Villedende brukerundersøkelser - eksempler fra Oslo

- Brukerundersøkelser har vært et av de viktigste virkemidlene for å begrunne privatisering av velferds- og omsorgsproduksjonen i Norge. En nærmere kikk på disse undersøkelsene viser imidlertid at kvaliteten er lav, og at undersøkelsene i mange tilfelle ikke gir noe som helst grunnlag for de vurderingene som trekkes på grunnlag av dem.

Tekst av Sjur Kasa, sosiolog og medlem av ResPublicas fagråd
Skrevet på oppdrag av For velferdsstaten

Brukerundersøkelser har vært et av de viktigste virkemidlene for å begrunne privatisering av velferds- og omsorgsproduksjonen i Norge. Slike undersøkelser gir tilsynelatende brukerne av tjenestene og myndighetene muligheter å velge de beste tilbudene. Det er også slik utbredelsen og fortolkningen av resultatene av undersøkelsene har blitt brukt som aktive virkemidler for privatisering og konkurranseutsetting. En nærmere kikk på disse undersøkelsene viser imidlertid at kvaliteten er lav, og at undersøkelsene i  mange tilfelle ikke gir noe som helst grunnlag for de vurderingene som trekkes på grunnlag av dem. 

Oslo er en av de kommunene som mest bevisst har brukt brukerundersøkelser som virkemiddel i sykehjemspolitikken. De undersøkelsene som i størst grad har blitt brukt som grunnlag for rangeringer av ”kvaliteten” på sykehjemstilbudet er undersøkelser blant de brukerne selv og deres pårørende. Disse rangeringene har fått stor oppmerksomhet i media, men et kort blikk på framgangsmåten som brukes viser at grunnlaget for rangeringene nærmest må karakteriseres som ubrukelig. Nedenfor skal jeg se litt nærmere på de mange problemene ved bruker- og pårørendeundersøkelser ved sykehjem i Oslo.

Det er mange svake sider ved relevansen og representativiteten til bruker- og pårørendeundersøkelsene. Ett særlig problem ved brukerundersøkelser ved sykehjem er at  omtrent 80 prosent av beboerne har en demenssykdom, noe som stiller spørsmål rundt relevansen av intervjubaserte undersøkelser som kvalitetsmål.

I tillegg er det slik at utvalget av beboerne som skal intervjues faktisk gjøres av ledelsen ved det enkelte sykehjem. Siden vi ikke vet om utvalgsprosedyrene er de samme ved de forskjellige sykehjemmene, blir resultatene altså alene på grunn av dette forholdet svært begrenset verdi. Eller som det sies i Oslo Kommunes siste brukerundersøkelse for 2010 utført av Synovate: ”Det kan virke problematisk når de som representerer de som skal evalueres skal rekruttere de som skal evaluere.”

Et ytterligere problem ved undersøkelsene er utvalgsteknikkene som brukes. Både i bruker- og pårørendeundersøkelsene brukes det ikke representative utvalg.  I stedet overlates utvalget i brukerundersøkelsene som vi har sett til lokale rekrutteringsprosedyrer vi vet lite om. Dette fører til voldsomt varierende deltakelse som vi ikke vet særlig om årsakene til. I brukerundersøkelsen fra Oslo Kommune i 2010 utført av Synovate gjøres det tørt oppmerksom på at andelen intervjuede beboere varierer mellom 13 og 63 prosent mellom de forskjellige sykehjemmene av årsaker man ikke kjenner.

Pårørendeundersøkelsene går ut til alle pårørende. Men bare halvparten av de pårørende svarer, og vi vet ingenting om synspunktene til eller egenskapene ved de pårørende som ikke svarer.  I tillegg er det slik at variasjonen i andelen som faktisk besvarer undersøkelsene varierer mellom sykehjemmene i enda større grad enn i brukerundersøkelsene. I den nylig publiserte pårørendeundersøkelsen i Oslo varierte prosentandelen pårørende som har svart ved de enkelte sykehjemmene fra 17 til 83 prosent. I kombinasjon med problemene ved representativiteten i utvalget betyr dette at rangeringer av sykehjemmene på basis av pårørendeundersøkelsene også nærmest er verdiløse. Ellers om kommunen selv sier i den siste pårørendeundersøkelsen fra 2010: “Likevel bør man være oppmerksom på svarprosenten når man trekker konklusjoner og rangerer sykehjem på bakgrunn av slike tall. Dette gjelder særlig dersom man sammenlikner sykehjem med ulik svarprosent.”

Et annet og mer grunnleggende problem er også om et enkelt måleinstrument som intervjuundersøkelser faktisk kan gi grunnlag for å trekke konklusjoner om tjenestekvaliteten ved sykehjem selv om vi ser bort fra de omfattende begrensningene ved utvalg og sammenliknbarhet.  PWC/AspanViak utarbeidet i 2008 en sammenstillingsrapport for kommunen som peker på den begrensede relevansen av bruker- og pårørendeundersøkelsene som mål for kvalitet i sykehjemstjenesten: “Selv om pårørende-undersøkelsen kan gi et supplement til beboerundersøkelsen er det nødvendig å benytte andre metoder som fokusgrupper og observasjon for å få frem et representativt inntrykk av hva beboerne på det enkelte sykehjem mener om tjenesten som tilbys dem.” Dette betyr altså i klartekst at selv om brukerundersøkelsene og pårørendeundersøkelsene hadde vært gjort på mer tilfredsstillende måter enn det gjøres i dag, ville likevel verdien av undersøkelsene være nokså begrenset rett og slett fordi tjenestekvalitet i helse- og omsorgsbransjen er svært vanskelig å male på noen entydig måte.

Alle disse begrensningene og feilkildene ved bruker- og pårørendeundersøkelser ved sykehjemmene i Oslo påpekes i grunnlagsrapportene. Problemene oppstår imidlertid når politikerne særlig på høyresida i Oslo bruker rapportene til rangeringer som undersøkelsene absolutt ikke er egnet til å danne grunnlag for. Det er lov til å under seg over hvorfor problemene ved slike kvalitetsmålinger ikke tas tak i av høyresidas politikere. En forutsetning for valgmuligheter og markedsliknende “bestiller-utfører”-løsninger i velferdssektoren er jo nettopp at brukere og myndigheter skal kunne velge leverandører på grunnlag av gode kvalitetsmål, og brukerundersøkelser av den typen som gjøres i Oslo gir et lite meningsfylt grunnlag for dette.                                             

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


RSS For velferdsstaten

Pamfletten Profittfri velferd

En håndbok for folkevalgte, fagorganiserte og alle andre som ønsker å bidra til at vi prioriterer fellesskap foran profitt. Bestill pamfletten her.

Boka Velferdsprofitørene

Les kronikker, omtale og debatt om boka her. Boka kan bestilles hos Forlaget Manifest.

Notater

Kommersielle skoler i Norge
Lærdommer fra Skottlands solidariske helsevesen
Konkurranseutsatte sykehjem i Norge
Alle pengene til barna?
NHO på ville veier?

 

 

 



 

 

 

smartedit