbarn, Lov om sosiale tjenester og
Barnevernsloven. Kommunene kan altså ikke legge ut
enkeltindivider på anbud. Det strider mot gjeldende lovverk.
Her har ansatte i Barnevernet retten på sin side når de
vil ivareta interessene til barn og familie mot
anbudshysteriet
som er skapt i det offentlige.

 

Fra offentlige kurs og veiledninger i anbud til kurs og
veiledning i egenregi

Vi håper statsråd Lysbakken bør nå vil
sørge for at alle berørte parter orienteres om denne
tolkningen, slik at feilsteg ikke skjer igjen. Videre er dette
kunnskap som er viktig også for andre offentlige tjenester.
Det er viktig at også andre departement blir gjort oppmerksom
på hvilket handlingsrom det finnes for offentlig egenregi.
Offentlige tjenester og sårbare grupper i vårt samfunn
skal ikke gjøres til handelsvare.

 

I heftet ”Ta
tjenestene tilbake
” har For velferdsstaten vist at det
ikke finnes offentlige veiledere eller kurs for kommuner og andre
offentlige instanser når det gjelder hvordan man kan drive i
egenregi. Derimot er det en mengde kurs og veiledere om hvordan
anbud skal gjennomføres. På flere av departementenes
hjemmesider finner vi disse anbudsveilederne. Dette
overdimensjonerte fokuset bidrar til det anbudshysteri som de
svakeste i vårt samfunn har vært utsatt for. For
velferdsstaten har i det nevnte heftet nøye beskrevet
hvilket handlingsrom som fortsatt finnes til å yte tjenester
i offentlig egenregi. Nå anbefaler vi at departementene tar
en skikkelig gjennomgang av handlingsrommet innenfor hver sektor,
og at det utvikles veiledere som kan hjelpe politikere og
administrasjon ved å synliggjøre hvilke valg de
har.

 

En liten advarsel til departementene: Ikke bruk eksterne
konsulenter til å utarbeide veilederne. Mange av dem sitter
allerede på alle sider av bordet og har stor nytte av
anbudshysteriet. Det finnes mange uavhengige eksperter, blant annet
på juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo (for eksempel
professorene Hans Petter Graver og Finn Arnesen). De har kompetanse
som vil kunne gjøre at veiledere og kurs blir i tråd
med rettsutviklingen og dermed bidra til å utvide
handlingsrommet for demokratiet vårt.

 

Bla i arkiv

Forfatter: <a href="https://velferdsstaten.no/author/for-velferdsstaten/" target="_self">For Velferdsstaten</a>

Forfatter: For Velferdsstaten

Alliansen For velferdsstaten kjemper for å opprettholde og videreutvikle de velferdsgoder og rettigheter som er vunnet gjennom lang tids faglig og politisk kamp her i landet. Vi avviser undergraving, kommersialisering og markedsorientering av våre velferdsordninger.