Kronikk: Ta tjenestene tilbake!

- Gjennom de siste årene har vi sett flere enkeltindivider og familier slå seg opp som mangemillionærer innen barnehager, barnevern, asylmottak og eldreomsorg. Det finnes gode og demokratiske alternativer til kommersialiseringa av det offentlige.

Ta tjenestene tilbake ble trykket i  Dagsavisen 23.05.2011
Innlegget er underskrevet av Jan Davidsen, leder i Fagforbundet, Mimi Bjerkestrand, leder i Utdanningsforbundet, Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Rigmor Hogstad, leder i Fellesorganisasjonen, John Leirvaag, leder i Norsk Tjenestemannslag og Asbjørn Wahl, daglig leder i For velferdsstaten.

I løpet av de siste årene har våre myndigheter produsert en mengde regelverk og veiledere om hvordan anbudsprosesser skal gjennomføres i det offentlige. Anbudsbyråkratiet har nådd uante høyder. Den ene institusjonen etter den andre opprettes for å informere om og fremme konkurranseutsetting i det offentlige. I samme periode er det ikke produsert en eneste veileder i hvordan det offentlige kan organisere sine tjenester i egenregi, for eksempel uten å komme i konflikt med regelverket til Verdens handelsorganisasjon eller EU/EØS.

Mens de private leverandørene har fått egen hurtigfil i rettssystemet, er det ikke opprettet noen klageorganer for kommuner, offentlige institusjoner, enkeltpersoner eller fagorganisasjoner som ønsker å ivareta fellesskapets eller andre interesser i anbudsprosessene. Heller ikke finnes det noen oversikt over det offentliges anbudskostnader, eller hva oppfølgingen av de kommersielle aktørene koster. Denne totale ensidigheten i å fremme konkurranse innen offentlige tjenester er helt eksepsjonell. Slik lages det politikk, og slik fremmes markedsorienteringen av det offentlige.

I NHO Service er de vel fornøyde med denne utviklingen. Organisasjonen driver nemlig selv en omfattende kampanje for å fremme interessene til sine medlemsbedrifter på dette området. Det dreier seg da også om store penger. Innkjøp av varer og tjenester til det offentlige utgjorde ifølge Statistisk sentralbyrå om lag 350 milliarder kroner i 2010. NHO Service sin næringslivsdirektør, Petter Brubakk, har uttalt at «våre medlemsbedrifter har et veldig sterkt ønske om å få slippe til» (Dagsavisen, 5.5.2011).

For å vinne kampen om de offentlige millionene har NHO Service produsert tvilsomme rapporter om hvor mye den enkelte kommune kan spare ved konkurranseutsetting, anslag som så vel KS som andre har stemplet som useriøse. Tallene brukes likevel aktivt, særlig av Høyres og FrPs lokalpolitikere, som blir skolert i dette av nettopp NHO Service. De kommersielle aktørene vet dessuten å bruke sin privilegerte stilling i anbudsprosessene. Klageorganet for offentlige anskaffelser (KOFA) har mottatt mer enn 1 700 klagesaker på sju år. 2/3 var ugrunnete og ble avvist, tapt, eller løst på annen måte.

Denne situasjonen har skapt noe nært et anbudshysteri hos statlige og kommunale myndigheter. Redselen for å gjøre feil, eller bli dømt hos EØS-klageorganet (ESA), i KOFA eller i EFTA-domstolen, har blitt en farsott som åpenbart bidrar til å svekke det politiske immunforsvaret. Resultatet har blitt at mange lokalpolitikere føler seg usikre på om de i det hele tatt tør å satse på egenregi – i frykt for å komme på kant med regelverket. Dette på tross av at det fortsatt er et stort handlingsrom for nettopp å gjøre det. Man må bare sikre seg at man unngår de fellene som ligger der som en følge av EUs stadig mer omfattende regelverk.

