Kronikk: Det forlokkende, frie valg

Fritt brukervalg kan høres enkelt og forlokkende ut, men innebærer stor risiko for både brukere, ansatte og kommunen.

Av Helene Bank
Trykket i avisa Klassekampen 10.09.2015. (pdf1, pdf2)

- Fornøyd med privat omsorg, kunne Sunnmørsposten melde (2.12.2014) om Jorunn Vadseth i Ålesund. Hun var en av de få som valgte Orange Helse AS framfor kommunen da Ålesund åpnet for «fritt brukervalg» i hjemmetjenesten våren 2014. Den 4. juni 2015 melder kommunen at Orange Helse AS har sagt opp avtalen. På 14 dager, midt i ferieavviklinga, må kommunen finne alternativ for Jorunn og de 29 andre som valgte privat.

Det er ikke bare i Ålesund at Orange Helse AS har kommet i konflikt med kommunene der de leverer hjemmetjenester. I Moss har selskapet krevd nye forhandlinger om pris. «De tjener ikke nok penger» står det i Moss Avis (24.8.2015). I Moss har allerede Norlandia Care AS sagt opp avtalen av samme grunn. Moss kommune kan dermed ende i samme situasjon som Ålesund, med mindre de bøyer av for lønnsomhetskravet fra selskapene og øker betalingen.

Et poeng som Orange Helse bruker over for Moss og Ålesund, er at timekostnaden for kommunens egne ansatte er høyere enn det de får betalt. Det selskapet ikke nevner, er at de kommersielle selskapene ikke plikter å levere tjenester på natta. Det er politisk bestemt at kun de kommunale hjemmetjenestene skal gjøre det. Videre forteller Orange Helse ikke at deres pensjonsutgifter er mye lavere enn de kommunale.

Ifølge opplysninger som Orange Helse AS har gitt til Brønnøysundregistrene, har selskapet hatt en totalrentabilitet på mellom 20 % og 35 % i årene 2010-2013. Til sammenligning var gjennomsnittet for norsk næringsliv ellers, på 10-11%.

Hjemmetjenester bør ikke drives som butikk. Hjemmetjenester er en del av omsorgsplikten som kommunene har for sine innbyggere. Kontinuitet og trygghet er avgjørende for dem som trenger tjenestene og for deres pårørende. Det samme gjelder de ansatte, både hos de kommersielle eierne og i kommunen. Stadig å måtte ansette og å si opp folk skaper usikkerhet for dem som skal gi trygghet, profesjonalitet og engasjement, samt lære brukerne å kjenne.

Svikter brukerne
At avtaler kommunen har inngått, sies opp når selskapet ikke tjener nok, er den risikoen kommuneflertallet tar på kommunens og brukernes vegne når de velger å bruke kommersielle leverandører. Det er et politisk valg om kommunen skal leve med en slik risiko. Et alternativ er å la kommunens ansatte og brukerne selv finne ut hva de ønsker, innenfor de vedtak som gjøres.

Bare fem prosent av brukerne i hjemmetjenesten i Ålesund valgte de kommersielle tilbyderne Orange Helse AS og Prima Omsorg AS. I Bærum er det seks prosent som har ønsket en av de kommersielle tilbyderne, skriver Budstikka (31.3.2015). Også i Bergen og Moss går det tregt for de kommersielle selskapene. En kan spørre seg om de få som velger kommersielle ville valgt det om de viste konsekvensene?

I Bergen har forskere fulgt ordningen med brukervalg, og mener at metoden er «i utakt med de eldres behov» (BTblogg 11.1.12). Etter at det har vist seg at kommunen verken sparer penger eller får bedre tjenester av ordningene har argumentene fra Høyre, FrP og NHO Service vist seg å inneholde lite annet enn myter om valgfrihet. I Ålesund vil Arbeiderpartiet ha slutt på privat pleie og lanserer ny vurdering av vedtaket om brukervalg. I Moss har opposisjonen fra AP, SV og Rødt vært imot såkalt fritt brukervalg siden 2013.

Svikter hjelperne – de ansatte

Bergen kommune betalte om lag 22-23 millioner kr ekstra i 2014, og kanskje opp mot 30 millioner kr mer i 2015 for innleie av vikarer og helsearbeidere enn om de hadde gitt fulle stillinger til egne ansatte. Det er om lag 200 000 mer per årsverk. Da er alle sosiale kostnader og pensjon medregnet. Innleide baltiske arbeidere i Orange Helse AS mottar minst 100 000 kr mindre årlig enn det en kommunal ansatt.

