Fagbevegelsen krever rødgrønn
politikk!
Regjeringen må våge å
konfrontere høyrekreftene!
Uttalelse vedtatt på Rogalandskonferansen 2010
17.10.2010
Fagbevegelsen spilte en avgjørende rolle for etableringen av
det rødgrønne alternativet, så vel som for
valgseieren både i 2005 og i 2009. Den
rødgrønne regjeringen representerte et viktig og
avgjørende brudd med den markedsliberalt inspirerte
politikken som var blitt ført her i landet av alle
regjeringene de foregående par tiårene – og som
toppet seg med Bondevik II-regjeringen.
Mobiliseringen omkring den rødgrønne alliansen skapte
ny optimisme og entusiasme i store deler av fagbevegelsen og i
befolkningen ellers. Alliansen vant i 2005 fordi den lovte et brudd
med privatisering og markedsorientering av offentlige tjenester,
varslet en satsing på velferdsstaten, en sterkere styring av
økonomien, og en mer aktiv eierskapspolitikk innen
næringslivet.
Regjeringen gjennomførte da også viktige reformer
etter regjeringsovertakelsen i 2005. Den reverserte flere av de
alvorlige angrepene på våre velferdsordninger, som
Bondevik II-regjeringen hadde presset gjennom (privatskoleloven,
arbeidsmiljøloven, arbeidsløshetstrygda). Senere er
det gjennomført viktige tiltak mot sosial dumping, og
omfattende stimuleringstiltak for å holde sysselsettingen
oppe under finanskrisa.
Etter hvert har imidlertid regjeringen mistet initiativet og i
økende grad har latt seg styre av utviklingens gang. Det er
ikke tilstrekkelig vilje til å begrense finanskapitalens
makt, til å styrke omfordelingspolitikken eller til å
fremme den politiske styringen av økonomien.
Dette har ført til økende frustrasjon blant mange av
dem som brakte regjeringen til makten. Den voksende misnøyen
har ført til økende politisk oppslutning om
Høyre og Fremskrittspartiet. Regjeringspartiene må
derfor ta et stort ansvar for den politiske høyredreiningen
som har skjedd her i landet de siste månedene.
Den eneste måten denne utviklingen kan endres på, er
ved igjen å legge om til en radikal reformpolitikk som skaper
oppslutning og entusiasme blant regjeringens
støttespillere.
Viktige tiltak i denne retningen vil være:
* At veksten i offentlig forbruk blir minst like
stor som veksten i privat forbruk, slik at de offentlige
velferdsordningene holder tritt med standarden i privat
sektor.
* At det innføres et regelverk som holder
profittinstitusjonene ute av velferdsstaten.
* At offentlig eierskap brukes aktivt for å styre energi- og
næringspolitikken.
* At markedsmodeller avvises som organisasjons- og ledelsesformer i
det offentlige.
* At kampen mot konkurranseutsetting av kommunale velferdstjenester
blir en hovedsak i kommunevalgkampen i 2011 – i tillegg til
et nødvendig løft i kommuneøkonomien.
* At arbeidslivet tilpasses slik at det blir plass til alle som
ønsker arbeid, i motsetning til arbeidslinjepolitikken, som
legger ansvaret på den enkelte.
* At det legges opp til en fordelingspolitikk der økte
sosialstønader til de fattige sikres gjennom en sterkere
beskatning av de rike og de store kapitalinteressene.
* At nivået i dagens uføretrygd forsvares i tråd
med vedtak på LO-kongressen 2009, slik at de som ikke er i
stand til å arbeide, sikres en forsvarlig levestandard.
* At det innføres skatt på finanstransaksjoner.
* At reservasjonsretten i EØS-avtalen brukes mot EUs tredje
postdirektiv og vikarbyrådirektivet.
Les Fagforbundets artikkel fra konferansen her.
