Demokratisk velferd

At private aktører ikke er underlagt samme lover som det kommunale er et demokratisk problem. Kommersielle aksjeselskap i velferden har rett til forretningshemmeligheter, noe som bidrar til å hindre offentligheten i å få innsyn i virksomheten.

Av Helene Bank
Trykket i Klassekampen 5.7.2019

Siden lokalvalget i 2015 har fokuset på velferdsprofitt blitt stadig større. Nesten daglig avsløres store fortjenester i media, og den folkelige motstanden øker. Nå står valget mellom et system som prioriterer profitt over demokratisk kontroll, og ett hvor kommunene selv drifter, utvikler og har kontroll over tjenestene.

Det er fellesskapet som har ansvar for sammenheng mellom tjenestene. Det handler om demokratisk kontroll og samfunnspolitisk utvikling.

Kommunene er forpliktet av lover som sikrer åpenhet og demokrati. Forvaltningsloven regulerer likebehandling, habilitet og at offentlig ansatte handler til innbyggernes fordel. Offentlighetsloven regulerer rett til innsyn i sakspapirer, kommunikasjon og økonomi, så lenge det ikke går ut over personvernet. Arkivloven skal sikre at historiske data om oss ikke forsvinner, slik at om vi blir utsatt for feil, skal det offentliges egne arkiver også kunne brukes mot det offentlige selv. Kommersielle selskap som driver på vegne av det offentlige er ikke underlagt disse lovene nå. De er organiserte som aksjeselskap og følger aksjeloven, med rett til forretningshemmeligheter og plikt til å skaffe overskudd til eierne. Dette gjelder også når de leverer tjenester som er fullt og helt finansiert av fellesskapet og eventuelle egenandeler.

Da stortinget i 2017 behandlet lovforslaget «Om å sikre åpenhet i helse og omsorgsinstitusjoner som utfører tjenester i kommunal regi (Dok 8 32S -2017-2018) forklarte NHO hvorfor de mener dette er riktig: «…[Private] tjenesteleverandører ikke er underlagt samme krav om å følge Forvaltningsloven, Offentleglova og Arkivloven. Dette er lover som er ment å regulere helt andre forhold enn det offentliges forhold til næringslivet». For NHO er altså offentlige tjenester som leveres av velferdsprofitører mer å regne som ordinær kommersiell virksomhet, enn noe som er beskyttet av våre viktigste demokratilover. Den gang ble forslaget nedstemt av flertallet. Men realpolitikken står imot høyresiden privatiseringsideologi. En overveldende dokumentasjon på at våre barnehager har blitt spekulasjonsobjekt har til og med funnet veien til regjeringen. Nå ligger endringer i Barnehageloven ute til høring, med høringsfrist 26.7.19.

Solberg-regjeringen skriver dette om barnehageeiere (s.60): «Barnehager som ønsker å ta verdier ut av barnehagedriften, kan ha insentiver til å kostnadsføre transaksjoner som ikke er direkte relevante for barnehagetilbudet.

De kan også ha insentiver til å kostnadsføre mange tjenester fra selskaper i samme konsern som eier, slik at eier kan ta ut verdiene i andre deler av konsernet enn barnehagen. I tillegg kan de ha insentiver til å holde kostnadene nede for å øke overskuddet som barnehagen kan disponere fritt. Personalkostnader utgjør cirka 80 prosent av kostnadene i private barnehager. Det er derfor særlig personalkostnadene som kan være utsatt for kutt hvis barnehagen ønsker å ta verdier ut av driften.»

Trøsten for barnehageprofitørene enn så lenge, er at Solberg-regjeringen ikke tenker å rydde opp. De mener at dagens regelverk «….gir lite rom for å ta verdier som er ment å komme barna i barnehagen til gode, ut av barnehagedriften.».

Den folkelige motstanden mot konkurranseutsetting øker, og størst er økningen blant Høyre- og FrP-velgere. Det dokumenterte Fafo-rapporten «Når velferd er til salgs: Ideelle og kommersielle leverandører av velferdstjenester» (mai 2019). Da passer det godt å sitere H-ordfører Morten Storebø i Austevoll (NRK 31.1.19) da de tok tilbake omsorgssektoren: «Kommunen er den som er best i stand til å drifta denne sektoren.»

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


Kampanjen Velferd uten profitt

 

www.
velferd-
uten-
profitt.no

 

Pamflett: Velferd uten profitt

 

En håndbok som gir argumenter mot privat profitt på felles velferd og kunnskap om de ulike sektorene. Bestill pamfletten her.

 Rapport: Veien profittfri til velferd

Rapporten viser fem norske byers erfaringer med veien mot profittfri velferd. Les mer, last ned og bestill her.

Rapport: Hva bør vi lære av Sverige?

  Rapporten tar for seg Sveriges erfaring med kommersiell velferd og markedsretting. Les mer, last ned og bestill her.

For velferdsstatens podkast

Få med deg de siste episodene av For velferdsstatens podkast. Du finner den på Itunes, Spotify og SoundCloud.

Notater

Ny regulering av private barnehager (2019)
Kommersielle skoler i Norge

Konkurranseutsatte sykehjem i Norge
Alle pengene til barna?
NHO på ville veier?

Rapporter

Hva bør vi lære av Sverige? (2019)
Veien til profittfri velferd (2019)
Lærdommer fra Skottlands solidariske helsevesen

Pamfletter / bøker

Stans velferdsprofitørene på 1-2-3 (2017)
Profittfri velferd (2017)
Velferdsprofitørene (2015)

 

 



 

 

 

smartedit