Nyhetsbrev 1/2016

Første nyhetsbrev 2016 inneholder saker om Uber-debatten, forskere som legger New Public Management i graven, regjeringens sykehusplan, eierskap til naturressurser, velferdsprofitører, flyktning profitører, den danske skolen med med.

INNHOLD:

  1. Arbeidsgiverne og Uber
  2. New public management i graven?
  3. Regjeringens sykehusplan møter massiv kritikk
  4. Hvem skal eie Norge?
  5. Velferdsprofitørene: Vi må være forberedt på politisk kamp
  6. Flyktningprofitørene: Norges ansikt utad?
  7. Flere vil ha ny landbrukspolitikk
  8. Den danske skolen: En ulykke kommer sjelden alene
  9. Milliardselskapet Pearson tar over testing i skolen
  10. TTIP og TISA: Pamflett og stortingsdebatt om handel
  11. Konferanse: Broen til fremtiden 19. februar
  12. Konferanse: Manifest Årskonferanse 1. mars

 

1.ARBEIDSGIVERNE OG UBER

Både NHO og regjeringa har uttrykt seg positivt til den nye, svært kontroversielle taxi-tjenesten som det amerikanske selskapet Uber er i ferd med å utbre over hele verden. Det må vel kunne karakteriseres som bemerkelsesverdig i en situasjon der politi og andre myndigheter her i landet anser virksomheten som ulovlig – ja, som en ren pirattaxi-ordning.

Internasjonalt tar imidlertid både arbeidsgiverorganisasjoner og regjeringer avstand fra den type villvest virksomhet som Uber representerer. Det ble klart på en trepartskonferanse i regi av FNs arbeidslivsorganisasjon ILO sist høst. Gjennom en enstemmig resolusjon krever de at «nettverksselskaper innen transport», altså slike som Uber, må underlegges samme reguleringer og lovmessige krav som andre transportmidler. Kort sagt: Taxi-næringens regelverk må også gjelde for Uber. Asbjørn Wahl, som ledet arbeidstakergruppen i forhandlingene på nevnte ILO-konferanse, konstaterer at Uber representerer svært lite i retning av nyskaping og teknologisk nyvinning. Det er organisasjonsmodellen som er det viktigste, og den representerer velkjente ingredienser – når det gjelder å undergrave lønns- og arbeidsforhold for sjåførene, sikkerheten for passasjerene og finansieringen av våre fellesskapsordninger. Her finner dere Wahls artikkel om Uber.

 

2.NEW PUBLIC MANAGEMENT I GRAVEN?

Richard Hood, forskeren som i 1991 lanserte betegnelsen «New public management» (NPM), har nå evaluert effekten av de engelske markedsreformene. I boka A Government that Works Better and Costs Less? framlegger han og kollegaen Ruth Dixon sitt grundige forskningsarbeid. De konstaterer at hvis målet var billige og bedre løsninger, da har reformene mislyktes.

Den svenske alliansen Gemensam Välfärd har nylig oppsummert NPMs effekter i Sverige og foreslått alternativer i rapporten Vi räknar minuter, vi räknar pinnar ... Till nytta för vem? I Norge innføres stadig mer dyptgripende markedsreformer og mer markedsstyring av det offentlige – på tross av advarsler fra forskere, ansatte og brukere. Vi bør heller gjøre som Jacob Torfing, professor ved Roskilde Universitet i Danmark, mener Hood og Dixon gjør med sin bok: Legge New public management i graven. Les mer her.

 

3.REGJERINGENS SYKEHUSPLAN MØTER MASSIV KRITIKK

Regjeringens forslag til ny sykehusplan har fått sterk kritikk fra både fagfolk, lokalbefolkning og politikere. Det er særlig privatisering, samt nedlegging av lokalsykehus og/eller kutt i sykehusfunksjoner som møter motstand.

Ledere for flere av Legeforeningens fagmedisinske foreninger har advart mot at fjerning av akuttkirurgi vil ramme fagmiljø, rekruttering og pasientbehandling. Folkebevegelsen for lokalsykehusene har vært særlig kritisk til at regjeringen legger opp til å fjerne akuttfunksjoner fra lokalsykehusene. Sykehusplanen legger også til rette for privatisering gjennom at offentlige sykehus skal kjøpe helsetjenester fra private og kommersielle aktører, istedenfor å bruke midler til å styrke det offentlige behandlingstilbudet.

Regjeringens beskrivelser av situasjonen i sykehus-Norge vekker liten troverdighet. Dette kom tydelig fram på den åpne høringen i Stortingets helse- og omsorgskomite 18. januar. Kritikken mot regjeringens sykehusplan har også bidratt til at alternativene har blitt synliggjort. Her er særlig Helsetjenesteaksjonens arbeid og Senterpartiets forslag om Folkets helsetjeneste viktige bidrag.

 

4. HVEM SKAL EIE NORGE?

I Norge har det lenge vært bred enighet om at naturressursene tilhører det norske folk og fellesskapet. Hva skjer når politikerne ønsker å selge ut naturen vår til private, gjerne utenlandske, aktører? Hva mister vi, hvis vi legger fjellet, skogen, vannet og fisken ut for salg?