Hvert årsverk som Bergen kommunen leier fra Orange helse, har selskapet et dekningsbidrag på 300 000 kr.

Tallene er basert på Bergens egne rapporteringer, tariffavtaler med sine ansatte, underliggende Hemmelige kontrakter som bemanningskonsernet Orange Helse AS har med ansatte i sitt datterselskap, og byrådets svar på spørsmål i bystyret (De Facto, notat 6:2015). Gitt norsk regelverk for likebehandling av vikarer med fast ansatte, tilsier det at det foregår sosial dumping.

Samtidig har ufrivillig deltid økt i Bergen helse og omsorg.

Omdømmesjekken for de kommersielle
Det virker som om kommunale innkjøpere i liten grad sjekker hvilke aktører de inngår avtaler med. Vi vet at flere kommuner har avviklet avtaler med Orange Helse på grunn av gjentakende avvik og brudd på kontrakter.

Fem kommuner i Gjøvik-regionen har, på grunn av manglende språkkompetanse, slutta å bruke Orange Helse som leverandør av vikartjenester innen helse. Odda kommune sluttet også å bruke Orange Helse etter opplysninger om feilmedisinering på grunn av dårlig norsk, feilkompetanse og arbeidskontrakter som ikke kunne dokumenteres. I Bremanger kunne sykepleierne ikke gå alene på vakt på grunn av dårlig norsk. I Sogn og Fjordane varslet Sykepleierforbundet at de innleide sykepleierne jobbet lange vakter og uten tariffavtale. Fagforbundet i Bergen mener at kommunen ikke har kapasitet og kompetanse til å håndtere slike kommersielle aktører.

Orange Helse AS er ledet, og høyst sannsynlig eiet av en eiendomsmagnat i Bergen, Nils Kristian Paulsen. Han henter inn østeuropeiske og baltiske helsearbeidere, som et av selskapene i Orange-konsernet selv skolerer og transporterer til og fra oppdragsstedet. Hovedeier i den konsernstrukturen de har etablert, er finansselskapet Orange Desmet Invest Limited. Fram til 2014 delte dette selskapet London-adresse med 108 andre selskaper. I Brønnøysund-registrene står dette selskapet fortsatt registrert som eier.

Orange Helses selskapsstruktur er så kompleks at det ikke er mulig for utenforstående å få innsyn i hvordan offentlige tilskudd brukes og fordeles mellom selskapene så vel som mellom ansatte og arbeidsgiver. Vi kjenner lite til hvordan lønns- og arbeidsbetingelsene er for de østeuropeiske arbeidstakerne og hvilke arbeidskontrakter de jobber under.

Kommunene har ansvar for de mennesker som jobber for dem. De har ansvar for brukerne og innbyggerne, og for kommunens økonomi. Bemanningsbyråer med kompliserte konsernstrukturer bør være et første varsel om å trå varsomt. Alternativet er faktisk så enkelt som en bedre arbeidsgiverpolitikk og utvikling med egne ansatte.

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


Kampanjen Velferd uten profitt

 

www.
velferd-
uten-
profitt.no

 

Pamflett: Velferd uten profitt

 

En håndbok som gir argumenter mot privat profitt på felles velferd og kunnskap om de ulike sektorene. Bestill pamfletten her.

 Rapport: Veien profittfri til velferd

Rapporten viser fem norske byers erfaringer med veien mot profittfri velferd. Les mer, last ned og bestill her.

Rapport: Hva bør vi lære av Sverige?

  Rapporten tar for seg Sveriges erfaring med kommersiell velferd og markedsretting. Les mer, last ned og bestill her.

For velferdsstatens podkast

Få med deg de siste episodene av For velferdsstatens podkast. Du finner den på Itunes, Spotify og SoundCloud.

Notater

Ny regulering av private barnehager (2019)
Kommersielle skoler i Norge

Konkurranseutsatte sykehjem i Norge
Alle pengene til barna?
NHO på ville veier?

Rapporter

Hva bør vi lære av Sverige? (2019)
Veien til profittfri velferd (2019)
Lærdommer fra Skottlands solidariske helsevesen

Pamfletter / bøker

Stans velferdsprofitørene på 1-2-3 (2017)
Profittfri velferd (2017)
Velferdsprofitørene (2015)

 

 



 

 

 

smartedit