Svar til NHO Service og Spekter om konkurranseutsetting av sykehjem

Les Linn Hernings andre innlegg i debatten om konkurranseutsetting av sykehjem i Karmøuy. Du finner også lenkene til innleggene til NHO Service og Spekter i denne artikkelen.

Av Linn Herning
På trykk i Haugesunds avis 27.06.2015

Etter mitt innlegg i debatten om konkurranseutsetting, «Ja eller nei til velferdsprofitører», har jeg pådratt meg svar fra direktører i både NHO Service og Spekter.

De beskylder meg for en ideologisk motstand mot private aktører. Det er noe upresist ettersom min kritikk retter seg mot de kommersielle selskapene som er ute etter privat profitt på offentlige tjenester (velferdsprofitører) og ikke private ideelle aktører.

Det er riktig at jeg ikke representerer et nøytralt ståsted. Men det gjør da virkelig ikke direktørene i NHO Service og Spekter heller. De kjemper for sine medlemmers interesser, altså for de kommersielle selskapene som ønsker å delta i den eventuelle anbudskonkurransen om å drive Storesund bu- og behandlingsheim. Jeg jobber i en organisasjon som er finansiert av fagbevegelsen. Min bok Velferdsprofitørene er basert på et politisk ståsted og en politisk analyse, men den inneholder også mengder av fakta og gjennomgang av forskning som ikke kan avfeies som ideologi.

Mens NHO Service og Spekter i debatten om kvalitet på konkurranseutsatte sykehjem viser til en konsulentrapport fra Oslo Economics, som både har blitt slaktet av forskere og er betalt av NHO Service, så henviser jeg i min bok til fire store forskningsprosjekter i Skandinavia de seneste årene. Det er forskjell på forskning og konsulentrapporter. Forskningen viser at det ikke er noe grunnlag for å si at konkurranseutsetting hever kvaliteten på tjenestene. Den sparsomme kvalitetsforskningen som finnes skiller gjerne mellom ulike former for kvalitet. Private skårer godt på såkalt prosesskvalitet, for eksempel korte beslutningslinjer, mens det offentlige skårer best på såkalt resultatkvalitet, for eksempel bemanning og kompetanse. Den forskingen som finnes tyder altså på at den faktiske kvaliteten for brukerne (resultatkvalitet) blir lavere med private aktører, mens arbeidsprosessene kan bli noe bedre.

En viktig svakhet i både forskningen og debatten er at man ikke skiller mellom ulike former for private aktører. Forskning på skoler i Sverige og sykehjem i USA tyder nemlig på at det er store forskjeller mellom private ideelle aktører og private kommersielle aktører, både når det kommer til bemanning, kompetanse og vilkår for de ansatte. De kommersielle aktørene er åpenbart interesserte i at disse forskjellene ikke kommer frem, noe innleggene fra begge de to direktørene bærer sterkt preg av.

Spekterdirektøren drar denne sammenblandingen svært langt når han ikke skiller mellom private sykehjem drevet på langsiktige avtaler og konkurranseutsatte sykehjem. Det er riktig at det fortsatt finnes ideelle sykehjem i Norge, men ingen av disse er drevet på anbud. Det finnes i dag ingen ideelle aktører som legger inn anbud på sykehjem. Det er derfor svært misvisende å trekke inn de ideelle sykehjemmene som er drevet på langsiktige kontrakter i en diskusjon som handler om anbud. Det er derimot riktig som Spekterdirektøren skriver at Os kommune vant en anbudsrunde, men det var under ganske spesielle forhold, der man tidligere hadde konkurranseutsatt 2. etasje av et kommunalt sykehjem. Jeg opprettholder derfor min påstand om at konkurranseutsetting av sykehjem vil bli en konkurranse mellom fire kommersielle selskaper: Aleris, Attendo og Unicare (medlemmer i NHO Service) eller Norlandia som er medlem i Spekter. Det er derfor god grunn til at NHO Service og Spekter arbeider for at kommuner skal konkurranseutsette sykehjem.

Både Spekter og NHO Service har tariffavtaler, men disse avtalene er betraktelig dårligere for de ansatte enn den kommunale tariffavtalen, særlig når det kommer til pensjon. Det er derfor godt grunnlag for å si at de ansatte vil tape store beløp dersom sykehjemmet konkurranseutsettes. I tillegg vil det trolig bli et noe dårligere tilbud til brukerne, en del penger vil forsvinne til privat profitt og kommunene må ta alt det byråkratiske arbeidet med å drive anbud og all risikoen for kontraktsbrudd eller selskapskonkurs. Av alle disse grunnene er konkurranseutsetting av sykehjem en svært dårlig ide.  

 

 

 

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


RSS For velferdsstaten

Pamfletten Profittfri velferd

En håndbok for folkevalgte, fagorganiserte og alle andre som ønsker å bidra til at vi prioriterer fellesskap foran profitt. Bestill pamfletten her.

Boka Velferdsprofitørene

Les kronikker, omtale og debatt om boka her. Boka kan bestilles hos Forlaget Manifest.

Notater

Kommersielle skoler i Norge
Lærdommer fra Skottlands solidariske helsevesen
Konkurranseutsatte sykehjem i Norge
Alle pengene til barna?
NHO på ville veier?

 

 

 



 

 

 

smartedit