Velferdsmiks er historietriks

Selv om den markedsliberale høyresiden vil ha oss til å tro det, er det ingen tradisjon i Norge for å la markedskonkurranse og fortjenestemotiv råde i velferden. NHO, Spekter og regjeringspartienes valgkampstrategi er en omskrivning av velferdsstatens historie.

Av Cathrine Strindin Amundsen og Linn Herning
Trykket i Klassekampen 17.8.2019

Høyresidens fortelling om de norske velferdstjenestene er i beste fall kreativ historieskriving, men den tenderer mot ren historieforfalskning. Solberg-regjeringene fører politikk for å oppheve det tradisjonelle skillet i blandingsøkonomien mellom velferdstjenester finansiert av fellesskapet og kommersielle markeder. Høyre snakker om «mangfold» og «valgfrihet». NHO og Spekter om «velferdsmiks», NHO har lansert nyordet «proffentlig». Civitas Kristin Clemet har utviklet en historie der påstanden er at de som forsvarer at penger fellesskapet bevilger til velferdstjenester skal gå til tjenestene og ikke privat fortjeneste, er venstreradikalere som bryter med fortiden (blogg 9. juli). Statsministeren følger opp og «advarer Støre mot ytre venstre i barnehagepolitikken» (Dagens Næringsliv 5. august). NHO lanserer under Arendalsuka sin egen analyse, «Kvalitet19».

Høyresidens slagord og fortelling tilslører den mest sentrale utviklingen i de norske velferdstjenestene de siste årene: Sektorene er omdannet fra samarbeid til brukernes beste til markeder der økonomien er i fokus, og vi har sett en dramatisk kommersialisering på bekostning av både de ideelle og de offentlige tjenestene. Velferdstjenestene er blitt de nye jaktmarkene for kommersielle aktører og finansielle investorer som med stor interesse ser stabil kapitalstrøm og lite risiko. I valgkampen gir NHO og Spekter drahjelp til regjeringen (og sine medlemmer) med kampanjen «Velferdsmiks». Der kan vi lese: Vi får en velferdsmiks ved å bygge videre på den tradisjonen vi har i det norske velferdssamfunnet for samarbeid mellom offentlig, privat og ideell sektor, og gjøre mer av det som allerede fungerer. Det er, og skal være, et offentlig ansvar å sørge for at alle får de helse- og omsorgstjenestene de har behov for. Men når tjenestene skal ytes, trenger vi et mangfold av alternativer.

Det er ingen tradisjon i Norge for å la markedskonkurransen og fortjenestemotiv råde i velferden. Utviklingen der stadig flere kapitaleiere slippes inn i de offentlig finansierte velferdstjenestene svekker fundamentet i den nordiske velferdsmodellen som bygger på en blandingsøkonomi der en skiller mellom forretning og forvaltning, privat og offentlig sektor. I denne modellen har velferdstjenestene vært drevet i offentlig regi, i samarbeid med ideelle og frivillige. Så langt har høyresidens bidrag i valgkampen vært å tildekke dette.

«Velferdsmiks» sin fortelling bryter med historisk kunnskap. De nordiske velferdsstatene bygde ut store offentlige sektorer for å dekke behov i samfunnet som markedet ikke dekker. Rettferdig geografisk og sosial fordeling forutsetter fellesskapsløsninger fordi det ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt, men samfunnsøkonomisk lønnsomt, å sikre et likeverdig tilbud. Blandingsøkonomien har lagt grunnlaget for en rettferdig fordeling i den nordiske modellen. Private kapitaleiere med mål om kommersiell avkastning måtte rette sin innsats inn mot næringsvirksomhet med reell innovasjon og nye arbeidsplasser. Staten har støttet de private markedene ved å legge rammebetingelser og gjennom et fungerende trepartssamarbeid mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og staten. Velferdsstaten har understøttet et konkurransedyktig næringsliv. Den nordiske modellen er derfor brukt som eksempel på at markedsliberalistiske teorier om at ulikhet er en forutsetning for økonomisk vekst, ikke stemmer. Nå står dette i fare.

