Kommunevalget: Fortsatt behov for mobilisering

Høstens kommunevalg ga motstridende signaler, men viser et tydelig behov for sterkere mobilisering til støtte for en radikal velferdspolitikk. Les For velferdsstatens politiske analyse av kommunevalget, og strategien fremover mot stortingsvalget 2013.

Høstens kommunevalg ga motstridende signaler. Dersom vi ser de rødgrønne og sentrum-høyre som to blokker, skjedde de største endringene innenfor disse blokkene. I den rødgrønne blokken var det Ap som gikk fram, Senterpartiet tilbake, mens SV opplevde et katastrofevalg. På sentrum-høyresiden ble Høyre den store vinneren, men i stor grad på bekostning av FrP, som raste med over 6 prosentpoeng. Styrkeforholdet mellom de to blokkene ble forskjøvet med mellom ett og to prosentpoeng – i retning høyre. Det sikreste vi kan konkludere med, er at behovet for mobilisering for en radikal velferdspolitikk fortsatt er til stede i fullt monn.

De rødgrønne lyktes dårlig i kampen om storbyene, med to hederlige unntak. Trondheim ble holdt og Fredrikstad vunnet, men Tromsø gikk tapt, og forsøkene på å erobre flertall i Oslo og Bergen mislyktes totalt. Gjennom å analysere de ulike strategiene i storbyene, har det rødgrønne alternativet viktige erkjennelser å hente.

Arbeidsfolk mobiliseres gjennom tydelige skiller i politikken
Erfaringene både fra Trondheim og Fredrikstad viser at det er der hvor fagbevegelsen sterkest påvirker innholdet i valgkampen, at de rødgrønne vinner. Skal arbeidsfolk mobiliseres, skjer det med andre ord best ved å fremme krav og drive valgkamp på spørsmål som angår deres hverdag, og som bidrar til omfordeling og styrka velferd. Kamp for en progressiv eiendomsskatt for å sikre velferden ble sånn sett en valgvinner i Trondheim. Det burde bidra til å dempe angsten for å drive denne typen omfordelingspolitikk også i Ap og SV i Oslo. Problemet er ikke at kravet er upopulært hos det store flertall, men de nevnte partienes manglende evne til å fremme en offensiv argumentasjon for eiendomsskatt – for å styrke velferden. Etter fem strake tap for sentrum-venstre i Oslo er tida inne for en gjennomdrøfting av strategien. Ikke minst gjelder dette tendensen til å legge seg politisk til høyre for å ”vinne sentrumsvelgerne”, som det heter. Dette baserer seg på en helt misforstått politikkforståelse, som er helt i strid med erfaringene fra Trondheim, Fredrikstad og stortingsvalget 2005, da de rødgrønne vant nettopp på en radikalisering av budskapet og en polarisering av valgkampen.

Et avpolitisert ”Stem!” er ikke nok til å mobilisere
Oppmøtet ved årets valg fikk ikke noe løft, slik mange hadde antatt i den stemningen som vokste fram etter terroraksjonene 22. juli. Det bør føre til en revurdering av de utallige kampanjene om å stemme, som mange kastet seg på, og som for så vidt har vært en voksende tendens gjennom flere valgkamper – ikke minst i fagbevegelsen. Det er lite som tyder på at disse avpolitiserte oppfordringene spiller noen viktig rolle. Nå som før er det nok slik at det er politikkens innhold som kan mobilisere – eller demobilisere. Fellesskapsløsninger, omfordeling og krav og løfter som bidrar til å gjøre livet bedre for dem som strir mest for å få hverdagene til å gå i hop, må være mobiliseringsgrunnlag.

Høyredreining svekker rødgrønn allianse
Valgresultatet varslet en del nye problemer for de rødgrønne partiene. De har ikke lenger et prosjekt som skaper den entusiasme som brakte dem til makta i 2005. Svekkelsen av SV, høyredreiningen av Sp, symbolisert med en styrka posisjon for Ola Borten Moe, og Aps flirt med KrF endrer betingelsene frem mot 2013 i forhold til 2005. Selve sjelen i det rødgrønne prosjektet, slik det den gang ble til, var et resultat av sterk mobilisering fra fagbevegelse og andre folkelige krefter for en ny og mer radikal kurs, som bidro til en venstredreining av Ap og en polarisering mellom venstre og høyre i politikken. Hva som vil skje fram mot stortingsvalget i 2013 vil derfor i stor grad avhenge av to forhold: For det første fagbevegelsens og de folkelige kreftenes evne til å mobilisere for omfordeling og en radikal velferdspolitikk, og dermed presse hele det politiske tyngdepunktet til venstre. For det andre i hvor stor grad kaoset fortsatt vil prege sentrum-høyres samarbeidsambisjoner.

For velferdsstatens bidrag vil være en fortsatt kamp og mobilisering for demokrati og styrka velferd, mot kommersialiseringen av barnehager, helsetjenester og eldreomsorg, for å ta tjenester tilbake i offentlig egenregi – samt en styrka innsats mot fattigdom og sosiale forskjeller.

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


Kampanjen Velferd uten profitt

www.velferd-uten-profitt.no

Pamflett: Velferd uten profitt

 

En håndbok som gir argumenter mot privat profitt på felles velferd og kunnskap om de ulike sektorene. Bestill pamfletten her.

 Rapport: Veien profittfri til velferd

Rapporten viser fem norske byers erfaringer med veien mot profittfri velferd. Les mer, last ned og bestill her.

Rapport: Hva bør vi lære av Sverige?

  Rapporten tar for seg Sveriges erfaring med kommersiell velferd og markedsretting. Les mer, last ned og bestill her.

For velferdsstatens podkast

Få med deg de siste episodene av For velferdsstatens podkast. Du finner den på Itunes, Spotify og SoundCloud

 



 

 

 

smartedit