Barnehager: Flikking fremfor reparasjon

Regjeringens forslag til endringer i barnehageloven med ny regulering av private barnehager er flikking på et system som trenger full reparasjon.

Regjeringen har sendt på høring forslag til endringer i barnehageloven med ny regulering av private barnehager. Høringsfristen er 26. juli. I regjeringens pressemelding gis det beskrivelser av utfordringene i sektoren som ligner den motstandere av kommersialisering av barnehagene har gitt i årevis.

  • Det er blitt vanskeligere å starte nye private barnehager
  • Det er vanskeligere økonomisk å drive små barnehager enn store
  • Private barnehager får høyere tilskudd til pensjon enn det de faktisk bruker til pensjon
  • Private barnehager har gjennomgående høy gjeld
  • Det er eksempler på høye gevinster ved salg av barnehager.
  • Det er ikke tilstrekkelig åpenhet rundt regnskap
  • Systemet for tilsyn er utdatert

At virkelighetsbeskrivelsen kommer fra en Høyreregjering er en seier for fakta og kunnskap i den norske barnehagedebatten. Enigheter i virkelighetsbeskrivelse er imidlertid ikke det samme som enighet om hva som må gjøres.

Regjeringen foreslår blant annet å innføre et nasjonalt økonomisk tilsyn gjennom Utdanningsdirektoratet. Forslaget om et nasjonalt tilsyn viser noe av utfordringen med kommersielle velferdstjenester. Det krever kontrollapparater som ofte virker sentraliserende, og som blir dyrere og mer byråkratisk. Istedenfor flere ansatte i barnehagene risikerer vi å få mange flere ansatte i Utdanningsdirektoratet, dersom de kommersielle barnehagenes pengestrømmer skal ettergås skikkelig. Så lenge de kommersielle selskapene får drive barnehager er det vanskelig å være motstander av økt tilsyn, men dette økte behovet for tilsyn er altså et direkte resultat av at man tillater kommersiell barnehagedrift. I tillegg vet vi at tilsynene sjelden får nok ressurser til å følge opp godt nok. I andre sektorer har dette vært en del av interessekampen, der partiene og organisasjonene som er opptatt av størst mulig frihet for næringslivet er imot økte tilsynsressurser og myndigheter. Økt tilsyn er med andre ord ikke en garanti for å få stoppet profitten i barnehagesektoren. At tilsynet foreslås sentralisert til staten, kombinert med de andre forslagene regjeringen fremmer, viser også at regjeringens forslag reduserer kommunene som barnehagemyndighet.

Regjeringen ber høringsinstansene vurdere om det bør bli enklere å starte nye private barnehager. Friere eller fri etableringsrett vil ta fra det lokale folkestyret ytterligere myndighet, særlig i tider med full barnehagedekning. Regjeringen lar spørsmålet stå åpent. Det var under fri etableringsrett at dagens store kommersielle barnehagekonsern fikk utvikle seg. Fri etableringsrett kan like gjerne gi økt monopolisering som økt mangfold. I dag er det et problem at kommunen ikke kan planlegge fritt og helhetlig barnehagedriften. Det største behovet ved en endring av barnehageloven nå, er derfor at kommunene får tilbake handlingsrom i barnehagepolitikken. Da må også finansieringssystemet som i dag fører til at kjedebarnehagene går med størst overskudd der kommunene satser mest på barnehage, endres radikalt. 

Regjeringen oppgir at private barnehager ikke bør bli kompensert for pensjonsutgifter de ikke har. Dette burde være selvsagt. Samtidig burde det være like selvsagt at pensjonsordningene er like gode uavhengig av hva slags barnehage du jobber i, det foreslår ikke regjeringen å tilrettelegge for. 

Regjeringen spør åpent om barnehagene bare skal kunne låne fra finansforetak. Den foreslår at alle barnehager (med unntak av de minste) skal bli egne rettssubjekter og få forbud mot å drive annen virksomhet. Alt dette er vel og bra, men det flikker bare på et system som trenger full reparasjon.

En åpenbar utelatelse fra regjeringens side er at den ikke foreslår å lovfeste organisasjonsmodell (er) for ideelle virksomheter, som sikrer ideell drift og ikke kun ideelt formål. Dette har Stortinget bedt om og her burde regjeringen starte om den vil gjøre noe for å endre sin spekulasjon av tilstanden i norsk barnehagesektor. For velferdsstaten kommer tilbake med mer utfyllende kommentarer, også på de øvrige forslagene i regjeringens fremlegg og som ikke er nevnt her.

En oppsummering av noe av materialet regjeringen bygger sitt nye lovforslag på kan leses her.

 

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


Kampanjen Velferd uten profitt

 

www.
velferd-
uten-
profitt.no

 

Pamflett: Velferd uten profitt

 

En håndbok som gir argumenter mot privat profitt på felles velferd og kunnskap om de ulike sektorene. Bestill pamfletten her.

 Rapport: Veien profittfri til velferd

Rapporten viser fem norske byers erfaringer med veien mot profittfri velferd. Les mer, last ned og bestill her.

Rapport: Hva bør vi lære av Sverige?

  Rapporten tar for seg Sveriges erfaring med kommersiell velferd og markedsretting. Les mer, last ned og bestill her.

For velferdsstatens podkast

Få med deg de siste episodene av For velferdsstatens podkast. Du finner den på Itunes, Spotify og SoundCloud.

Notater

Ny regulering av private barnehager (2019)
Kommersielle skoler i Norge

Konkurranseutsatte sykehjem i Norge
Alle pengene til barna?
NHO på ville veier?

Rapporter

Hva bør vi lære av Sverige? (2019)
Veien til profittfri velferd (2019)
Lærdommer fra Skottlands solidariske helsevesen

Pamfletter / bøker

Stans velferdsprofitørene på 1-2-3 (2017)
Profittfri velferd (2017)
Velferdsprofitørene (2015)

 

 



 

 

 

smartedit