Boka «Hvem skal eie Norge?» tar gjennom fire enkelthistorier for seg hver av de store naturressursene og viser hva vi har å tape hvis disse ikke forvaltes riktig. På veien møter vi arbeidsfolk som ikke aner hvem de jobber for, russere som lukter på norske mineraler og Kinas tidligere propagandaminister, nå milliardær og poet, som har utviklet en påfallende interesse for nordområdene. Boka er et viktig bidrag til å forstå hvorfor Norge har blitt et velferdssamfunn, og gir gode innspill i debatten om forvaltningens rolle for verdiskapning og velferdsfordeling. Svenn Arne Lie skriver mer om dette temaet i kronikken Næring til Norge.

 

5. VELFERDSPROFITØRENE: VI MÅ VÆRE FORBEREDT PÅ POLITISK KAMP

Kampen mot velferdsprofitørene har allerede gitt politiske resultater. Kommunevalget viste at det er bred politisk vilje til å drive velferdstjenester uten privat profitt. Likevel står både kommuner og stat overfor store utfordringer for å nå målet om at alle velferdskronene skal gå til velferd. I et intervju med FriFagbevegelse oppsummerer Linn Herning den politiske situasjonen på dette området. Hun ser positiv utvikling innen sykehjem og delvis barnehage, men sier at mens anbudsutsatte sykehjem er enkelt å ta tilbake til offentlig drift, så er det en betydelig større utfordring med barnehagene. Hun er også bekymret for utviklingen innen helse og asyl. Herning advarer til slutt mot å tro at de kommersielle velferdsselskapene vil gi fra seg sine markeder uten kamp.

– Jeg er redd for uforberedte forslag slik som den rødgrønne regjeringen hadde om utbyttebegrensning fra barnehagedrift. De hadde ingen plan for å håndtere motstanden som nødvendigvis ville komme – og som kom. Velferdsprofitørene kommer til å kjempe med nebb, klør, PR-agenter, lobbyister og alt de kan kjøpe for penger mot hvert eneste innstramningsforslag. Det må vi være forberedt på, og det var ikke den rødgrønne regjeringen i forrige runde. Da strandet det hele.

 

6. FLYKTNINGPROFITØRENE: NORGES ANSIKT UTAD?

Det amerikanske næringslivsmagasinet Bloomberg Businessweek hadde de norske velferds- og flyktningprofitørene Roger og Kristian Adolfsen som hovedsak i sin første 2016-utgave. I den omfattende artikkelen, der For velferdsstatens Linn Herning også er intervjuet, framkommer det at Norge er et av få land i Europa som har kommersielle flyktningmottak, og at Adolfsen-brødrene siden barnsben av har jobbet for privatisering av ulike offentlige tjenester.

 

7. FLERE VI HA NY LANDBRUKSPOLITIKK

Norsk Bonde- og Småbrukarlag er nå i gang med Aksjon ny landbrukspolitikk. Nær 200 personer møtte opp på det første møtet i Stjørdal i begynnelsen av januar, og i de neste månedene skal det avholdes møter i hele landet om mat og landbrukspolitikk.

Andre aktører har også meldt sin støtte til aksjonen. Senterungdommen nestleder, Magnus Weggesrud, skriver i et leserinnlegg at «Det trengs en grundig diskusjon om hele jordbruksavtalesystemet, både når det gjelder tallbruk, drivkrefter, virkelighetsbeskrivelser og beregninger som brukes. Særlig er det behov for å klargjøre forholdet mellom Stortinget og jordbruksforhandlingene. Dette er en diskusjon som jordbrukets virkelige venner bør hilse velkommen». Les innlegget her.

 

8. DEN DANSKE SKOLEN: EN ULYKKE KOMMER SJELDEN ALENE

I et nytt notat, skrevet på oppdrag fra For velferdsstaten, har Stig Skov Mortensen, leder av Sophia – Tænketank for pedagogikk og dannelse, oppsummert hva som har skjedd i den danske folkeskolen halvannet år etter den store lærerkonflikten. Notatet, «En ulykke kommer sjældent alene: Folkeskolens mange plager», skriver han om lærermangel, økt vikarbruk, at flere foreldre velger friskoler, at lederne er misfornøyde, at det er lite tillit mellom aktørene, at Danmark har den lengste skoledag i OECD og at økonomien svikter.

Etter lærerlockouten i Danmark i 2013 innførte den danske regjeringen en reform i folkeskolen – med mange flere timer for lærerne. Da det ble konflikt mellom de norske lærere og KS i 2014, uttalte KS-direktør Per Kristian Sundnes at han var inspirert av danskene. Men i Danmark har både foreldre og elever etablert organisasjoner til kamp for en annen folkeskole, og de kjemper sammen med lærernes fagorganisasjoner. For velferdsstaten har fulgt utviklingen i Danmark de senere årene og har tidligere publisert artikkelsamlingen: Kampen mod de danske lærere.

