Seks ting du bør vite om TISA/TTIP

Debatten om de to frihandelsavtalene TISA og TTIP har etter hvert tatt seg opp. Dersom avtalene blir virkeliggjort, vil de bidra til å sikre storselskapenes rettigheter enda sterkere enn eksisterende avtaler (som EØS og Verdens Handelsorganisasjon - WTO). Vi har laget en kort oversikt over de viktigste prinsippene i disse nye avtalene.

Av Helene Bank

For velferdsstaten har i flere tidligere anledninger omtalt de pågående forhandlingene om nye handels- og investeringsavtaler, blant annet i artiklene Høyrepolitikk for all framtid? og Voksende mobilisering mot antidemokratiske handelsavtaler. De to mest sentrale avtalene for Norges del er tjenesteavtalen TISA (Trade in Services Agreement), som nå 51 land forhandler utenfor WTOs rammeverk, og TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership) som forhandles mellom EU og USA. TTIP kan få innvirkninger i Norge gjennom både TISA og EØS.

1) Forhandlingene foregår i hemmelighet

Det første du bør vite om disse avtalene er at forhandlingene foregår i hemmelighet. Derfor er det fortsatt mye som er usikkert rundt innholdet. Det er et demokratisk problem i seg selv. Likevel vet vi en del ut fra hva som er sagt og hva som er lekket av informasjon. Setter vi puslespillet sammen, ser det slik ut.

2) TISA bygger på WTOs tjenesteavtale GATS

Det andre du bør vite, er at TISA bygger på GATS (General Agreement on Trade in Services), som er tjenesteavtalen i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Det har mye å si for en av de viktigste debattene om TISA, nemlig hvorvidt offentlige tjenester er unntatt i TISA. Det hevdes nemlig av Regjering, og Arbeiderpartiets nestor i Europabevegelsen, Svein Roald Hansen, at offentlige tjenester er unntatt i TISA. Det vises da til et unntak i GATS som er formulert slik:

GATS dekker ikke "tjenester som innebærer å utøve offentlig myndighet". På engelsk: services "provided in the exercise of governmental authority". (Art. I.3.b)

Men unntaket er avgrenset slik:
Den "utøvelse av offentlig myndighet" som GATS ikke kan gripe inn mot er "enhver tjeneste som verken tilbys på kommersiell basis eller i konkurranse med en eller flere tjenestetilbydere". (Art I.3.c)

På så godt som alle velferdsområder i Norge, finnes det private tilbydere som konkurrerer med de offentlige. Da kan de altså komme inn under GATS sitt regelverk i alle fall. Denne siste klausulen, som altså er helt sentral i debatten om hvorvidt offentlige tjenester er unntatt i GATS, har imidlertid ennå ikke vært prøvd i WTOs tvisteløsning. Dermed vet vi egentlig ikke helt nøyaktig hvor grensene vil bli trukket. Ingen kan med andre ord gi noen klare garantier, men det er god grunn til å være føre var.

Regjeringen og Svein Roald Hansen har også sagt at reglene i TISA ikke vil bli mer omfattende (verre) enn det vi har forpliktet oss til under EØS og WTO. Men de nye avtalene inneholder fire viktige prinsipper som går lengre enn dagens internasjonale regelverk.

Disse nye klausulene er designet for å sikre økt avregulering av markedene og økt markedsadgang for storselskapene. Altså er poenget å gå lengre enn dagens regelverk. EØS-spesialist Dag Seierstad har beskrevet denne utviklingen fra WTOs tjenesteavtale (GATS) til TISA.

I forhold til tidligere avtaler innfører TISA tre nye prinsipper: Frys, skralle og negativ listing. De utgjør en alvorlig trussel mot demokratiet og fremtidige folkevalgtes mulighet til å utvikle og utforme offentlige tjenester. TTIP bringer inn et fjerde prinsipp. Utgangspunktet er at mellomstatlige forhold er en sak mellom regjeringer, men nå foreslås det at investorer skal få rett til å saksøke stater direkte. Dette har antidemokratiske konsekvenser. Videre tyder mye på at det også foreslås en klausul i begge avtaler, kalt paraplyklausul, som gjør at de to avtalene juridisk vil kunne brukes samlet av storselskapene.

