Milliarder felleskroner brukes ikke på barnehage

Private barnehageeiere har lov til å ta ut «et rimelig utbytte». Hva betyr det?

Av Helene Bank
Trykket i Dagsavisen 28.2.2019

Hvis politikerne hadde valgt å forby kommersiell barnehagedrift, hadde vi kunnet bruke pengene på flere ansatte med bedre pensjoner og en lavere makspris for foreldrene.

I stedet gikk sju av ti private barnehager med overskudd i 2017. Til sammen 1.2 milliarder kroner er ikke brukt til barnehageformål, men overført til eiere. Ifølge Statistisk sentralbyrå (4.2.2019) ble 80 prosent overført til konserneiere, 11 prosent til eierutbytte og 8 prosent til egenkapital.

I kroneverdier betyr det at 960 millioner kroner har gått til konserneiere og 132 millioner kroner til utbytte til kommersielle eiere. Penger som blir i barnehagen som egenkapital, kan i neste omgang gjøre barnehagen til et attraktivt kjøpsobjekt. Vi har ingen garanti for at oppspart egenkapital brukes til barnehageformål. Høyskolen i Innlandet dokumenterte (2018) at salgsgevinsten i ni kontrollerte barnehager i 2016 var 622 millioner kroner.

Barnehageprofittene blir i hovedsak finansiert av lavere bemanning og lavere pensjonskostnader. De private barnehagene får 13 % av lønnsutgiftene i de kommunale ordinære barnehagene til pensjonssparing, helt uavhengig av hvilke kostnader de har. Flere studier har vist at det er betydelig differanse mellom tilskuddet til pensjon og de faktiske pensjonsutgiftene. De ansatte i mange kommersielle barnehager vil få betydelig lavere pensjon enn sine kollegaer i offentlige barnehager. I 2013 hadde de private barnehagene i gjennomsnitt 4 % i pensjonskostnader som andel av lønnskostnader.

SSBs rapport er et minsteanslag, for den omfatter bare den profitt som rapporteres i regnskapene. Men de kommersielle eiere henter ut penger på mange flere måter. For eksempel ved å kjøpe tjenester fra selskaper de selv eier; betale høy husleie på bygninger som de selv eier; eller å samle egenkapital for deretter å selge seg til en annen kjede. Oftest holdes kjøpesummen hemmelig. Det har vært flere eksempler på slikt bare de seneste ukene i forbindelse med tilsynssakene i Risenga i Asker, Klengestua barnehage i Halden og Månelys barnehage i Oslo og Gnist-barnehagene i Trondheim og barnehager i Ålesund.

Pengene som skal komme barna i barnehagene til gode har blitt brukt på alt fra høye lederlønninger og bonus, til biler, feriehytter og spabesøk. Disse mulighetene til profitt ble godt beskrevet allerede i 2011 av Telemarksforskning: Gullgraving i sandkassa? Profittmuligheter og uttak av verdier i private barnehager.

Krav om tilbakebetaling av midler som er brukt urettmessig av kommersielle eiere den siste tiden, er stort sett gjort i enkeltbarnehager og mindre kjeder og konsern. Det er nesten ikke ført finansielle tilsyn med de virkelig store, profesjonell-kommersielle barnehagekjedene. Disse er det nesten umulig for kommunene å få oversikt over landsdekkende konsernkjeder. Politikerne har langt fra hele oversikten og kommunene må bruke store ressurser på tilsyn og juridiske prosesser.

I barnehageloven står det at private barnehageeiere har lov å ta ut et «rimelig utbytte», et juridisk uhåndterbart begrep. Hovedprinsippet må være at foreldrebetaling og fellesskapets midler brukes i sin helhet til formålet – gode barnehager.

La oss se på hva dette overskuddet kunne blitt brukt på om pengene istedenfor hadde kommit barna til gode.

Private barnehagers landsforbund (PBL) påsto i 2017 at bemanningsnormen «Ikke [var] mulig å gjennomføre med dagens finansiering» (PBL, 22.6.2017). Når både private og offentlige barnehager skal øke bemanningen i fem måneder fra 1. august 2019 blir kostnaden omtrent 280 millioner kroner ifølge Kommunenes sentralforbund (KS, 21.11.18). Profitten på 1,2 milliarder kroner er mer enn fire ganger det beløpet. De tilsvarer mer enn to tusen helstidsansatte i barnehagene i 2017, om en bruker Utdanningsdirektoratets beregninger fra 2016 der et årsverk koster barnehagene ca. 600.000. Overskuddet hadde også kunnet redusere maksprisen på heldagsplasser med over fire tusen kroner per år for de 280.622 barn som hadde barnehageplass i en privat barnehage i 2018 (SSB, 4.4.18).

Bemanningsnormen i barnehagene har blitt presset fram som resultat av et finansieringssystem. Dette systemet fører til at kommersielle tjener på å spare lønns- og pensjonskostnader, og det fører til at kommuner forsøker å redusere overprofitt ved å kutte kostnader i kommunale barnehager. Nå er det på tide at våre folkevalgte rydder opp i loven, så kommunene kan gjøre jobben sin der alle pengene går til å sikre gode barnehager.

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


Kampanjen Velferd uten profitt

 

www.
velferd-
uten-
profitt.no

 

Pamflett: Velferd uten profitt

 

En håndbok som gir argumenter mot privat profitt på felles velferd og kunnskap om de ulike sektorene. Bestill pamfletten her.

 Rapport: Veien profittfri til velferd

Rapporten viser fem norske byers erfaringer med veien mot profittfri velferd. Les mer, last ned og bestill her.

Rapport: Hva bør vi lære av Sverige?

  Rapporten tar for seg Sveriges erfaring med kommersiell velferd og markedsretting. Les mer, last ned og bestill her.

For velferdsstatens podkast

Få med deg de siste episodene av For velferdsstatens podkast. Du finner den på Itunes, Spotify og SoundCloud.

Notater

Ny regulering av private barnehager (2019)
Kommersielle skoler i Norge

Konkurranseutsatte sykehjem i Norge
Alle pengene til barna?
NHO på ville veier?

Rapporter

Hva bør vi lære av Sverige? (2019)
Veien til profittfri velferd (2019)
Lærdommer fra Skottlands solidariske helsevesen

Pamfletter / bøker

Stans velferdsprofitørene på 1-2-3 (2017)
Profittfri velferd (2017)
Velferdsprofitørene (2015)

 

 



 

 

 

smartedit