Barnehagedebatt på feil premisser

Foreldreundersøkelsen for barnehage viser hvert år at foreldrene er litt mer førnøyde med de "private" barnehagene, men metodefeil gjør at debatten foregår på feil premisser, og at det ikke er faglig grunnlag for jubel fra Private barnehagers landsforbund (PBL) og politikere på høyresiden.

Saken er en oppsummering fra Utdanningsnytt 19.11.2018.

Hvert år hevder eierne til de kommersielle barnehagene, sammen med Private barnehagers landsforbund (PBL) og politikere på høyresiden at resultatene av Foreldreundersøkelsen for barnehage viser at foreldrene er mest fornøyd med det som gjennomgående omtales som «de private barnehagene».

Derfor er det er oppsiktsvekkende at Utdanningsdirektoratet (Udir) som gjennomfører Foreldreundersøkelsen oppgir at de ikke har analysert om det er systematiske skjevheter i utvalget for undersøkelsen.

– Dette er et eksempel på ukritisk bruk av forskningsresultater, der en ser bort fra muligheten for at metodeproblemer kan forklare tendensen i resultatene, kommenterer nestor i norsk statsvitenskap og metodeekspert Ottar Hellevik. (Utdanningsnytt, 19.11.2018)

Her er en oppsummering av saken fra Utdanningsnytt, sammen med argumenter for hvorfor foreldreundersøkelsen ikke bør brukes for å sammenligne offentlige, kommersielle og ideelle barnehager. (Uthevingene i kursiv er tatt fra saken i Utdanningsnytt.)

 

1. Undersøkelsen skiller ikke mellom eierformer:

Udir skiller ikke mellom kommersielle og ideelle eiere i undersøkelsen, men kaller alle for «private». I de ideelle barnehagene skal et eventuellt overskudd gå tilbake til driften, mens de kommersielle eierne kan ta ut bevilgete midler i profitt. Direktoratet burde derfor skille mellom kommersielle og ideelle barnehager i undersøkelsen, eller spesifisere eierform.

 

2. Det er foreldrene som svarer, ikke barna:

– Foreldrene svarer jo på vegne av sine barn, som er til stede i barnehagen hele dagen. Noen ting har foreldrene gode forutsetninger for å svare på, som hente- og leveringssituasjonen. Med mye av det andre er de avhengige av hva barna forteller og informasjonen de får fra barnehagen, sier forsker på foreldreundersøkelser Tord Skogedal Lindén.

I tillegg har de færreste foreldre noe og sammenligne med, siden de kun har barna i én barnehage på en gitt tid. Det kan også føles vanskelig for foreldrene å innrømme at de ikke er fornøyde, fordi de ønsker at barna skal ha det bra i barnehagen.

 

3. Ærlige barnehager risikerer å få lavere resultat:

– Å stå fram med dette koster. Det er nok av andre barnehageeiere, både private og kommuner, som ikke vil at problemer knyttet til bemanning skal fram i lyset. De ønsker ikke at noen skal pirke borti foreldreundersøkelsen, fordi den kan brukes til å vise at alt er på stell i sektoren, forklarer Berget.

Royne Berget er barnehagestyrer i den foreldreeide barnehagen Smedhusåsen barnehage. Han har informert foreldrene om at bemanningen i barnehagesektoren generelt er altfor lav. Etter at han gjorde det gikk resultatet for bemanning ned på undersøkelsen for denne barnehagen. Det finnes derfor en risiko for at barnehageeiere skjuler negative forhold i barnehagen fra foreldrene, sånn at det ikke skal påvirke resultatene i en negativ retning i undersøkelsen.

 

4. Barnehagene har ulike økonomiske forutsetninger:

«De private kan ta ekstra matpenger fra foreldrene, noe som gir dem mer penger å bruke på mat. Flere av dem har for eksempel egen kokk, noe som knapt finnes i kommunale barnehager.»

Mattilbud er et punkt i undersøkelsen hvor det kan skille mye mellom «private» og kommunale barnehager, og det brukes derfor ofte som et argument i debatten. Forskjellen er at de «private» barnehagene kan ta ekstra matpenger fra foreldrene. Det kan ikke de kommunale barnehagene, som må ivareta alle familier uansett inntekter.

 

5. Det er frivillig for barnehagene å delta:

– I teorien kan barnehager som tror de vil få dårligere resultater, velge ikke å delta. Det gjelder både private og offentlige barnehager. For eksempel om det er en barnehage hvor det har vært mye konflikter, sier forskningsleder Tord Skogedal Lindén ved forskningssenteret NORCE Samfunn i Bergen som har forsket på foreldreundersøkelser.

– Når deltakelse er frivillig, er det en mulighet for, og antagelig en sannsynlighet for, at man sitter igjen med et skjevt utvalg, skriver Thor Arnfinn Kleven er førsteamanuensis og lærebokforfatter i vitenskapelig metode.

Resultatene viser at «private» barnehager i større grad velger å ikke delta i foreldreundersøkelsen. Selv om skjevheten i utvalget gjør foreldreundersøkelsen vanskelig å tolke som en sammenligning mellom offentlige og private barnehager, så gjøres det hvert eneste år av eierne til de kommersielle barnehagene og av PBL, men også av journalister i norske medier.

 

6. Forskjellene er for små for å kunne si noe som helst:

«Professor og metodeekspert Ottar Hellevik peker på at forskjellene mellom kommunale og private barnehager i undersøkelsen er så små at man må vurdere om de kan skyldes tilfeldigheter.»

Resultatene av foreldreundersøkelsen brukes til å si at «private» barnehager skårer høyere enn kommunale, selv om forskjellene statistisk sett er så små at de kan skyldes tilfeldigheter og metodefeil.

 

Gjennomgangen i Utdanningsnytt viser at det er temmelig uklart hva foreldreundersøkelsen faktisk gir oss svar på. Det som er klart er at den ikke er egnet til å si noe om hvem som er «best» av offentlige, ideelle og kommersielle barnehager.

Undersøkelsen brukes likevel aktivt som politisk beslutningsgrunnlag og som markedsføring for kommersielle barnehagekonsern og den er med på å avgjøre norske politikeres holdning til kommersielle barnehager. Det gjør det særlig alvorlig at Udir ikke har undersøkt om det er systematiske skjevheter og metodefeil i utvalget av barnehagene som svarer. Ingen kan derfor vite om resultatene er riktige, eller om debatten om barnehagedrift foregår på gale premisser.

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


RSS For velferdsstaten

Pamfletten Profittfri velferd

En håndbok for folkevalgte, fagorganiserte og alle andre som ønsker å bidra til at vi prioriterer fellesskap foran profitt. Bestill pamfletten her.

Boka Velferdsprofitørene

Les kronikker, omtale og debatt om boka her. Boka kan bestilles hos Forlaget Manifest.

Notater

Kommersielle skoler i Norge
Lærdommer fra Skottlands solidariske helsevesen
Konkurranseutsatte sykehjem i Norge
Alle pengene til barna?
NHO på ville veier?

 

 

 



 

 

 

smartedit