3) Enveiskjøring mot markedsadgang (skralle- og frys-klausulene)

De såkalte skralle- og frys-klausulene er nye i TISA, og binder land til masten med det regelverket som til enhver tid gir best markedsadgang. «Frys» betyr at vi ikke kan endre dagens regler i retning mindre kommersialisering. «Skralle» betyr at vi kan godt endre dagens regler til mer markedsretting, men vi kan ikke endre regler i retning av mindre markedsretting. For eksempel kan en blåblå regjering enkelt gjennomføre et privatskolefrislipp, men det vil ikke være mulig for en senere regjering å stramme inn regelverket for privatskoler. Avregulering kan altså skje gjennom nasjonale lover, men regjeringen trenger ikke lenger aktivt å binde en slik markedsrettingen i de internasjonale avtalene. Dette kan også komme til å gjelde selv om regjeringen i utgangspunktet eksempelvis har unntatt grunnskoler fra liberalisering under forhandlingene.

4) Det som ikke er unntatt, er avregulert (negativ listing).

Såkalt «negativ listing» er også en nyskapning i TISA. GATS baserer seg på «positiv listing», det vil si at regjeringer bare lister opp hvilke sektorer de ønsker underlagt regelverket. I TISA er det omvendt. Der lister regjeringer opp hvilke regler de vil beholde for å regulere markedet. Alt annet slippes løst. Det som er glemt er tapt. Den blåblå regjeringen har lagt Norges tilbud om avregulering i TISA ut på hjemmesida. Men det er ikke det som er viktig. Det som er viktig er unntakene. For alt som ikke er unntatt, vil automatisk falle inn under TISA-avtalen, og dermed blir underlagt internasjonal markedskonkurranse og fri etableringsrett for investorer.

5) Storselskapene får rett til erstatning for politikk som hindrer profitt (investor/stat-tvisteløsning)

Investor/stat-tvisteløsning (ISDS) er en ordning som antakelig ikke finnes i TISA, men som er en del av forhandlingene i TTIP. Denne mekanismen kan bare brukes av utenlandske investorer mot regjeringer. Det er et privatisert domstolsystem, der forhandlinger, vedtak og forlik skjer i hemmelighet. I et land som er bundet til en avtale med investor/stat-tvisteløsning, vil regjeringen kunne bli saksøkt og måtte betale erstatning til et selskap hvis den eksempelvis innfører reguleringer på områder som miljø, arbeidsmiljø, helse eller utdanningsområdet. Dette kan skje hvis en utenlandsk investor kan påvise at slike reguleringer kan redusere framtidig profitt. Konsekvensene av dette er gitt i eksemplene illustrert Den norske utgaven av avisa Le Monde Diplomatique har i artikkelen Urettens diplomati gitt gode eksempler på hvilke konsekvenser dette kan gi.

6) Gjelder det én avtale, så gjelder det alle (paraplyklausul)

En paraplyklausul betyr at regler i en avtale også gjelder i andre avtaler, for eksempel at investor/stat-tvisteløsningen i TTIP også kan brukes inn mot TISA. Ifølge den interdepartementale rapporten om konsekvenser av EU/USA-avtalen (TTIP), som regjeringen har utarbeidet, virker det som om både TISA og TTIP kan ha en slik klausul. Dermed kan Norges deltakelse i TISA, kombinert med at vi eventuelt aksepterer TTIP-standarder som EØS-relevante, medføre at vi får investor/stat-tvisteløsningen med på kjøpet i TISA.

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


RSS For velferdsstaten

Boka Velferdsprofitørene

Les kronikker, omtale og debatt om boka her. Boka kan bestilles hos Forlaget Manifest.

Ta tjenestene tilbake

Se våre ressurssider om hvordan kommune og stat kan ta tjenestene tilbake.

Notater

Kommersielle skoler i Norge
Lærdommer fra Skottlands solidariske helsevesen
Konkurranseutsatte sykehjem i Norge
Alle pengene til barna?
NHO på ville veier?

Skriftserie

Mål - eller mening?
Ta tjenestene tilbake
Private sugerør i fellesskapets kasser
Når tall blir politikk

Alle heftene kan bestilles gratis her.

 

 



 

 

 

smartedit