Ny rapport: Veien til profittfri velferd

For velferdsstaten har sammen med Defacto samlet erfaringer fra fem storbykommuner som har tatt opp kampen mot velferdsprofitørene. I rapporten "Veien til profittfri velferd. Erfaringer fra fem storbyer" gjennomgår Roar Eilertsen og Helene Bank hvilke tiltak som er gjennomført og hvordan erfaringene med disse har vært.

Last ned rapporten: Veien til profittfri velferd. Erfaring fra fem storbyer

 

Innledning

Standpunktet om at skattepengene våre skal gå til felles velferd, ikke til privat profitt, fikk et kraftig oppsving etter kommunevalget i 2015. I fem av de største bykommunene, Oslo, Bergen, Trondheim, Bodø og Tromsø, har ulike rødgrønne konstellasjoner vedtatt å stoppe privatiseringen / kommersialiseringen av offentlige velferdstjenester. Tilsvarende har skjedd i mange andre kommuner rundt om i landet. I flere av kommunene foregår det nå en re-kommunalisering av tjenester. Det skjer selvsagt til store protester fra alliansen av høyreorienterte partier og interesseorganisasjonene NHO, PBL, m.fl. De opplever at en viktig kilde til profitt blir redusert eller stengt. Vi får blant annet høre at den rødgrønne politikken ødelegger mangfoldet, fratar folk valgfrihet, underkjenner verdien av det arbeidet som utføres i private barnehager, skoler og helse- og omsorgstjenester, representerer ideologisk stahet og allergi mot private, og at den bryter med norske lover og EU-direktiver om fri konkurranse.

I denne rapporten skal vi se nærmere på erfaringene som er høstet i de nevnte, fem storbyene. Hvilke vedtak ble gjort etter valget i 2015, hvilke hindringer har man møtt, og hva har man fått gjennomført? På bakgrunn av disse erfaringene vil vi så se på hvordan de kan påvirke politikken og prioriteringene på nasjonalt nivå, hvor kamp mot velferdsprofitørene ligger an til å bli en sentral sak de nærmeste årene også.

Innledningsvis er det viktig å minne om at det innenfor velferdssektorene er et avgjørende skille mellom kommersielle og ideelle organisasjoner. De kommersielle er organisert som aksjeselskaper, og det forventes at de skal gi avkastning til eierne. Selv om ikke alle eiere i aksjeselskapene (i alle fall tidvis) henter ut utbytte

fra selskapene sine, er det ingen tvil om at verdiene i dem er aksjonærenes eiendom. Og det finnes mange andre måter å overføre verdier på enn som utbytte (f.eks. gjennom overføringer til andre selskaper man kontrollerer, konsernbidrag, lån, salg, mm.).

De ideelle har en lang historie innenfor velferdssamfunnet, og var i noen sammenhenger en forløper til offentlige velferdstjenester. De ideelle preges av at det ikke er noe profittmotiv for aktiviteten, og at alle midler som kommer inn (offentlige bevilgninger, egenandeler, gaver, o.a.) i sin helhet brukes til formålet. Ingen private kan hente ut overskudd eller utbytte fra denne virksomheten, og det skal heller ikke skje kryssubsidiering til andre områder den ideelle organisasjonen eventuelt driver.

Kampen mot velferdsprofitørene handler om å stoppe kommersielle selskapers muligheter til å hente ut profitt fra midler som felleskapet bevilger til felles velferd. I noen grad handler det også om å avdekke at kommersielle interesser tidvis kamuflerer seg som ideelle, for på den måten å tappe fellesskapet for midler (ref. sakene mot Stiftelsen Fyrlykta, som ifølge både eksterne revisorer og det statlige Bufdir har operert under falskt flagg i barnevernssektoren.

 

Innholdsfortegnelse

1 Innledning

 

2 Storbyerfaringer etter sektor

2.1 Barnehager – et sentralt regelverk begrenser kommunal styring og kontroll

2.2 Helse- og omsorgstjenester – kommunalt valg om det skal være marked

2.3 Barnevern – statlig privatisering, noe kommunalt handlingsrom

2.4 Flere kommunale tjenester tas tilbake

 

3 Store kjøp av private velferdstjenester

3.1 Sterk vekst i kommersielle barnehager

 

4 Oslo

4.1 Profitt i barnevernet

4.2 Nei til kommersielle sykehjem i Oslo

4.3 Kan man favorisere ideelle, og stenge kommersielle ute?

4.4 Nei til nye kommersielle barnehager i Oslo

4.5 Uenighet om hvorvidt ideelle kan foretrekkes

4.6 Oslo kommune intensiverer kontrollen med private barnehager

4.7 Oslo tar flere tjenester tilbake

 

5 Bergen

5.1 Private barnehager

5.2 Helse- og sosialtjenester

5.3 Deler av hjemmetjenesten er re-kommunalisert

5.4 Kommunal vikarpool

 

6 Trondheim

6.1 Barnehagepolitikken

6.2 Lite privat helse og omsorg i Trondheim

 

7 Tromsø

7.1 Tok over etter et privatiseringskåt H/Frp/V-byråd

7.2 Privatisering av renholdstjenester stoppet

7.3 Hjemmetjenestene skal rekommunaliseres

7.4 Tiltak for å begrense innleie av vikarer og for heltidskultur

7.5 Barnehagepolitikken er det vanskeligere å snu

 

8 Bodø

8.1 Strid om barnehagepolitikken

8.2 Ingen private innen helse- og omsorg

8.3 Mer politisk styring og rekommunalisering

 

9 Utfordringer fremover

 

 

 

 

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


RSS For velferdsstaten

For velferdsstatens podkast

Få med deg de siste episodene av For velferdsstatens podkast. Du finner den på Itunes, Spotify og SoundCloud.

Pamfletten Velferd uten profitt

En håndbok som gir argumenter mot privat profitt på felles velferd, kunnskap om problemet i de ulike sektorene og erfaringer fra kommuner som dropper kommersielle aktører. Bestill pamfletten her. 

Pamfletten Profittfri velferd

En håndbok for folkevalgte, fagorganiserte og alle andre som ønsker å bidra til at vi prioriterer fellesskap foran profitt. Bestill pamfletten her.

Boka Velferdsprofitørene

Les kronikker, omtale og debatt om boka her. Boka kan bestilles hos Forlaget Manifest.

Notater

Hva bør vi lære av Sverige?
Veien til profittfri velferd
Kommersielle skoler i Norge
Lærdommer fra Skottlands solidariske helsevesen
Konkurranseutsatte sykehjem i Norge
Alle pengene til barna?
NHO på ville veier?

 

 

 



 

 

 

smartedit