Lovendring vil øke prisen på kommunale tjenester

Regjeringens nye forslag om endring av Lov om interkommunale selskaper (IKS) begrunnes med tilpasning til EØS-reglene om ulovlig statsstøtte. KS, LO, Fagforbundet, samt flere kommuner og fylkeskommuner, avviser lovendringen og ber om bedre konsekvensutredning.

Av Helene Bank

Regjeringens nye forslag om endring av Lov om interkommunale selskaper (IKS) begrunnes med tilpasning til EØS-reglene om ulovlig statsstøtte. De blåblå foreslår å lage en ny selskapsform med begrenset ansvar for styremedlemmene og at IKS-er dermed også skal kunne gå konkurs. EØS-begrunnelsen er et skinnargument, som flere høringsinstanser avviser. KS, LO, Fagforbundet, samt flere kommuner og fylkeskommuner, avviser lovendringen og ber om bedre konsekvensutredning.

Fagforbundet uttrykker i sin høringsuttalelse at IKS er en selskapsform som er nyttig for kommunene og bør videreføres som den er i dag, med et ubegrenset ansvar for deltakende kommuner. For å tilfredsstille regjeringens formål om EØS-tilpasning, kan loven legge begrensninger på IKS-enes virksomhet, slik at de kun brukes til kommunale oppgaver. På områder der kommunen vil drive næringsvirksomhet bør aktiviteten organiseres på annen måte. Dette har mange av de andre sentrale aktører, inkludert KS, KS-bedrift, LO og mange kommuner også poengtert.

Forslaget er ikke konsekvensutredet med tanke på økte kostnader for kommunene, innbyggerne og lokalt næringsliv, noe mange kritiserer i sine høringssvar. Kostnadene med opptak av nye lån, økte renteutgifter, binding av kommunal kapital i selskapene, er ikke utredet. Det er heller ikke problemet med økt byråkrati for kommunene når de skal garantere for nye lån. Det vises også til at det allerede er et offentlig utredningsarbeid på gang om revisjon av Kommuneloven, og at Lov om interkommunale selskaper bør ses i sammenheng med dette arbeidet. Selv Høyre-kommunen Sandefjord mener at forslaget er for dårlig belyst og bør utsettes.

Norsk vann kritiserer forslaget med at «De foreslåtte endringene vil få som konsekvens at selskaper på selvkostområdet, som vann- og avløpsselskapene, får dårligere lånevilkår. Det vil føre til økt gebyr for innbyggerne og næringslivet i de kommunene som har organisert vann- og avløpstjenesten i interkommunale selskap. Dersom selskapene, for å hindre økte lånekostnader, skal gå vegen om kommunale garantier for hvert låneopptak, gir det økte administrative kostnader og økt usikkerhet for gjennomføring av investeringsbudsjetter. Forutsigbarhet for langsiktige investeringer er særlig viktig ut fra behovet for tilpasning til klimaendringene, som vil prege investeringsbehovet på vann- og avløpsområdet fremover.»

Et av regjeringens argumenter for reformen er at kommunenes bruk av interkommunale selskap er udemokratisk. I de fleste av sine pågående reformer bruker regjeringen ønsket om stordriftsfordeler som et viktig argument. På områder der interkommunalt samarbeid gjennom IKS-er nettopp utnytter slike stordriftsfordeler, legger imidlertid regjeringen nå hindringer i veien. Kan det være vikarierende motiver som ligger bak?

Som LO skriver er IKS «ofte en hensiktsmessig måte å samarbeide om offentlige tjenester, for å utnytte stordriftsfordeler i enkelte typer tjenesteproduksjon og få et fornuftig omfang på aktiviteten. Forslaget vil legge en kostnadskomponent på kommunalt samarbeid som slik vil bli behandlet annerledes enn om en kommune løser oppgaven alene. Det vil medføre dyrere tjenester for innbyggerne og mer byråkrati». Norsk vann viser i sin uttalelse til at «Det fremstår som uhensiktsmessig å endre rammebetingelsene for kommuner som har valgt å løse disse tjenestene i fellesskap, med den konsekvens at kommunene enten må øke gebyrene til husstandene, flytte tjenestene tilbake til hver enkelt kommune eller innhente garanti fra hver enkelt kommune per låneopptak.»

Når denne regjeringen nå legger opp til å endre loven om interkommunale selskap til å bli enda mer uavhengige, hindre stordriftsfordeler ved kommunalt samarbeid, og øke byråkratiet er det noe som skurrer. Med mindre Regjeringens egentlige mål er å privatisere, kommersialisere og konkurranseutsette alle deler av kommunal drift som kan skilles ut. Det er nok her vi skal lete etter begrunnelsen for lovendringen. Som LO skriver: «Forslaget reflekterer et syn på offentlig tjenesteproduksjon, som en arena for konkurranse mellom offentlige og private aktører. Det sies i høringsnotatet at det er et mål å sikre mest mulig like konkurransevilkår mellom offentlige og private aktører i markedet. Mange andre rammevilkår er til ugunst for fellesskapet og ansatte ved konkurranse på det kommunale tjenesteområdet. Det dreier seg om dårligere pensjons- og tariffavtaler, bl.a. for lavtlønte kvinnegrupper ved konkurranseutsetting, økt risiko for sosial dumping og redusert skatteinngang.»

Saken er ikke behandlet i Stortinget, og den er ikke ferdig behandlet i regjeringen. Det er derfor lov å håpe at politikerne for eksempel vil følge KS sin anbefaling. KS er «ikke enig i at departementets primære forslag om å innføre begrenset økonomisk ansvar IKS er den mest hensiktsmessige løsningen. KS ber departementet vurdere nærmere om ikke det er en bedre løsning å reservere IKS-formen for virksomheter som er av ikke-økonomisk karakter.»

 

Tips andre om artikkelen

Send til flere mottakere med komma mellom adressene


Pamflett: Velferd uten profitt

 

En håndbok som gir argumenter mot privat profitt på felles velferd og kunnskap om de ulike sektorene. Bestill pamfletten her.

 Rapport: Veien profittfri til velferd

Rapporten viser fem norske byers erfaringer med veien mot profittfri velferd. Les mer, last ned og bestill her.

Rapport: Hva bør vi lære av Sverige?

  Rapporten tar for seg Sveriges erfaring med kommersiell velferd og markedsretting. Les mer, last ned og bestill her.

For velferdsstatens podkast

Få med deg de siste episodene av For velferdsstatens podkast. Du finner den på Itunes, Spotify og SoundCloud

 



 

 

 

smartedit