Noen eksempler: Når oppkjøpsfondet Altor kjøper opp den norske barnehagekjeden Gnist og eierekteparet sitter igjen med 356 millioner (Dagens Næringsliv, 6. august), bryter det med norsk tradisjon. Når nesten halvparten av norske barn i barnevernsinstitusjoner i dag er i kommersielle selskapers omsorg, er det et brudd med tradisjonen. Nesten hele den kommersielle barnevernssektoren er konsentrert i fem konsern, og svenske Stendi, Human Care og Team Olivia har tilknytning til oppkjøpsfond og skatteparadis.

Unicare Holding AS er delvis norskeid, men majoritetseierskapet er i et London- basert oppkjøpsfond. Aberia Ung AS er norsk, eid av Adolfsen-brødrene, som har blitt milliardærer blant annet på å drive offentlig finansierte velferdstjenester. Avkastning på investert kapital i barnevernet er 22-23 prosent i årene 2011-2015 og mellom 10 og 20 prosent etter 2015. Gjennomsnittet for norsk næringsliv har ligget på 7-8 prosent.

Når Aleris i 2018 solgte sitt selskap som drev barnevern, eldreomsorg, psykisk helsetjenester og BPA til svenske Ambea og fikk gjelden redusert med 2.6 milliarder, er det brudd med den norske tradisjonen. Under navnet Stendi kontrollerer de nå om lag 25 prosent av det offentlig finansierte private helse- og omsorgsmarkedet i Norge. Når regjeringen vil innføre fri etableringsrett for kommersielle selskaper med kommunal finansieringsplikt i eldreomsorgen og kaller det fritt brukervalg, er det et brudd med den norske tradisjonen.

Høyresiden vil intensivere denne overføringen av verdier fra fellesskapet. Dette er langt mer radikalt enn de innrømmer. Det er ikke så veldig lenge siden det var relativt bred oppslutning om at samfunnet skulle bygges på en blandingsøkonomi. Historikeren og høyremannen Francis Sejersted skrev i sin bok «Sosialdemokratiets tidsalder» om hvordan grunntanken bak oppbyggingen av den svenske og norske velferdsstaten var at fellesskapsløsninger ville gagne hele samfunnet. En befolkning med små økonomiske og sosiale forskjeller vil også bidra best til BNP. En positiv identitet var knyttet til å delta i dette prosjektet. Problemene oppstår når fellesskapstankegangen erstattes av individualisme og den enkeltes frihet står over frihet for de mange. Sejersted beskrev denne utviklingen som «en tendens til at velferdsstaten svekket den kollektive bevisstheten som hadde skapt den».

Sejersted ga ut første versjon av sin bok i 2005. Demonteringen av de nordiske velferdsstatene var allerede godt i gang. Valgkampen 2019 viser at den nå har kommet så langt at dagens markedsliberalistiske høyreside satser på at befolkningen ikke lengre kjenner sin egen historie.

 

Tilsvar: Galskap om velferdskommers

Av Cathrine Strindin Amundsen og Linn Herning

Trykket i Klassekampen 23.8.2019


Administrerende direktør i NHO Service og Handel, Anne Cecilie Kaltenborn, kritiserer (21. august) vår kronikk «Velferdsmiks er historietriks» (17. august). NHO arbeider for å øke sine medlemmers adgang til velferdskronene gjennom økt privatisering og kommersialisering av velferden. Vi mener dette er en dårlig løsning for flertallet i Norge, og reagerer sterkt på den historiefortellingen som fremmes for å legitimere velferdsprofitørenes interessepolitikk.