Følgende fire punkter er retningsgivende for at det offentlige kan yte tjenester i egenregi – og dermed ikke være underlagt EUs konkurransepolitikk og Lov om offentlige anskaffelser:
* Kontrollkravet: Det kreves samme kontroll med den aktuelle virksomheten som med egne avdelinger. Derfor kan offentlig selskapsorganisering være risikabelt.
* Omsetningskravet: Hovedparten av virksomheten må være rettet mot det offentlige.
* Det må ikke være noen private eiere i virksomheten.
* Det er lov å ta tilbake tjenester i offentlig regi, enten etter kontraktsutløp, ved kontraktsbrudd, eller ved oppkjøp, ekspropriering eller hjemfall.

De fire punktene oppsummerer dagens rettstilstand innen EU/EØS, og det finnes etter hvert eksempler fra mange land på at fellesskapet har tatt tilbake tjenester. Vinterens Adecco-skandale, sammen med avdekkingen av systematiske lovbrudd og grov utbytting av særlig utenlandsk arbeidskraft hos flere av de profittdrevne, kommersielle aktørene, aktualiserte nettopp behovet for å ta tjenester tilbake i offentlig regi.

Den pågående kommersialiseringen av offentlige tjenester medfører at offentligheten får mindre innsyn i og kontroll med virksomheten, ettersom informasjon holdes hemmelig av konkurransehensyn. Samtidig skjer det en omfordeling av samfunnets ressurser fra fellesskapet til private interesser. Gjennom de siste årene har vi derfor sett flere enkeltindivider og familier slå seg opp som mangemillionærer innen barnehager, barnevern, asylmottak og eldreomsorg. I tillegg har en rekke multinasjonale selskaper gjort sitt inntog i norske velferdstjenester. Flere av disse har eiere registrert i skatteparadis. Slik unndrar de seg også skatt til fellesskapet. Gradvis presser de ut lokale og ideelle aktører.

Det finnes gode og demokratiske alternativer til kommersialiseringa av det offentlige. Kvalitetsutvikling med egne ansatte, der man bygger på de ansattes kompetanse, deres medvirkning, engasjement og erfaringer, har vist seg å være veien å gå. Så vel modellkommuneforsøk som regjeringas kvalitetskommuneprogram viste det. Kvalitetskrav må være hovedkriteriet for organiseringen av offentlige tjenester – ikke høyest mulig avkastning. Det handlingsrommet som fortsatt eksisterer for å drive i offentlig egenregi, på tross av stadig flere direktiver og internasjonale avtaler som fremmer marked og konkurranse, må derfor utnyttes fullt ut.

Offentlig drift er ingen garanti for gode tjenester, men det er en forutsetning for innsyn og kontroll med både virksomheten og bruken av fellesskapets penger. Slik sikrer vi at formålet blir å utvikle best mulig tjenester til innbyggerne, ikke høyest mulig profitt til eierne. De politiske myndighetene har ikke gitt oss noen veileder i dette. Det tar vi i For velferdsstaten konsekvensen av. På Velferdskonferansen 2011 legger vi derfor fram vår egen veileder i hvordan det offentlige kan drive sine tjenester i egenregi. I kommunevalgkampen vil vi så utfordre politikerne til å ta i bruk denne veilederen, ta tjenestene tilbake, holde de private sugerørene unna de offentlige kassene, og i stedet fremme kvalitetsutvikling med egne ansatte, brukere og innbyggere.

Se mer om For velferdsstatens hefte "Ta tjenestene tilbake", som denne kronikken bygger på, her.

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


RSS For velferdsstaten

Pamfletten Profittfri velferd

En håndbok for folkevalgte, fagorganiserte og alle andre som ønsker å bidra til at vi prioriterer fellesskap foran profitt. Bestill pamfletten her.

Boka Velferdsprofitørene

Les kronikker, omtale og debatt om boka her. Boka kan bestilles hos Forlaget Manifest.

Notater

Kommersielle skoler i Norge
Lærdommer fra Skottlands solidariske helsevesen
Konkurranseutsatte sykehjem i Norge
Alle pengene til barna?
NHO på ville veier?

 

 

 



 

 

 

smartedit