 

9. MILLIARDSELSKAPET PEARSON TAR OVER TESTING I SKOLEN

Verdens største private utdanningsselskap, Pearson, tjener store penger på stadig mer testing i skolen. Utydelige grenser mellom Pearson, politikere, byråkrater og konsulentselskap gjør det vanskelig å vurdere hvor grensen går mellom politikk og Pearsons markedsinteresser. Nå har Pearson-konsernet fått kontrakt med OECD om selveste PISA-undersøkelsen. I siste nummer av fagbladet Utdanningsnytt har journalist Jørgen Jelstad foretatt en interessant og grundig gjennomgang av utdanningskonsernet Pearsons globale nettverk og strategi. Les også oppfølgingssaken der professor Jan Helge Solbakk ved Senter for medisinsk etikk uttaler at «man skal være ekstremt naiv for ikke å se at her kan det dukke opp klare interessekonflikter.»

 

10. TTIP OG TISA: PAMFLETT OG STORTINGSDEBATT OM HANDEL

Pamfletten «TTIP og TISA på 1-2-3. Handelsavtalene som truer demokratiet» er en grundig og lett tilgjengelig innføring i disse omfattende handelsavtalene, og hvordan de påvirker politikk og demokrati. Med eksempler, analyser og utfordringer til regjering og Storting samler forfatter Lars Gunnesdal mye av den norske og internasjonale debatten mellom to permer. Les mer om pamfletten og debatten her.

Engasjementet rundt disse avtalene har vært stort. Samtidig med at kritikken mot handelspolitikken øker i befolkningen og i kommunene, har regjeringen sendt sin stortingsmelding om «Handel og globalisering» til Stortinget. For velferdsstatens Helene Bank har analysert den avsluttende debatten i Stortinget. Hun advarer mot å tro på de forsikringene som gis. Hun kritiserer særlig Stortingets bagatellisering av de bekymringer som brede grupper i befolkningen uttrykker. Hør Handelskampanjens podcasts for mer informasjon om de elementene i handels- og investeringspolitikken som bekymrer, men som flertallet på Stortinget ikke tar på alvor.

 

11. KONFERANSE: BROEN TIL FRAMTIDEN

«Broen til framtiden» – alliansen mellom fagbevegelse, miljøorganisasjoner, kirke og trossamfunn, og andre engasjerte – arrangerer sin tredje store, nasjonale konferanse fredag 19. februar 2016 på Folkets Hus i Oslo. Vi vil ha en rettferdig, grønn omstilling som møter både klimakrisen og arbeidsledigheten i oljeindustrien med nye klimajobber, og grønne arbeidsplasser i alle sektorer og regioner, heter det fra arrangørene.

Konferansen tar opp tråden etter klimatoppmøtet i Paris med fokus på hva folk kan gjøre i transport, energi, lokalsamfunn, jord- og skogbruk. De viktigste spørsmålene om omstillingen tas opp – fra klimaflyktninger til hvordan vi kan stoppe oljeutvinning i Arktis. Påmelding og program finnes her.

 

12. MANIFEST ÅRSKONFERANSE – FRAMTIDAS NORGE

1. mars er det Manifest Årskonferanse. «Hva skjer med vår frihet, likhet og fellesskapets midler i en mer amerikanisert samfunnsmodell? Manifest Årskonferanse 2016 handler om løsningene vi trenger nå for å forme framtidas Norge.» Program og påmelding finnes her. Det er også laget en kort promoteringsvideo som du kan se her.

 

----------------------------------------------------------------------

----------------------------------------------------------------------

 

Med hilsen

For velferdsstaten

Postboks 7003, St. Olavsplass

0130 Oslo

Hjemmeside: http://www.velferdsstaten.no

 

Asbjørn Wahl, daglig leder

E-post: asbjorn.wahl(at)velferdsstaten.no

Mobil: 91611312

 

Helene Bank

E-post: helene.bank(at)velferdsstaten.no

Mobil: 92667518

 

Linn Herning

E-post: linn.herning(at)velferdsstaten.no

Mobil: 93082714

 

Svenn Arne Lie, rådgiver

E-post: svenn.arne.lie(at)velferdsstaten.no

Mobil: 97794112

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


RSS For velferdsstaten

For velferdsstatens podkast

Få med deg de siste episodene av For velferdsstatens podkast. Du finner den på Itunes, Spotify og SoundCloud.

Pamfletten Velferd uten profitt

En håndbok som gir argumenter mot privat profitt på felles velferd, kunnskap om problemet i de ulike sektorene og erfaringer fra kommuner som dropper kommersielle aktører. Bestill pamfletten her. 

Pamfletten Profittfri velferd

En håndbok for folkevalgte, fagorganiserte og alle andre som ønsker å bidra til at vi prioriterer fellesskap foran profitt. Bestill pamfletten her.

Boka Velferdsprofitørene

Les kronikker, omtale og debatt om boka her. Boka kan bestilles hos Forlaget Manifest.

Notater

Hva bør vi lære av Sverige?
Veien til profittfri velferd
Kommersielle skoler i Norge
Lærdommer fra Skottlands solidariske helsevesen
Konkurranseutsatte sykehjem i Norge
Alle pengene til barna?
NHO på ville veier?

 

 

 



 

 

 

smartedit