Kommersialisering av velferden undergraver et likeverdig tilbud til alle ved å øke forskjellene sosialt, økonomisk og geografisk. Kommersialisering truer kvalitet, demokratisk styring og gode lønns-, arbeids- og pensjonsforhold og skjer på bekostning av både offentlige og private ideelle tjenester. I motsetning til hva Kaltenborn hevder så mener vi at private ideelle kan bidra til et viktig mangfold i tjenestene. Derimot mener vi at alle skattepenger som er avsatt til velferd bør gå til velferd og ikke til privat profitt. Vi er altså uenige med NHO om de kommersielle aktørenes rolle i velferden.

Kaltenborn underbygger sine påstander med godord som «fellesskap og samarbeid», samt NHOs egne rapporter og kaller det «fakta». Derimot svarer hun ikke på våre hovedbudskap. Vi mener kampanjen Velferdsmiks gjemmer sitt budskap bak en forfalsket historiefortelling om den norske velferdsstaten. Historiefortellingen er utviklet for å underspille forskjellene på ulike former for privat eierskap (ideelle/kommersielle).

Høyresiden har startet en kampanje for å gi kommersielle selskaper en legitim og historisk forankret rolle i velferdsstaten, noe de aldri har hatt. NHO, Spekter, Civita, Høyre, Frp med flere forsøker å fremstille kravet om profittfri velferd som et standpunkt som kun tilhører ytterste venstre. I realiteten er det støtten til kommersialisering, markedskonkurranse og velferdsprofitt som er ytterpunktet i debatten og som representerer et brudd med tradisjonen i den norske velferdsstaten.

Kaltenborn viser til barnehageforliket fra starten av 2000-tallet. Dette forliket var et historisk brudd med hvordan norske velferdstjenester har vært drevet ettersom Frp fikk gjennomslag for at kommersielle aktører skulle få fri adgang til barnehagekronene. Inntil da anerkjente Stortingsflertallet at det er forskjell på ulike former for private eierskap, som foreldredrevet og forretningsdrevet og at sistnevnte er dårlig egnet for å drive skattefinansierte velferdstjenester. Forliket visket ut dette skillet og etablerte samlebetegnelsen «privat».

Resultatet av barnehageforliket er en dramatisk vekst i kommersielle barnehagekonsern og massive overføringer av offentlige barnehagekroner til privat profitt. Vi trenger ikke skremselsprogadanda for å hevde dette. Det holder å lese regjeringens eget kunnskapsgrunnlag for endringer i barnehageloven. Likevel er barnehageforliket oppskriften NHO vil følge i sin invitasjon til et nytt omsorgsforlik om eldreomsorgen de hevder bygger på norske tradisjoner. Selvsagt er vi uenige i det. Det er ikke bare brudd med den norske velferdsmodellen. Det nærmer seg politisk galskap.

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


Kampanjen Velferd uten profitt

 

www.
velferd-
uten-
profitt.no

 

Pamflett: Velferd uten profitt

 

En håndbok som gir argumenter mot privat profitt på felles velferd og kunnskap om de ulike sektorene. Bestill pamfletten her.

 Rapport: Veien profittfri til velferd

Rapporten viser fem norske byers erfaringer med veien mot profittfri velferd. Les mer, last ned og bestill her.

Rapport: Hva bør vi lære av Sverige?

  Rapporten tar for seg Sveriges erfaring med kommersiell velferd og markedsretting. Les mer, last ned og bestill her.

For velferdsstatens podkast

Få med deg de siste episodene av For velferdsstatens podkast. Du finner den på Itunes, Spotify og SoundCloud.

Notater

Ny regulering av private barnehager (2019)
Kommersielle skoler i Norge

Konkurranseutsatte sykehjem i Norge
Alle pengene til barna?
NHO på ville veier?

Rapporter

Hva bør vi lære av Sverige? (2019)
Veien til profittfri velferd (2019)
Lærdommer fra Skottlands solidariske helsevesen

Pamfletter / bøker

Stans velferdsprofitørene på 1-2-3 (2017)
Profittfri velferd (2017)
Velferdsprofitørene (2015)

 

 



 

 

 

smartedit