Ny rapport: Hva bør vi lære av Sverige?

Rapporten «Hva bør vi lære av Sverige? Svenske erfaringer med kommersiell velferd og markedsretting» tar for seg erfaringene fra Sverige med markedsløsninger i velferden, med særlig vekt på eldreomsorg.

Av: Cathrine S. Amundsen, rådgiver i For velferdsstaten

Last ned rapporten: Hva bør vi lære av Sverige? Svenske erfaringer med kommersiell velferd og markedsretting

Eldreomsorgen er i mange norske kommuner splittet opp i bestiller- utførermodeller, slik sykehussektoren er. I Oslo, Bergen og Tromsø har dagens politiske flertall sett at systemet er lite effektivt og at det utfordrer fagligheten og kvaliteten i tjenestene. Kommunene har satt i gang ulike forsøk med tillitsreformer, satt seg mål om avbyråkratisering og i Oslo har byrådet et uttalt mål om å avvikle bestillerkontorene. Målet er at flere beslutninger skal tas nært tjenestemottakerne ved at mer myndighet overføres til fagfolkene i førstelinjene og eldre selv. Dette er tunge prosesser, når systemene først er innført er skuta svært tung å snu.

Istedenfor å komme kommunene i møte oppgir regjeringen i regjeringserklæringen den svenske kommersialiserte og markedsrettede eldreomsorgen som forbilde. Dette gjør regjeringen vel vitende om at det i Sverige er dokumentert både i omsorgsforskningen og i en stor statlig velferdsutredning at kommersialisering og markedsrettingen ikke har gitt befolkningen bedre velferdstjenester. Regjeringen vil blant annet:

- Bidra til at kommuner i større grad legger til rette for fritt brukervalg innen hjemmetjenesten
- Utrede en fritt brukervalgsordning i kommunene, etter modell fra Sverige. 
- Styrke både kommunal og privat utbygging av trygghetsboliger, sykehjemsplasser, hospice, demenslandsbyer og private bofellesskap.
- Utvide prøveordningen med statlig finansiering av omsorgstjenester

I det svenske brukervalgsystemet er det tilnærmet fri etableringsrett for kommersielle selskap som mottar stykkpris fra det offentlige. I storbyene tiltrekker systemene seg mange tilbydere, selv om det totalt er noen relativt få store velferdskonsern som kontrollerer store deler av det private velferdsmarkedet. Etableringene skjer oftest sentralt, mens distriktene risikerer å tappes for fagfolk. Befolkningen der har fått mindre tilgang til helsetjenester. I Sverige er resultatet større sosiale forskjeller i tilgang til helsetjenester og brukervalgene fungerer dårligst for de som trenger tjenestene mest.

Dagbladet (25.05.19) beskrev en eldreomsorg der de mest sårbare eldre taper. Regjeringens svar er en modell som vil forsterke problemene. Myndighetene i Sverige regner med at det finnes omlag 1 million innbyggere med komplekse behov, men små forutsetninger for å delta i samordningen av sin egen pleie og omsorg. Om lag halvparten av de eldre vet ikke selv at de har valgt tilbyder av hjemmetjeneste og ca 4% foretar omvalg. En offentlig utredning i Sverige har fremmet forslag om å unnta de skrøpeligste eldre fra brukervalgsystemene. Oppsplitting har gitt mindre samhandling mellom tjenestene, mens de som trenger velferdstjenestene mest trenger mer samhandling. Nettopp samhandlingsbehov var begrunnelsen til Høyre-ordføreren i Austevoll da kommunen nylig avsluttet bruken av kommersielle selskap i eldreomsorgen.

Velferdstjenester til sårbare brukere krever samarbeid, individuell tilpasning og fleksibilitet. Kontrollregimene som må rigges for å forsøke å kontrollere hva offentlige midler brukes til i brukervalgssystemer, krever store ressurser, standardisering og forutsigbarhet. Fastsettelse av stykkpris det samme. Den svenske statlige utredningen påpeker at kontrollsystemene kan være til direkte hinder for effektivitet og kvalitetsutvikling i tjenestene.  

Svensk eldreomsorg lider under at administrasjonsbyrden er mer enn doblet på 10 år. Ansatte som arbeider ute i tjenestene gis mindre faglig tillitt og mer bestemmes på bestillerkontorer. Det gir også eldre mindre innflytelse i sin hverdag. Erfaringene ligner de som beskrives i Dagbladets artikkel om Oslos eldreomsorg.

Norge må lære både av egne og svenske erfaringer. Regjeringen må stilles til ansvar for sin privatiseringsplan for den kommunale eldreomsorgen og markedsstyringen av sykehusene som har gjort de skrøpligste eldre til tapere. Første anledning er høstens kommunevalg, den neste anledningen er stortingsvalget i 2021.

 

 

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


RSS For velferdsstaten

For velferdsstatens podkast

Få med deg de siste episodene av For velferdsstatens podkast. Du finner den på Itunes, Spotify og SoundCloud.

Pamfletten Velferd uten profitt

En håndbok som gir argumenter mot privat profitt på felles velferd, kunnskap om problemet i de ulike sektorene og erfaringer fra kommuner som dropper kommersielle aktører. Bestill pamfletten her. 

Pamfletten Profittfri velferd

En håndbok for folkevalgte, fagorganiserte og alle andre som ønsker å bidra til at vi prioriterer fellesskap foran profitt. Bestill pamfletten her.

Boka Velferdsprofitørene

Les kronikker, omtale og debatt om boka her. Boka kan bestilles hos Forlaget Manifest.

Notater

Hva bør vi lære av Sverige?
Veien til profittfri velferd
Kommersielle skoler i Norge
Lærdommer fra Skottlands solidariske helsevesen
Konkurranseutsatte sykehjem i Norge
Alle pengene til barna?
NHO på ville veier?

 

 

 



 

 

 

smartedit